Slik kan korona endre boligene våre: – Det er ikke to streker under noen svar lenger

En som har skrevet mye om miljøgevinsten ved urban fortetning og å bygge høyhus ved byenes knutepunkt er Rolf Bohne, professor ved NTNU.
– Det blir sagt at høyhus er miljøvennlige, men stemmer det egentlig? Og hvorfor?
– Ikke for enhver pris, det er flere faktorer som spiller inn, sier Rolf Bohne. Han peker på alt fra krav til konstruksjoner og bygningsmaterialer, til byplanleggingen forøvrig.
– Miljøtanken er at du med høyhus får flere folk og tjenester på mindre arealer, og at du får mindre transport til og fra om huset ligger i nærheten av folks knutepunkter som jobb, butikker, servicekontorer og liknende.

Rolf André Bohne, professor ved NTNU i Trondheim.

Les også: Lykkelig i høyden: – Jeg digger å bo i høyblokk

Urbant forbilde

Den franske matematikeren og arkitekten Serge Salat, som ga ut boka «Cities and Forms», har sett på byer i både Asia, Europa og USA og hevder, i følge Rolf Bohne, med bravur og et lite smil om munnen, at Paris er verdens mest miljøvennlige by, nettopp fordi folk bor trangt og tett.
– Det sentrale Paris ble bygget før man fikk elektrisitet og forbrenningsmotorer (biler), så husene er bygget på en slik måte at du utnytter dagslyset, og kan åpne vinduene på en grei måte for å få luft i huset ditt, og så nært butikker og servicesteder at du kan bevege deg til fots til alt du trenger. De endte opp med bygårder på maks 7-8 etasjer, med butikker og servicetilbud på bakkenivå, det vet alle som har vært i Paris, forteller Bohne.
Om vi snakker miljø er det viktigste å få flere mennesker inn på mindre områder, påpeker han.
– Å minske transport er det som rettferdiggjør å bygge høyt. Men, at vi kommer til å bygge så fryktelig høyt i Norge, tviler jeg likevel på, sier Rolf Bohne.

Les også: Høyhus som strekker seg til himmels. Eller helvete

Høyt og smart

Han understreker at da er høyden på husene er avhengig av hvor store leiligheter vi vil ha. Vil du ha en leilighet på 100 kvadratmeter må du bygge høyere enn om du er fornøyd med å bo på 50 kvadrat.
– Så det er gode argumenter for at folk i Oslo i framtiden må være forberedt på betale mer for en mindre leilighet i et hus på rundt 30 etasjer?
– Ja, men nå uttaler jeg meg kun utfra et miljøperspektiv. Og jeg ville nok lagt målet på rundt 15-20 etasjer sentralt i Oslo, noe lavere mindre sentralt og i andre byer i Norge.
– Bør det ikke heller være dyrere å bo utenfor byen da, om man er en miljøversting med diger kåk på landet?
– Ja, og da er vi inne på en interessant diskusjon. Hvorfor skal for eksempel folk i byen sponse de som kjøper billig tomt på landet for å ha stor bolig og forurenser ved å pendle til og fra jobb? Skal samfunnet være nødt til å bygge en veier og kollektivtilbud for dem? Du må kreve ganske mye i bompenger og billetter før det lønner seg for samfunnet. Miljømessig er dette langt fra optimalt.

Tenker nytt

Om det å bo tett har vært begrunnet med miljøhensyn, har det dukket opp et utfordrende motargument: Covid-19.
–  Ja, vi diskuterer nå at i et sånt pandemiscenario kan vi da bo for tett? Og det vi vet om pandemier foreløpig tyder på at det er et argument som går imot å bo veldig tett. Samtidig ønsker vi ikke at mange i en pandemi skal reise kollektivt samtidig. Hva svaret blir, det vet vi ikke enda.
– Skal vi tro på ekspertene er det ikke den siste pandemiene vi ser heller?
– Nei, nå har ekspertene advart mot pandemier i 30 år og før har vi klart å slå dem ned. Det klarte vi ikke nå.
– Koronaen har kastet om på alt?
– Ja, spørsmålet er ikke om, men når de kommer. Mange diskuterer også hva det betyr for kontorløsninger. Skal vi fortsatt ha åpne landskap eller gå tilbake til cellekontorer? Hjemmekontor? Og så videre. Så det er ikke to streker under noe svar lenger, sier Rolf Bohne.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen