Solli plass: Kristin Indreeide og Alek Wikli har vært Frogner rundt og spurt om de kunne hjelpe folk.

Sjekket hjelpsomheten i øst og vest

Hva gjør du om noen spør deg om du trenger hjelp til noe? Det ville Kristin og Alek finne ut av.

Oslo

Snøen ligger på fortauet. Gradestokken kryper et godt stykke under null. Folk haster lett forbi deg, på vei til eller fra et sted. Man er opptatt av sitt på Frogner. Da stanser en mann en annen på fortauet.

– Hei. Jeg bare lurte på om det er noe jeg kan hjelpe deg med?

– Eh. Hva mener du?

– Nei, jeg bare lurte på om det var noe du trengte hjelp til?

– Jeg kommer ikke på noe nå.

– Er det noe du kan hjelpe meg med da?

– Hva skulle det være?

– Nei, kanskje du har et sted jeg kan sove i natt?

– Ja, det kan vi fikse.

Omtrent sånn går samtalen for seg på Frogner denne uka. Alek Wikli går Frogner rundt og spør om han kan hjelpe folk. Eller om de kanskje kan hjelpe han.

Bakgrunn: Forlot leiligheten uten mat og penger for å vise hvor utrolig hyggelige fremmede er

Les også: Sluttet i jobben og satser alt på å gjøre Grünerløkka til verdens delingshovedstad

Fremmede

Wikli og kollega Kristin Indreeide har hver for seg gått opp til fremmede på Frogner hele uka og spurt om de kan hjelpe, eller få hjelp.

Wikli har allerede gjort det samme på Grünerløkka, med suksess. Men da var innvendingen fra enkelte at; «klart folk er hjelpsomme, dette er jo Løkka. Sånn er det ikke på Frogner». Vel, siden mandag har Wikli og Indreeide vært uten penger, mat og husly på beste vest. De har rett og slett spurt folk på Frogner om hjelp, og fått det. Men de har da jaggu også bidratt selv. Wikli har for eksempel isbadet på Tjuvholmen, vært flyttehjelp og organisert snekkerarbeid ved et arkitektkontor.

Kristin Indreeide er tidligere helikopterpilot, mens Wikli er tidligere soldat og diplomat. Han har sågar sluttet i jobben sin for å dele med andre på heltid.

– Hvor er de mest hjelpsomme og rause?

– Om jeg må si et sted, må det bli Frogner. Jeg opplever det i hvert fall sånn, sier Wikli.

Favrs startet på Grünerløkka og har nå drøyt 1.200 medlemmer som deler med hverandre og andre.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Deling

Trønderen Wikli holder til på Grünerløkka og står bak delingskonseptet. Målet er å bli både global og bærekraftig. Det handler ikke om å bytte, men om å dele.

Den du deler med gir ikke noe tilbake, men deler eller hjelper en annen. Det trenger ikke være noe stort og i mange tilfeller er det du deler ikke verdt så mye for deg, men kanskje for en annen? Dermed øker også verdien.

Forretningsmodellen er at større bedrifter skal betale for å bruke Favrs som del av sitt samfunnsansvar og være en katalysator for deling ved å belønne noen som deler mye med en kul gave eller unik opplevelse som gjør det ekstra morsomt å dele mye.

– Hvorfor skal det være greit å tjene penger på noe som ikke er bra, som forurensning, men ikke på noe som faktisk er bra? I framtida vil selskaper som ikke tar samfunnsansvar forsvinne. Hver gang du deler, bygger du opp tillit og «impact». Jo mer du deler og jo mer tillit du har, jo mer vil du få tilbake av det du trenger, sier Wikli som har sagt opp jobben og satser alt på Favrs.

Han har også en crowdfunding hos patreon.com.

– Jeg har sparepenger nok til livsopphold i seks måneder til, men etter det må jeg få penger fra et sted. Favrs skal på sikt tjene penger slik at vi kan ta ut lønn, men inntil vi gjør det håper jeg folk som liker Favrs og ønsker at vi skal lykkes vil støtte med noen kroner via crowdfunding, sier Wikli.

Bedre enn hjemme

Kristin Indreeide har nesten hatt det bedre enn hjemme. Kun en gang opplevde hun at det ble litt ubehagelig, og hun snakket med vel 80 mennesker.

– Det var en som sa: «tenk om jeg låser deg inne»? Jeg visste ikke helt om det var spøk, sier hun.

Natt til torsdag tilbrakte hun på et gjesterom i Gyldenløves gate.

– Ja, jeg har sovet ti timer i natt, og fått vasket håret med sjampo og balsam, forteller Indreeide.

Wikli derimot er ikke like uthvilt. Han ble invitert med på bursdagsfest og sov der. Ja, etter at nachspielet var ferdig, riktignok.

– Jeg har fått ny skjorte og undertøy, forteller han.

På Briskeby stakk Wikli hodet inn på et arkitektkontor. Trengte de hjelp mon tro? De var i beit for en ordentlig pult. Vips var bordbein på vei fra IKEA og to mann stilte opp og hjalp til med montering. Steffen Berge og Kenneth Hytten svarte på et innlegg i facebookgruppen til Favrs. Litt senere var de begge på plass på Briskeby.

– Det er klart vi må hjelpe, sier Hytten.

– Jeg er ikke så veldig handy av meg, så jeg spurte om noen andre kunne hjelpe, forklarer Wikli.

Senere på kvelden spør Wikli noen som bærer et flyttelass til en kassebil i Bygdøy allé, om det er noe han kan hjelpe dem med. Selvsagt, kan han det. Han legger også inn en forespørsel på Facebook og så er det fem stykker på vei. På minutter. Elisabeth som får hjelp er overveldet.

– Dette er helt fantastisk, sier hun.

Både Wikli og Indreeide har fått tak over hodet hver natt. Wikli forteller om to søstre han møtte på en kafé. Han trengte en matbit. De ringte mamma og fortalte at det ble en gjest til rundt middagsbordet. Wikli takket ja til middag i Gyldenløves gate. Han hilste på moren og fikk seg god middag. Men underveis synes han det var noe kjent med kvinnen som hadde åpnet sitt hjem. «Beklager», sa han, «men har ikke jeg sett deg før?».

– Så var det Bettan, Elisabeth Andreassen ler Wikli.

Hun likte Favrs så godt at hun skal holde konsert hjemme hos noen hos Favrs, fortsetter han.

Er du på Frogner i dag, kan det godt hende du også blir spurt.