Skole med egen «kachott»

Se bildeserie over de gamle skolebygningene over

Da katedralskolen flytta over til Christiania på 1630-tallet, var skolesystemet vesentlig forandra. Nå skulle ikke lenger alle elevene bli prester. Stadig flere ble rekruttert blant sønner av embetsmenn og borgere, og skulle skoleres til studier i lignende retning. Det skal også ha blitt lagt mindre vekt på pugging og regelrytteri og mer på forståelse og pedagogikk, selv om disiplinen ble håndheva like strengt som før.

Også i Christiania fikk katedralskolen en sentral plassering, like ved Hellig trefoldighetskirke og byens torg, omtrent der Christiania Sparebank kom seinere. Men under den store bybrannen i 1686 ble skolen sprengt i lufta med vilje, i et forgjeves forsøk på å redde kirka og bebyggelsen rundt. De neste åra tilbrakte skolen blant annet i en tidligere apotekergård i Rådhusgata, beskrevet slik av Jan Berggrav i «Oslo Katedralskole, Schola Osloensis, gjennom 800 år»: «Det var falleferdig, taket var lekk, og kjelleren sto rett som det var full av vann.»

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Tre tiår seinere fikk skolen igjen egen bygning, Dronningens gate 15, bygd i 1710. Det var en stor murgård med innhegna hage/gårdsplass/skolegård, på tomta der hovedpostkontoret kom seinere. Ved innvielsen fikk inngangen denne inskripsjonen på latin: «Bygning for Gymnasiet og for Christiania skole, innviet 13. juli 1719 i nærvær av den opphøyede konge Fredrik IV likesom også av arveprinsen, kronprins Christian. Den er et vitnesbyrd, som til alle tider skal minnes, om kongelig edelt sinnelag og gavmildhet.»

Skolelokalene ble regna som Christianias mest representative, og fra 1814 måtte de avstås til Stortinget hvert tredje år. Den første høsten fikk skolen disponere lokaler i Mangelsgården i Storgata, men beliggenheten ble betrakta som svært perifer, så seinere leide skolen den såkalte Thomsegården i Tollbugata. Heller ikke her ble skolen lenge, fordi gården var så «trang og usunn» at det gikk ut over skolearbeidet.

LES OGSÅ: Christianias første hotell

I 1823 overtok staten gården i Dronningens gate på heltid, og katedralskolen fikk Treschowsgården i Tollbugata som erstatning. På loftet der lå «Kachotten» hvor elever som hadde gjort noe ureglementert, måtte sitte for å komme på bedre tanker. Flere skal ha benytta betenkningstiden til å begå graffiti på treverket. Kan hende var ikke forpleiningen så aller verst, skal vi tolke en av «piecene»: «Her sad jeg 9. Juni 1829 3 Timer paa Portvin, Kringler og Skonrok. N. V.» Initialene skal etter sigende ha stått for Nils Vogt.

LES OGSÅ: Christianias adventister var opptatt av sunne sjeler

Heller ikke Treschowgården var spesielt velegna for skolebruk, men skolen ble værende der helt til den fikk ny bygning i Akersgata 73a i 1869. Mot slutten av århundret var forholdene blitt for dårlige også her. Skoleledelsen klagde over små og uhygieniske klasserom, dårlig ventilasjon og mangel på spesialrom som sløyd- og gymnastikksal. Man savna også en festsal.

Tross vanskelige økonomiske tider og sterk konkurranse fra nyetablerte privatskoler ble det bestemt å bygge ny skole. Men nedgangstidene fortsatte og elevtallet sank så kraftig at rett etter århundreskiftet sto katedralskolen, Katta, i fare for å bli nedlagt. Bygningen i Ullevålsveien 31 ble innvia i 1902, under den verste krisa. To år seinere fikk skolen innvilga kommunal og statlig støtte som sikra fortsatt drift.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!