Se, Raymond har fått skjegg (...og noen enda litt mer interessante ting fra kveldens bystyremøte)

Lurer du på hvordan Oslo er? Stikk innom et bystyremøte en dag, da. Hvis du har mage til det.

Oslo

 

Byråd Kjetil Lund åpna bystyremøtet onsdag ettermiddag med en redegjørelse om Boligbygg-skandalen.

Du veit. Den hvor kommunens ansatte har gitt bort kanskje over hundre millioner kroner til noen rikinger som kjøper og selger leiligheter. Jeg skreiv en mer forklarende sak om det i går. Men kortversjonen er: Bevisst svindel, dårlig kontroll og en etat som tydeligvis trengte at sjefen og hele styret måtte slutte. Joda, en god gammaldags skandale, det der. 

Offentlige penger som blir gitt bort til private.

Sånn er kanskje Oslo?

Det er i hvert fall en skikkelig skandale.Kjetil Lund har fått jobben sin etter at den ansvarlige byråd Geir Lippestad gikk av. Så det gjør det jo litt kjedelig for opposisjonen. Hvem skal man ta, liksom? Hundrevis av millioner kroner ut av vinduet? Og så kan man ikke kreve byrådens avgang?

Ikke en gang en byråd som låter som Bjarte Tjøstheim og beveger seg som Jens Stoltenberg?

Sjukt irriterende, sikkert.

Men derfor var det friskt og fint da Høyres Øystein Sundelin, som Høyres første mann i spørretimen denne onsdagen, stilte et utspekulert lite spørsmål til byrådene.

Han fortalte om et forslag fra byrådet i fjor. Et ganske grisete forslag, hvor det rødgrønne byrådet prøvde å få bystyret til å gi seg sjøl ... veldig vide fullmakter. Faktisk uendelige fullmakter. Til nettopp å kjøpe eiendom! Jeg skreiv om det den gang. Men akkurat når Hanna E. Marcussen og resten av byrådet skulle til å legge fram saken for bystyret, så sprakk Boligbygg-saken. Au! 

Bystyret mente høflig, men bestemt, at dette ikke lenger var noe særlig god ide. Men likevel innvilget de byrådet dobbelt så stor kontokreditt på Mastercardet, altså.

Så, spørsmålet fra Øystein Sundelin var omtrent som følger: Mener fortsatt byrådet at de burde ha uendelig fullmakt til å kjøpe greier?

Da skjedde det som pleier å skje med oss vanlige folk på gata, hvis vi plutselig ikke greier å bestemme oss for om vi skal gå til venstre eller til høyre for hverandre: 

Men sånn er det jo i blant. Byråd Steen forklarte at han lovte at de ikke kom til å be om flere fullmakter før på slutten av året. 

- Dette er mer alvorlig enn at byråden bare kan avfeie det, mente Høyres Morten Steenstrup. Han tok ordet for å følge opp.

- Det kom et konkret forslag om at det ikke skulle være noen grense på hvor mye byrådet skulle kunne kjøpe eiendom for. Det var holdningen til byrådet i oktober i fjor. Mener byrådet det fortsatt?

Etter det tok Raymond Johansen selv ordet. Og selv om han ikke helt skjønte hvordan mikrofonen virka, så greide han å nokså tydelig avkrefte at byrådet fortsatt ville ha en sånn ubegrensa fullmakt. 

- Vi vinner stadig erfaringer, sa han. 

Og sånn er kanskje Oslo?

(I parantes skal det nevnes at det var Arbeiderpartiet sjøl som krevde at forslaget i fjor høst skulle legges dødt. Men det var nå noe med timing og, da)

 

Så stilte Frp et spørsmål om hvorvidt det ikke er innvandringen og for dårlig integrering som har skylda for kriminaliteten i byen.

For sånn er også Oslo.

Kristelig Folkepartis yoyo-joviale representant Erik Lunde ville stille et spørsmål som begynte med hvor lykkelig han var for at byrådet nå har sørget for at barn går gratis på bussen fram til seks år.

Men problemet, mente Lunde, var at han har jo allerede foreslått dette, for halvannet år siden. Og hvorfor støttet ikke byrådspartiene han den gang?

Det er jo noe av det som er vanskelig å forstå med politikken. Hvilke forslag de forskjellige partiene støtter og ikke støtter handler jo ikke alltid om de er enige eller ikke. Det handler jo ofte om hvem som har foreslått det. Og små formuleringer. Og ikke minst, om det får det de kaller "budsjettkonsekvenser". Altså ... om det koster penger, og dermed ødelegger det (forhåpentligvis) alltid perfekt balanserende kommunebudsjettet.

