Science fiction-feber på Torshov

Janne Heltberg ligger og skriker på gulvet. Tre menn prøver å roe henne ned, ved hjelp av banan og diverse spillopper, i en improvisert scene som plutselig gir flere assosiasjoner til «Tre Menn og en Baby», enn sci-fi-stykket «R.U.R – Rossums Universal-Roboter». Stykket som angivelig introduserte ordet «robot», er først ut når Torshovteatret starter sin to-årige science fiction-serie på nyåret.

– Hvem er denne karakteren?

– Jeg vet ikke. Jeg håper å ha funnet ut av dette til 13. januar.

Heltberg er tilbake i garderoben, og drar på seg skjørtet etter nok en dramatisk arbeidsdag.

– Alle i produksjonen sier «jeg aner ikke hva jeg driver med utpå der». Man har en følelse av at alle andre har full kontroll, men har ikke kontroll selv.

– Det er en fantastisk måte å jobbe på, skyter medskuespiller Herman Bernhoft inn, henslengt på sofaen.

– Det vi prøver på i denne prosessen vi jobber i, er å finne det komiske i ekstreme følelser, for dette er en komedie. Det er gøy å bli pushet helt ut til grensene, selv om jeg av og til mister litt oversikten i spillsituasjonen. Likevel, når jeg ser på de andre, er det helt begripelig og gjenkjennelig det som skjer på scenen.

Ekstrem komedie

To år med science fiction på Torshovteatret skal deles inn i tre bolker: Den første sesongen, som starter i januar 2017, skal handle om mennesket. Del to skal handle om samfunnet, og del tre skal ta for seg hele universet. Først ut er klassikeren vi har snublet inn i, «R.U.R.», en eksistensiell, vitenskapelig komedie om menneskehjernen på avveie, skrevet av den tsjekkiske forfatteren Karel Capek i 1921. Stykket handler om Helena (Heltberg) som oppsøker en robotfabrikk, der hun vil overtale vitenskapsmennene til å utvikle robotenes sjel, selv om mange mener robotene slettes ikke trenger noen sjel.

– Vi bruker manuset som et utgangspunkt for improvisasjoner, der vi ofte blir utfordret på å ta store valg. Akkurat nå jobber vi med å bringe litt håp inn i dette universet. Angelina (Stojevska, regissøren, journ.anm) har en veldig særegen registemme, etter min mening et geni. Hun rokker ved det dypeste i oss, forteller Bernhoft.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tilbake til tankene

– Det jeg synes er flott med «R.U.R», er at ønsket om å perfeksjonere mennesket, som man kjenner igjen i mye sci-fi, i dette stykket går mer tilbake til antikken, tilbake til oss selv, til hodene. Denne gjengen som lager Rossums universalroboter vil tilbake til seg selv, til enkeltindividet som får lov til å utfolde seg, sier Heltberg.

– Derfor skaper de roboter for å slippe å gjøre unødvendige ting, så man kun kan bruke tid på å tenke, supplerer Bernhoft.

Det er ett aspekt fra originalmanuset som ensemblet har valgt å legge mye vekt på i denne tolkingen.

– Vi er i en tid nå som er veldig handlingsrettet. Det er en mølle av handlinger som utføres, uten å sette av tid til tanken bak eller resonnementer rundt langsiktige konsekvenser. Vi snakket mye om dette i starten, hvordan det politiske klimaet preges av dette, sier Heltberg.

Hva er et menneske

– Vi har lyst til å gå inn i de helt store eksistensielle prosjektene. Selv om vi snakker om kunstig intelligens og teknologisk fremskritt, så er det ikke nødvendigvis det forestillingen handler om. Repertoaret vi har valgt for Torshovteatret, er et produkt av det vi skuespillerne er opptatt av for tiden, sier Bernhoft.

– Jeg opplever det som viktig i starten av 2017, nå som verden er i ferd med å gå fullstendig bananas, å stille spørsmål rundt hva det vil si å være et menneske, hva vi er i stand til å gjøre, hvilket ansvar vi sitter med. Vi må gå i oss selv. Man prøver jo hele tiden å lage relevant teater, men viktigere er det å stille det spørsmålet, enn at vi kommer med svaret. Vi trenger ikke si noe om kunstig intelligens, det kan man jo google. Det er viktigere at vi spiller spørsmål, sammen med publikum.