Setter klima på timeplanen

Skoleelever må få mer kunnskap om klima og miljø, mener Oslo kommune, og etablerer ordning med «klimapiloter».

 

Noe av bakteppet for denne satsingen er:

* Nye læreplaner for skolen, med fokus på bærekraftig utvikling, som lar vente på seg.

* Lærebøker som omtaler den norske oljevirksomheten tilnærmet utelukkende i positive ordelag.

* Et klima- og miljøprosjekt rettet mot skolen, som ble avviklet av Miljødirektoratet, selv om det var en suksess.

Les også: Nei til klimaklokere elever

99 prosent fornøyde

– Vi skal gjøre en veldig viktig jobb, sier Hauk Are Fjeld, en av de fire som nå er blitt ansatt som klimapilot i Oslo kommune.

Fra mars skal han og de tre andre klimapilotene hver for seg reise rundt til ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo og holde «høyaktuelle klima- og miljøforedrag», for å «inspirere elever (og lærere) til klima- og miljøfaglig handling».

– Vi skal få elevene til å tenke kritisk og innse egen makt, slik at vi kan få løst det største problemet i vår tid, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV).

Denne nye måten å drive klima- og miljøundervisning på, er utviklet av Utdanningsetaten og Klimaetaten i Oslo kommune. Etatene har hentet erfaringer fra det nasjonale prosjektet «Miljøambassadørene», som Klima- og miljødepartementet etablerte i 2011. Fram til det ble avviklet fem år senere, ble mer enn 250.000 elever i ungdomsskoler og videregående skoler landet rundt informert om blant annet «klimasystemet, klimaendringer og -tilpasning». Ifølge Miljødirektoratet, som driftet prosjektet, var utrolige 99 prosent av dem som fikk høre dette foredraget, fornøyd eller svært fornøyd med det.

Like fullt fikk miljøambassadørene sparken. «Nå er det ikke mer penger til å fortsette tilbudet om gratis klimaforedrag med våre miljøambassadører. Vi er svært lei oss for dette», forklarte Miljødirektoratet på sine nettsider om bakgrunnen for dette.

– Ordningen med miljøambassadører burde ha blitt videreført, mener Lan Marie Nguyen Berg (MDG), byråd for miljø og samferdsel i Oslo.

Både hun og Thorkildsen har erfart hvor inspirert ungdom kan bli av å få informasjon om hvordan de selv kan bidra til å gjøre en klimainnsats.

De to byrådene peker også på elevenes behov for å få oppdatert og relevant informasjon om klima- og miljøutfordringene.

– Det er et stort potensial i å gjøre noe med læremidlene, mener Thorkildsen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

«Olje som noe positivt»

Det bekreftes av en masteroppgave fra 2016, av Espen Kummeneje. Her konstaterer han følgende om lærebøkene på VG1-trinnet:

* I samtlige samfunnsfagsbøker, med ett unntak, «er olje framstilt som noe positivt».

* «Det poengteres at (olje) er en ikke-fornybar ressurs, men ellers framstilles den som en utelukkende positiv ressurs som har gitt Norge den rikdommen landet har og muligheten til å etablere en velfungerende velferdsstat».

* Bare i én samfunnsfagbok presenteres en «konkurrerende forståelse av olje», ifølge Kummeneje. «Det største problemet med oljevirksomheten er at bruken av olje er hovedårsaken til global oppvarming», heter det der.

– Det er et paradoks at den offentlige diskursen og lærebøkene ikke gjør olje til et miljøspørsmål, men til et velferdsspørsmål, sier Elin Sæther, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Les også: Skal motivere til miljøomtanke

Ny klimaportal

Samtidig som klimapilotene legger ut på sine første skolebesøk i mars, skal det bli enklere for lærere i grunnskoler og videregående skoler over hele landet å undervise om klima og miljø. Det skjer ved at Oslo kommune åpner en portal som «samler kvalitetssikret undervisningsopplegg om klima og miljø» som er «tilpasset ikke bare kompetansemålene, men også er oppdatert på siste forskning på området».

Parallelt med det som nå skjer i Oslo kommune, jobber Utdanningsdirektoratet videre med nye læreplaner for grunnskolen og gjennomgående fag i videregående opplæring. De skal være klare fra skolestart høsten 2020.

– Bærekraftig utvikling er ett av tre tverrfaglige temaer som skal prioriteres i fagene der det er relevant, opplyser seniorrådgiver Linda Sørfjord i Utdanningsdirektoratet.

«Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov», heter det på Utdanningsdirektoratets nettsider.

– Hvorfor kan dere ikke bare vente på de nye læreplanene, byråd Thorkildsen?

– Det er fantastisk at bærekraftig utvikling blir en del av de nye læreplanene, men vi vil være i forkant av dem. Vi vil være i front. Det er det som kjennetegner Oslo.

Også det at Oslo i år er Europas miljøhovedstad, forplikter til handling, mener begge byrådene.

 

Klimapilotene

Ingrid Holtan Søbstad: Bachelor i biologi med marin retning, tilknyttet Nordic Ocean Watch, masterstudent i biovitenskap med marin retning ved UiO.

Ole Erik Lunder: Lærerutdannet fra NTNU med hovedfag i geografi, har studert klima og landbruk i Australia, masterstudent i agroøkonomi ved NMBU.

Hauk Are Fjeld: Bachelor i biologi, i ferd med å fullføre bachelor i statsvitenskap, driver eget firma innen formidling og filmproduksjon.

Emilie Hernes Vereide: Bachelorstudier fra København med studietid på Svalbard, masterstudent i marinbiologi ved UiO, hvor hun spesialiserer seg på det marine livet i Arktis.