Her har altså KrF åpenbart blitt nedstemt. Mest sannsynlig av en av grunnene som er nevnt over. Og det kan jo være litt sårt, for en stakkars enslig representant for et bittelite parti ... 

Vel. Det mente ikke byråden.

(Dere veit hva som kommer nå, ikke sant:)

For sånn er Oslo.

Deretter var det granulat i knipe. 

VG har de siste dagene avslørt en ny liten skandale om kommunal bygging av kunstgressbaner. 

Som vi fikk vite før sommeren har det nemlig foregått massiv overfakturering (et pent ord for svindel) av Oslo kommune. Selskaper som har bygd kunstgressbaner for kommunen har tatt seg alt for godt betalt. Noen millioner var det før sommeren. Men VG har gravd fram en rapport som viser at det var mer. 11 millioner, forteller avisa

Og selv om VG vanligvis ikke er å se på pressebenken på bystyremøtene, nå var de mann- og kvinnssterke på plass. Rødts Siavash Mobasheri stilte spørsmål om hva Oslo kommune skulle gjøre for å rydde opp. Byråd Rina Mariann Hansen forklarte med nokså reine ord at hele Bymiljøetaten rett og slett ikke fungerte da hun tok over. Og at hennes opprydning i etaten gjorde at denne skandalen i det hele tatt ble oppdaga. 

Byråd Hansen har forøvrig begynt å omtale seg sjøl som "Byråden. Altså jeg".

Joda. Sånn er også Oslo.

Så var det mange saker på rad. En om svømming. En rapport fra kommunerevisjonen (som jeg SJØLSAGT har skrivi om forlengst!) viser at unger ikke kan svømme når de helst skal kunne svømme.

Et innbyggerforslag om at Oslo ikke burde bygge bompenger likevel, som ble nedstemt fordi det blir alltid innbyggerforslag nesten. (Carl I. Hagen markerte for ordens skyld at han var for, men av parlamentariske skikkelighetsgrunner måtte stemme for å kaste det likevel).

En debatt måtte selvfølgelig handle om bilfritt byliv, bare av gammel vane, tror jeg.

 

Det var forslag om automatisering av piggdekkavgift. Om grus og overvann. Om skatteinngangen i 2017 (det viser seg at Oslo fikk inn smådeilige 32,7 milliarder kroner i skatt).

Og selvsagt en liten sak om bosetting av flyktninger. Hvor Frps Peter N. Myhre fikk muligheten til å vise seg fra sitt aller mest sympatiske.

For (og si det i kor nå alle sammen:)

Sånn er Oslo.

Men den saka som jeg trodde, i min naivitet, skulle bli en kjempekrangel, var den om Melgaards "dødshus" i nærheten av Edvard Munchs barndomshjem på Ekely, i beste Oslo vest.

Saken het "Bevaring av Kikut-kollen" og var dagens eneste sak med publikum på galleriet. En forsamlig av kanskje femten pene og pyntelige seniorer, som vi vel kan gjette at har en viss tilknytning til kunstnernabolaget hvor huset eventuelt skulle bygges, satt og filmet seansen fra etasjen over der bystyret sitter.

Frps Camilla Wilhelmsen, som er mot bygging av Bjarne Melgaard-huset, greide ved et politisk-taktisk kjempegrep å få et samlet bystyre til å gå imot en utbygging på en tomt hvor Plan og Bygningsetaten ikke en gang hadde greid å jobbe seg ferdig. 

Men sånn er det. Noen partier har basen sin på Oslo vest. Noen partier er veldig, veldig redde for å ofre grøntareale. Andre igjen er bare veldig, veldig redde for å miste velgere ett lite år før valget. Så får dere heller gjette dere til hvem som er hvem. Men det er jo bittelitt pussig, at Christian Ringnes fikk bygge skulpturpark over hele Ekebergskogen, mens beste vest greide å stoppe et til sammenlikning ganske lite kunstprosjekt på Ekely.

Dette sier jeg med en viss styrke: Sånn er Oslo.

Og så. Etter en rekke flere saker. Med større og mindre interesse. Med stadig trøttere bystyrerepresentanter, som aldri ga seg og ikke gikk glipp av en eneste sjanse til å fylle salen og høyttalerne med enda en anekdote om ett eller annet fryktelig interessant ... ja, til slutt fikk vi gå.

Ut av bystyresalen. Ned bystyretrappa. Ned i rådhussalen. 

Og forbi den splitter nye souvenirbutikken i første etasje. 

Den som selger både Sinnatagg-slikkepott, isbjørn-postkort og klistremerker med vakre tegninger av elg som parrer seg.

For sånn er Oslo.