Skolehelsetjenesten mindre tilgjengelig for elevene enn før korona ved to av tre skoler

– Helseminister Bent Høie har flere ganger oppfordret kommunene til å få helsesykepleierne tilbake på jobb i skolehelsetjenesten der barn og unge sårt trenger deres tilstedeværelse. Når det åpenbart ikke skjer i tilstrekkelig grad er tida inne for at helseministeren kommer med et klart pålegg til kommunene om at helsesykepleierne skal tilbake i ordinære jobb, sier en uvanlig tydelig Thale Skybak, seksjonsleder for Norges-programmet i Redd Barna.

[ Langer ut mot skolebyråden etter skolehelsetjeneste-kutt ]

– Barn vi snakker med i skolen sier at de ikke vet hvem som er skolens helsesykepleier eller hvor skolehelsetjenesten holder til. De forteller også at de ofte møter en stengt dør, sier Skybak.

[ Her kutter de åtte stillinger i skolehelsetjenesten ]

Hun mener det nå er avgjørende at helseminister Bent Høie gir kommunene en tydelig marsjordre i løpet av kort tid:

– Da vet kommunene hva de har å forholde seg til sånn at de kan få helsesykepleierne tilbake på jobb før høstens skolestart. Vi har vært svært bekymret for skolehelsetjenesten i flere år. Frykten er at koronaen har svekket et allerede mangelfullt tilbud, sier Thale Skybak til Dagsavisen.

Mindre tilgjengelig enn før

For en uke siden kom den fjerde statusrapporten siden april om tjenestetilbudet til utsatte barn og unge under Covid-19 – pandemien fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Rapporten viser flere alarmerende funn:

* To av tre skolehelsetjenester er mindre tilgjengelig for elevene enn før 12. mars. Kun 32 prosent oppgir at de er like tilgjengelig (det vil si kontaktbare) som før koronautbruddet.

* I tillegg viser det seg at de ansatte i skolehelsetjenesten møter elevene ansikt til ansikt langt sjeldnere enn før. Dette gjelder både i grunnskolen, i videregående og ved helsestasjon for ungdom der kun ni prosent sier at de har like mange fysiske møter med ungdommene som før.

* Det positive er tross alt at det likevel er færre tjenester som rapporterer om «svært få møter» nå sammenlignet med
undersøkelsen i april.

[ Her planlegges en bekk som kan koste 100 millioner kroner (+) ]

– Enda trangere økonomi

I går skrev Dagsavisen at skolehelsetjenesten i bydel Søndre Nordstrand i Oslo må kutte åtte stillinger fordi de ikke har penger til å finansiere dem fra høsten av. Den 14. mai ble det sendt et bekymringsbrev undertegnet av 20 helsesykepleiere, barnefysioterapeuter, sykepleiere og en psykolog som jobber på ulike skoler i bydelen. Brevet var stilet til blant andre skolebyråd Inga Marte Thorkildsen og helse- og sosialutvalget i Oslo bystyre.

I brevet kommer de ansatte med en tydelig advarsel til politisk ledelse og sier rett ut at det forebyggende og helsefremmende arbeidet i Søndre Nordstrand «vil bli redusert til et uforsvarlig nivå – med store konsekvenser for framtida til barn og unge i bydelen».

Thale Skybak i Redd Barna mener saken er et resultat av en dårlig tilskuddsordning for skolehelsetjenesten i hele Norge.

Slik Dagsavisen har omtalt kan kommuner og bydeler søke Helsedirektoratet om statlige prosjektmidler til helsestasjon og skolehelsetjenesten. Problemet er bare at støtten er tidsbegrenset i tillegg til at det må søkes om midler fra år til år.

– Kommunene kommer til å ha enda trangere økonomi enn noen gang i tida framover. Desto viktigere er det at tjenestetilbudet til sårbare barn og unge finansieres på en forutsigbar måte, sier Skybak.

Hun forteller at Redd Barna, sammen med flere andre pressgrupper, den 12. september i fjor sendte brev til helseminister Bent Høie (H) der de blant annet ba om at finansieringsordningen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten utredes med tanke på endring.

Skal revideres

Det var et råd departementet tok til følge. I svarbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet kommer det blant annet fram at innretningen på tilskuddsordningen skal gjennomgås «for å sikre en bedre måloppnåelse». Ifølge helseministeren skal tilskuddsregelverket være revidert før nye tildelinger i 2021.

– Vi mener at disse pengene må gis som øremerkede midler for flere år av gangen, påpeker Thale Skybak, som mener det å sikre tilbudet til barn og unge må trumfe prinsippet om frie midler der kommunen selv bestemmer hva pengene skal brukes til.

– All erfaring viser at det svekker sjansen for at pengene faktisk kommer dit de skal, mener Thale Skybak.

I brevet til helseministeren ble det også tatt til orde for en bemanningsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt en opptrapping av antall studieplasser for helsesykepleiere. Så langt har Høie ikke gitt noen løfter i den retning, men har isteden vist til direktoratets anbefaling om «en ikke-bindende bemanningsnorm i en egen veileder.»