Seks av ti lærere sier de har hatt daglig live-undervisning med sine elevene under korona

Det viser foreløpige resultater fra en spørreundersøkelse som SINTEF Digital har gjennomført blant lærere på ulike skoletrinn i perioden med hjemmeskole.

– Det ser ut til at barneskoleelevene både har fått mer varierte oppgaver enn eldre elever, og færre oppgaver som krever bruk av digitale verktøy enn elever på ungdomsskolen og på videregående, sier Siw Olsen Fjørtoft, forsker og prosjektleder for Monitor-undersøkelsen ved SINTEF.

Leste du denne? Jonas (16) sitter alene med lekser til halv sju om kvelden

I fjor ledet hun arbeidet med å kartlegging den digitale statusen i norske skoler og barnehager på oppdrag fra og i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Monitorundersøkelsen 2019 var den åttende i rekken.

Da hele Norge ble stengt ned fredag 13. mars, bestemte de samme forskerne seg for å se nærmere på lærernes praksis i ukene med hjemmeskole.

Ifølge Fjørtoft kan foreløpige resultater fra deres kartlegging tyde på at lærere har vurdert nytten av og behovet for å bruke digitale hjelpemidler ulikt ut fra barnas alder og skoletrinn. Dette mener hun kan ha vært viktig for ikke å forsterke forskjellene i skoletilbudet til elevene mer enn nødvendig.

Foto: SINTEF

Store forskjeller

– Mens alle elever i videregående skole har sin egen PC, vet vi at tilgangen til utstyr og dekningsgrad på PC og nettbrett varierer mellom skolene på de lavere alderstrinnene. I den grad disse elevene skulle jobbe online under hjemmeskolen, var de avhengig av å ha eget utstyr hjemme eller låne foreldrenes maskin.

– I en periode med hjemmekontor og kanskje eldre søsken med stort behov for å jobbe digitalt, kan det være at noen skoler bevisst har valgt ikke å fokusere så mye på digitalt oppmøte og skolearbeid blant de yngste, mener Siw Olsen Fjørtoft.

Hun sier det i fremtiden vil være viktig at også barneskoleelever får hver sin datamaskin fra skolen slik at de ikke er avhengig av å bruke privat utstyr for å kunne gjøre skolearbeid hjemme.

Foreløpige funn viser store forskjeller i hvordan lærere på ulike trinn har lagt opp skolearbeidet de siste ukene:

* Uavhengig av klassetrinn oppgir 65 prosent av alle lærerne i undersøkelsen at de har hatt live- eller direkteundervisning med elevene sine daglig eller omtrent hver gang de har time. Dette kan være alt fra en kort introduksjon med; «hei, dette skal vi gjøre i dag», til en halvtimes leksjon om frigjøringen av Norge.

* Kun seks prosent av lærerne (alle trinn) sier de aldri har hatt live-undervisning i denne perioden. Blant lærerne som oppgir å undervise på 1. - 4. trinn svarer over halvparten at de har hatt daglig live-undervisning med elevene.

* Hele 85 prosent av barneskolelærerne oppgir samtidig at de har gitt praktiske oppgaver som for eksempel ulike eksperimenter, matlaging o.l. Bare halvparten av ungdomsskolelærerne og en tredjedel av lærerne i videregående (henholdsvis 53 og 32 prosent) svarte det samme.

* Samtidig ser det ut til at lærerne på de laveste trinnene har vektlagt betydningen av skriveopplæring for de minste barna. Åtte av ti lærere i barneskolen oppgir å ha gitt oppgaver som krever at elevene skriver i arbeidshefte/arbeidsbok. Det er omtrent dobbelt så mange som på ungdomsskolen og i videregående skole der andelen var i underkant av 40 prosent.

Tre av fire bruker digitale læremidler

Forsker Siw Olsen Fjørtoft sier hovedinntrykket er at lærerne klarte overgangen til digital hjemmeskole på en god måte, samtidig som de fleste har jobbet mye og kanskje flere timer enn ellers for å få det til. Hun mener overgangen til det digitale ikke var noen overraskelse for lærerne:

– I Monitorundersøkelsen 2019 oppga tre av fire lærere at de i stor grad bruker digitale læremidler i sine fag. Men erfaringene de hadde med å spille inn egne videoer eller med å undervise live via Skype og ligende, varierte nok ganske mye, mener Fjørtoft.

Lærerleder: - Ingen av lærerne jeg har møtt er fornøyd

Dette mener hun i stor grad ble avgjørende for hva slags undervisningstilbud elevene fikk.

