Nyheter

Skrek seg til nytt museum

Da Edvard Munch malte «Skrik» i 1893, kunne han se rett ned på tomten hvor dagens Munch-museum reiser seg.

Bilde 1 av 0

Edvard Munch laget visstnok bildet etter en angstfylt naturopplevelse på Ekeberg i 1892.

Dagbok

«Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned – Jeg følte som et pust av vemod – Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden – så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by – Mine venner gik videre – jeg sto der skjelvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen», skrev Munch i sin dagbok datert 22. januar 1892.

Lite visste maleren, der han gikk oppe på Ekeberg og fikk en visjon for et av de meste berømte malerier i verden, at det 78 år etter hans død skulle åpnes et nytt museum i hans navn.

Daglig er rundt 160 arbeidere i full gang med det store puslespillet det er å skape et trygt og varig hjem for Munchs verker.

Dagsavisen ble med på en rundtur i det nye bygget med direktør i kultur- og idrettsbygg Oslo KF, Eli Grimsby, og byrådssekretær i byrådsavdeling for næring og eierskap, Zaineb Al-Samarai (Ap). Bygget skal ferdigstilles i 2019 og åpner for publikum i 2020.

300 trappetrinn

Vi startet på bunn og gikk de 300 trinnene i trappene opp til toppen av bygget, hvor det blir restaurant og uteområder med 360 graders utsyn over Oslo – 13 etasjer og 57,5 meter over bakken.

– Faktisk går det like dypt under bakken som opp i luften. Pelene som støtter opp bunnplaten måtte bores dypt ned i grunnen gjennom vann, sand, teglstein, sagflis og leire før de kunne forankres til fast fjell, sier Grimsby.

52 av de 311 pelene som bærer det nye Munchmuseet er skråpeler (fundamentet Munch-museet står på, journ.anm.), hvorav de lengste er 65 meter lange.

– Da den jobben pågikk, lurte folk på hvorfor det ikke skjedde noe selv om vi arbeidet der. Vi brukte ett år på grunnarbeidene. Men da vi fikk opp glideforskalingen (en type forskaling ved betongstøping, journ.anm.), reiste bygget seg på 30 dager, sier Grimsby.

I inngangsetasjen blir det foajé, kafé og en kinosal midt i lokalet.

Etasje for etasje går vi oppover det nye Munchmuseet.

– Her kommer den største salen for Munchs malerier. Den er på hele 1.180 kvadratmeter og har det samme utstillingsarealet som på hele det gamle museet, sier Al-Samarai.

Totalt blir det 4.500 kvadratmeter med utstillingsareal i det nye museet. Dette skal huse kunstnerens 28.000 kunstverk. I tillegg skal det inneholde Stenersens, Amaldus Nielsens og Ravensbergs samlinger, og vil ha kapasitet til å ta imot større internasjonale utstillinger.

Heis og rulletrapper

13 etasjer senere, og med en puls på minst 130, er vi endelig på toppen av bygget og kan skue utover Oslo i alle retninger.

– Godt det blir heis og rulletrapper her senere, sier byrådssekretær og tidligere fotballspiller Al-Samarai og puster ut i en liten pause mellom etasjene.

16 svære rulletrapper, åtte hver vei, ble heist på plass før bygget var tett, og en glassheis vil ta deg fra 1. etasje og helt opp når bygget er ferdig.

– Det er litt deilig å stå her og se ned på Operaen, ler Grimsby.

400 tonn med glass

Bygget, eller tårnet, fungerer som kombinert museums- og publikumstårn og er delt i to med en statisk og en dynamisk del. Den statiske delen er der kunstverkene skal oppbevares og vil romme blant annet utstillingssaler. Den dynamiske delen av tårnet strekker seg i hele byggets høyde og gir et vertikalt offentlig rom for publikum med utsyn langt utover byens grenser

Hengende langs fasaden, nesten 60 meter over bakken, henger gutta som har Oslos luftigste arbeidsplass. 400 tonn med glassplater skal på plass – uten at det kommer så mye som en ripe i glasset.

– Totalt skal det monteres rundt 200 glassflater i miradoren (den karakteristiske knekken i de øverste etasjene, journ.anm.), de største tre meter brede og 4,5 meter høye – til sammen 5.000 kvadratmeter. De største glassflatene veier rett oppunder ett tonn, forklarer Grimsby.

Et annet karakteristisk trekk ved Munch-museet, er de bølgende sinuspanelene. De har ulik perforering, og varierer mellom å være rundt 20 prosent, 40 prosent og 60 prosent gjennomhullet. Aluminiumsplatene er en arkitektonisk hentydning til krusningene på fjorden nedenunder, sier Grimsby.

Forskjellige rom

Munchs malerier er av varierte størrelser, og derfor er ingen etasjer heller helt like.

– Høyden på etasjene har blitt tilpasset etter hvor de enkelte kunstverkene skal henge, sier Grimsby og peker på en høy og bred sprekk i den ene veggen.

– Den er der for at vi skal få inn de aller største maleriene. Den vil bli murt igjen når de er på plass, sier hun.

Når siste arbeider forlater bygget og Munch-museet tar over, vil det være nedlagt over en million arbeidstimer for å få bygget ferdig.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

Lærlinger

– Det som er litt morsomt, og som vi har lagt stor vekt på, er at alle entreprenørene skal ha lærlinger i arbeid. Faktisk er det minst én som tok fagbrevet sitt her. Tenk hvor morsomt det er å kunne fortelle at man har vært med på å bygge Munch-museet, sier Al-Samarai.

Mer fra Dagsavisen