CIRKUSBYGNINGEN 1935: Cirkus Verdensteater overtok lokalene etter Circus Varieté i 1908 og ble landets mest innbringende kino. Etter hvert fikk kinoen et profesjonelt orkester som tilpassa musikken til handlinga i filmen. Bygningen ble revet i forbindelse med rådhusreguleringa.

Skandinavias første filmframvisning

Kristianias befolkning fikk oppleve levende bilder på lerret før noen andre i Skandinavia.

 

Skandinavias første filmframvisning fant sted 6. april 1896. Men allerede i januar samme år kunne Dagbladet fortelle at et kinetoskop, det vil si et titteskap med «levende bilder», var blitt forevist i Kristiania: «I Løbet af et Sekund farer 44 Fotografibilleder – tagne som Øjebliksfotografier Slag i Slag i det Teater, som tilhører Mr. Edisons Laboratorium – forbi vort Øje. De Par tusen Billeder, som med denne store Hast passerer, fremstiller en pantomimisk-gymnastisk Scene, hvor en Politibetjent er paa Jagt efter en Kineser. Alt i Bevægelse af Personer og Ting er saa livagtigt, at man maa klype sig selv i Armen for at faa afgjort, om dette er Natur eller Kunst. Tilslut kaster Kineseren Politimanden en Vaskebunke i Hodet, saa Fillerne fyker! ... Vi er saa nær som muligt indpaa det vidunderlige. Kinetoskopet er saaledes et Sidestykke til Fonografen. Denne gjengir, hva vi hører, – Kinetoskopet, hva vi ser.»

Et par måneder seinere kunne de tyske brødrene Max og Emil Skladanowsky introdusere sin oppfinnelse «bioskop» og vise levende bilder på lerret for første gang i Skandinavia. Begivenheten fant sted på Circus Varieté i Kristiania 6. april. Sigurd Evensmo forteller i «Det store tivoli; film og kino i Norge gjennom 70 år» at teknikken nå var blitt så forbedra at bildene kunne vises i full legemsstørrelse.

Det var ikke akkurat noen spillefilm som ble vist, snarere et 15 minutter langt varietéprogram bestående av blant annet «Bondedans», «Komisk Reck», sjonglering, akrobatikk og ikke minst «Mr. Delevare m sin boxende Kænguruh». Aftenposten rapporterte: «Den Flimren, som den uophørlige Vexlen af Billeder selvfølgelig bevirker, er noget forstyrrende for Synet, men ellers er Experimentet brilliant, og det lønnes da ogsaa efter Fortjeneste med stormende Bifald.»

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Kristianias første faste kino ble i 1904 innreda i andreetasjen til en nedlagt butikk i Stortingsgata 12. Kinoen het Kinematografteatret, men ble for enkelthets skyld kalt «Tolv’ern». Lokalet var langt og smalt, men hadde skrånende gulv og plass til 100 sittende og 20 stående publikummere. Evensmo forteller: «Riktignok ble det lite surstoff til deling på hundre mennesker, men så varte forestillingene heller ikke mer enn en halv time, og ingen rakk å besvime på denne tiden – om da ikke inntrykkene fra lerretet ble for sterke.»

Kinoframvisningene foregikk ved at en maskinist sveiva filmen fram mens en pianist skjult bak portierer sørga for lyden: «Med et øye på den flimrende filmen spilte hun eller han et potpurri av kjente og ukjente melodier til handlingen.» Og om musikken ikke alltid harmonerte med handlinga, så overdøva den i hvert fall bråket fra framviseren.

Det var ikke bare den gjengse Kristiania-borger som var nysgjerrige på den nye oppfinnelsen. Også kong Haakon 7 og dronning Maud lot seg lokke til kinematografen i Stortingsgata. Og innehaver Hugo Hermansen hadde forretningstalent nok til å utnytte situasjonen. Ved en anledning fikk han filma kongeparets atkomst og framkalte filmen umiddelbart og sendte den som siste post på programmet samme kveld. Både de kongelige og andre publikummere skal ha latt seg imponere.

Hermansen var visstnok heller ikke redd for å overdrive litt i reklameøyemed. Annonsetekstene hans ga inntrykk av at en rekke fyrstelige personer, blant andre «Enkekeiserinde Maria Feodorovna af Russland», frekventerte kinoen. Men ifølge Evensmo var det bare snakk om én spesialforestilling for kongeparet og deres utenlandske gjester.

Kinematografteatret fikk snart konkurranse av Theatre Amusant i Karl Johans gate 41, Bulls Kinematograf i Akersgata 16 og Fata-Morgana i Linaaes gate 1. I 1908 ble Cirkus Varietés lokaler omgjort til kino under navnet Cirkus Verdensteater, og i 1911 ble Fahlstrøms teaterlokale i Torggata til kinoen Admiral Palads, seinere Eldorado, byens første lydfilmkino. I 1914 var det blitt 26 kinoer i Kristiania.