– Foretrekker tavleundervisning

Onsdag forrige uke skrev Dagsavisen om hvordan elever i videregående skole i snart to måneder nærmest har druknet i oppgaver og innleveringer samtidig som mange elever sjelden eller aldri har fått digital undervisning av lærerne ved hjelp av videoforelesning, chatt-diskusjoner og samtalegrupper med deling av fagstoff.

Ifølge Elevorganisasjonen har det vært en gjennomgående trekk at mange elever har stått helt uten digital undervisning i flere fag, samtidig som de har savnet faglig hjelp fra tilstedeværende lærere når de har stått fast. 

Elevenes beskrivelser overrasker ikke digitalforskeren:

– Selv om videregående skole er digitalt godt rusta ved at hver elev har sin egen maskin, er det nok en tendens at mange lærere - særlig på studiespesialisering, foretrekker klassisk tavleundervisning. For disse lærerne har nok det gitt seg utslag i hvor komfortable de var med å lage digital undervisning på video og chat, sier Siw Olsen Fjørtoft til Dagsavisen, som mener det virker som lærere i barneskolen er flinkere til å jobbe kreativt digitalt enn lærere i videregående.

For abonnenter: Våre beste artikler om korona

Espen Andersen er førsteamanuensis i strategi og teknologi på BI. Han har over 25 års erfaring med bruk av videokonferanser og digital undervisning for studenter over hele verden, og har lært lærere i mange land nøkkelen til god undervisning.

Han mener mye handler om vilje, innstilling og lærere som ikke behersker fagene de skal undervise i.

Foto. Terje Skåre

–Dette er ikke vanskelig, men tidkrevende

– Jeg mener man må slutte å snakke om digital kompetanse og heller begynne å snakke om undervisningskompetanse og viljen til å lære seg noe nytt. Jeg har lite repsekt for folk som sier at videokonferanse er ny teknologi. Dette har vi hatt i 25 år, sier mannen som har skrevet læreboka i pedagogikk som brukes på Harvard Business School.

– Hvis du virkelig kan faget du skal undervise i og i tillegg bryr deg om elevene dine, er dette ikke vanskelig i det hele tatt. Det er bare veldig tidkrevende. Selv har jeg nylig brukt ti timer på å lage en god 20 minutters undervisningsvideo for mine kinesiske studenter, sier Espen Andersen til Dagsavisen.

Han mener det er naivt å tro at det å kurse lærere i digital kompetanse alene skal være saliggjørende:

– Du lærer deg ikke digital kompetanse ved å gå på kurs. Du lærer det ved å prøve og feile - akkurat som du gjør når du har fått deg en ny smarttelefon. Det å lære seg nye ting bør settes som en forventning i skolen, akkurat som det gjøres på alle andre arbeidsplasser, sier førsteamanuensis Espen Andersen ved BI.

– Ildsjeler ikke nok

SINTEF-forsker Siw Olsen Fjørtoft mener videregående skole har mange digitale ildsjeler, men sier samtidig at bildet er ganske sammensatt.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

I Monitor-undersøkelsen 2019 så forskerene en økt bruk og positiv holdning til digitale læremidler blant lærere sammenlignet med tidligere år. Lærere er også ivrige deltagere på ulike IKT-konferanser der NKUL er den største, ifølge SINTEF-forskeren.

Samtidig etterlyser Fjørtoft en profesjonsfaglig digitale kompetanse i hele lærerkollegiet:

– Spørsmålet er i hvilken grad det digitale arbeidet som skjer systematiseres, og om det er rom og tid til å ta det inn i lærerfelleskapet på de videregående skolene.

Ofte opp til hver enkelt lærer

– Utfordringen er at du i videregående skole har lærere med større individuell praksis enn på barnetrinnet. Hver lærer underviser flere elever og har mange fag. Hvilken plass det digitale får avhenger ofte av deres personlige forutsetninger. De yngre elevene har ofte få lærere som underviser de samme elevenei flere forskjellige fag og samarbeider tettere på trinnet, sier SINTEF-forsker Siw Olsen Fjørtoft.

De foreløpige resultatene i SINTEF-undersøkelsen baserer seg hovedsakelig på spørsmål som er distribuert til lærere via sosiale medier, blant annet i Facebook-gruppa «Korona-dugnad for digitale lærere» seks-sju uker ut i hjemmeskoleperioden.

Siw Olsen Fjørtoft er ikke redd for at dette gir et feil bilde av virkeligheten:

– Jeg har inntrykk av at medlemmene i gruppa både er lærere som har erfaring med digital praksis, og lærere som ikke har det. Jeg tror de fleste lærere, på linje med oss alle, har kontoer i sosiale medier, sier Siw Olsen Fjørtoft, som påpeker at også flere andre forskningsmiljøer har gjennomført internettundersøkelser under koronaen.