Slik beskriver ungdommene hverdagen sin

De føler seg nedlesset i skolearbeid. Savner venner. Har negative tanker. Mister skolelysten. Trenger hjelp til å strukturere dagen sin, men føler seg oversett.

– Myndighetene har gjort en altfor liten innsats med å nå ut til ungdommen. Dette forklarer hvorfor stadig flere ungdommer har begynt å bryte reglene for blant annet samvær utenfor hjemmet.

– I ukesvis har søkelyset vært rettet mot hjemmekontor og småbarnsfamilier. Hvordan ungdommene skal leve sine liv har fått lite eller ingen oppmerksomhet, sier Tehrim Ahmed, leder av Stolte jenter, en frivillig organisasjon som primært retter seg mot minoritetsjenter i Oslo. 

Det er en oppfatning generalsekretær i «Ungdom og Fritid - landsforeningen for frtidsklubber og ungdomshus», André Ruud, deler:

– Under pressekonferansen mandag løftet helseminister Bent Høie for første gang fram ungdommens unike situasjon under koronakrisen, blant annet ved å snakke om hvordan de lever i nuet og at hvert år i ungdomstiden er helt unikt og ikke er noe du får tilbake. Det legger noen klare forpliktelser til hvordan vi som samfunn ivaretar denne gruppas behov, sier André Ruud, som representerer 630 fritidsklubber og ungdomshus med tilsammen 2.500 ungdomsarbeidere og 100.000 ungdommer.

Les også: Skole, helsetjenester og måten vi bor på: Slik tror ekspertene at koronakrisen vil påvirke oss (+)

Mangler plass og utstyr

André Ruud har vært i kontakt med flere medlemsklubber og styremeldemmer som sitter med førstehånds kunnskap om hvordan ungdommene opplever situasjonen under koronakrisen.

Sammen med jevnlig medlemsdialog gjennom hele perioden, gir dette et ganske klart bilde av status:

* Ungdom savner vennene sine, og ikke minst fritidsklubber og øvrig fritidstilbud. Spesielt i byene og områder med lavinntekt der ungdommene bor trangt, er savnet etter møteplasser stort. 

* Flere ungdommer mangler vanlig dititalt utstyr som PCer, gamingutstyr og effektivt internett. I familier med små leiligheter og flere barn må bruken av en arbeidspult gå på omgang. Det er ikke rom nok til at alle kan gjøre det de trenger i fred og ro.

Tehrim Ahmed i Stolte jenter har snakket med både gutter og jenter i aldersgruppene 13-15 og 16-18 år og latt dem få beskrive sin egen situasjon. I tillegg har hun tett kontakt med Bydelsmødrene; et nettverk av kvinner med minoritetsbakgrunn som jobber for eget lokalsamfunn. Hun forteller:

* Både gutter og jenter forteller at de synes det er kjedelig å sitte hjemme og at de sliter med dårlig motivasjon. De savner skolen og føler de har lite struktur på dagen sin. Mange sier de ikke får den hjelpen de trenger hverken fra foreldre eller læreren. 

Les også: Hvem skal ta regningen for koronakrisen?: Økonomer foreslår ny koronaskatt (+) 

Føler læreren stiller for høye krav

* Særlig jenter på videregående skoler føler at lærerne forventer at de skal «klare seg perfekt faglig», samtidig som de ikke får snakke med læreren når de trenger det. De opplever ikke at alle lærerne følger godt nok opp. Mange gir flere oppgaver enn det som kan løses på en skoletime. De føler at de bombarderes med vurderinger. 

* Ungdommene vet at de skal holde seg hjemme for å hindre smitte, men føler at det har vært lite snakk om hvordan de har det, hvordan de kan strukturere hverdagen sin og hvordan de kan motivere seg selv.  

*Mange er bekymret og har negative tanker. De tenker på utsatte familiemedlemmer og bekymrer seg for fremtiden. Andre bekymrer seg også for sin fysiske helse ettersom de ikke kan gå ut og trene.

– Jeg tror at det har vært en generell holdning om at ungdom forstår og får med seg ting, men det er veldig lite informasjon som har vært tilpasset dem. Det har vært svært lite fokus på hvordan ungdom har det, hva de kan gjøre hjemme og hvem de kan ta kontakt med hvis de har det vanskelig, sier Tehrim Ahmed i Stolte jenter.

Ber om flere møteplasser

Hun mener det er svært problematisk at mange føler de må prestere like bra som om de var på skolen, samtidig som de ikke får den hjelpen de trenger:

– Det er ikke alle ungdom som kommer fra ressurssterke familier og som har foreldre som kan hjelpe dem med skolearbeid hjemme. Mange bor trangt og har flere søsken, påpeker Ahmed.

Generalsekretær André Ruud i Ungdom og Fritid viser til at tall fra Ungdata viser at kun halvparten av alle ungdommer er fornøyd med sosiale møteplasser tilpasset deres aldersgruppe. I SSBs tidsbruksundersøkelse sier hver tredje ungdom at de ønsker å være mer sosiale.

Andre Ruud er generalsekretær i Ungdom og Fritid.
Foto: Ungdom og Fritid

Foto: Ungdom og Fritid

– Dette misforholdet forsterkes betraktelig i den situasjonen vi nå står oppe i. Det er da viktig at det tilrettelegges for gode digitale møteplasser og etter hvert tilpassede fysiske møteplasser. Det krever ny digital kompetanse og flere ressurser for å jobbe i mindre grupper, sier André Ruud.

For abonnenter: Våre beste artikler om korona

Tydelige forventninger

Han har følgende «kravliste» til ansvarlige myndigheters tiltak rettet mot ungdom i tiden framover:

Tydeligere forventninger til kommunene om å styrke det digitale og oppsøkende ungdomsarbeidet i tillegg til tverrfaglig arbeid rettet mot sårbare ungdommer. 

Ungdom og Fritid vil også ha på plass økonomiske midler for å styrke kompetanse og utstyret i fritidsklubbene for å kunne drive et digitalt ungdomsarbeid.

– I tillegg mener jeg det er utrolig viktig at at det gis midler til låneutstyr til ungdom som ikke har sdet selv og heller ikke har råd til å kjøpe dette. Slik det er nå skaper det unødig store sosiale forskjeller, understreker generalsekretær André Ruud.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Trenger retningslinjer

Videre mener han det bør lages retningslinjer for hvordan ungdomsarbeidet og fritidsklubbene kan starte opp igjen med mindre grupper.

– Erfaring viser at klubbene ofte er de som når de mest sårbare ungdommene. Med en belastet kommuneøkonomi er det viktig at man nå setter inn nasjonale midler til å drive godt ungdomsarbeid, påpeker André Ruud i Ungdom og Fritid.