Nyheter

Sånn gjør byrådet i Oslo det vanskeligere å følge med på dem

Det er ikke lenger mulig å lese en byrådsavdelings postjournal på internett. Dermed har journalistene som dekker Oslo kommune fått et kjempeproblem, som ingen gidder å løse.

Kjære leser. Det er lite sannsynlig at du jobber som Oslo-journalist. At du står opp om morran med en plan om å finne ut av hva som skjer i Oslo kommune, for å finne ut om det er noe kommunen driver med, men som vi andre burde vite om.

Men vi er noen håndfuller av folk som har dette som jobb. Og siden det er ganske mange der ute som faktisk betaler oss penger for å viderebringe det vi finner, så kan vi jo regne med at dere der ute bryr dere. Litt i hvert fall.

Og nå skal jeg fortelle bittelitt om hvordan det er å prøve å finne ut hva for eksempel Oslo bruker de 73 milliardene som hvert år surfer gjennom budsjettene på. Heng med. For jeg tror det faktisk er litt viktig.

Hver dag ringer politikere (eller pr-rådgivere) for å foreslå ting vi skal skrive om. Se! Vi har bygd noe fint! Se! De andre er slemme! Eller enda verre: Se! Jeg har en mening om ett eller annet! Dette er det vi kaller innsalg. I blant viktig og interessant. Iblant kjedelig, forutsigbart og ikke så viktig. Noen ganger skriver vi saker basert på innsalg, mens iblant sier vi for eksempel «kanskje du heller kan skrive om dette på Facebook-sida di?», eller andre mer eller mindre nøye uttenkte fornærmelser.

En annen måte å finne ut av hva vi skal skrive om er å leite i postjournaler. For i Norge har vi noe som heter Offentlighetsloven, som sånn i all hovedsak forplikter alle offentlige organer til å fortelle verden hva de driver med. All saksbehandling, alle brev man får eller sender. Alle vedtak. Alle møtereferater. Sånne ting. Når det ikke finnes en god grunn, skal det være offentlig.

Men hvordan skal det være offentlig? Det er egentlig det store spørsmålet. For hvem som helst kan legge noe åpent på internett, nederst i en mappe av ti tusen andre dokumenter som ingen noensinne kan oppdage, fordi den ikke linkes til. Så kan man si at den er offentlig, men så lenge ingen kan finne den, så hjelper jo ikke det. 
Eller som det så vakkert er formulert i «Haikerens guide til galaksen», hvor stakkars Arthur Dent oppdager at myndighetene plutselig vil rive huset hans:

– Planene lå framme til offentlig gjennomsyn i bunnen av et låst arkivskap skjult i et ødelagt toalett med et skilt på døra hvor det sto «vokt dem for leoparden»!

Altså. Det holder ikke at planene ligger tilgjengelig. Det må også være mulig å finne dem.

Og i Oslo kommune har det i mange år vært mulig å finne dem. For hver morgen har vi som er Oslo-journalister kunnet enkelt og greit gå inn på det gamle, sympatiske, skeive og skranglete nettstedet «byr-journal.pj.360online.com». Eller «Offentlig Journal», som nettstedet litt pussig er kalt. Der kan man sjekke postjournalen til de byrådsavdelingene man er interessert i. Man kan rett og slett sjekke hva dem driver med. Alle brev inn og ut og mellom avdelinger. Det er veldig kjedelig, men også ganske interessant. Og ekstremt nyttig.

Helt fram til nyttårsaften, da Oslo Kommune stengte hele tjenesten.

Jepp. Plutselig sto det, øverst i høyre hjørne på et av mine viktigste arbeidsverktøy: «Fra og med 01.01.2020 vil ikke lenger Byrådsavdelingenes/ Rådhusets forvaltningstjenestes saksdokumenter publiseres på denne siden.»

Uæ! Dette er jo krise, tenkte jeg, da jeg oppdaga beskjeden. Dette er jo et dritviktig verktøy. Jeg bruker det hele tida.
Men kanskje det fantes håp? Lenger ned i samme boks sto det nemlig at alle dataene er flytta over til Einnsyn.no. Oslo kommune og statens felles nettsted for innsyn i dokumenter og saker.

###

Jeg veit det ikke er pent å si, men etter min ydmyke mening er Einnsyn en fryktelig tjeneste, hvor alt man skal gjøre tar veldig lang tid, og ingenting gjøres lettere enn så vanskelig det er mulig å gjøre ting. Men jeg får la smak og behag fare, og se om jeg finner byrådsavdelingenes postjournal der inne noe sted.

Vel, for å gjøre en lang og kjedelig leitejobb kort: Det gjør jeg ikke.

I Einnsyn er nemlig alle byrådsavdelingenes postjournal slengt i en felles haug. Det er ikke mulig å søke i hver enkelt byrådsavdeling, langt mindre en seksjon, etter det man er ute etter.

Dermed. Før kunne man sjekke hvilke tre brev som Seksjon for eldretjenester i Byrådsavdeling for Eldre, helse og arbeid har sendt denne dagen.

Nå er alt man kan sjekke hvilke 275 dokumenter som har gått til eller fra hele byrådet, den siste uka.

Vi har gått fra posthylla til posthaugen. Fra sortert og systematisk, til slengt ut av vinduet og tatt av vinden.

– Dette er jo kjemperart, sier Kristine Foss. Hun er jurist og rådgiver på temaer som offentlighet og innsyn i Norsk Presseforbund, og såpass til ekspert på tema offentlig innsyn at hun faktisk sitter i Styringsrådet til Einnsyn.

Når jeg ringer og forklarer problemet klikker hun seg raskt inn på de forskjellige nettsidene og reagerer med en god porsjon forbløffelse over at det ikke lenger er mulig å finne byrådsavdelingenes postjournaler.

Kristine Foss i Norsk Presseforbund

Kristine Foss

– Dette er jo et veldig selvsagt behov. Det burde jo ikke være noe problem, og det høres ut som om noen ikke har tenkt langt nok, sier hun.

Foss forteller at Einnsyn er en tjeneste som utvikles hele tida, og at hele poenget med at Oslo kommune er med i det, er at det skal bli bedre. At det skal bli lettere å få innsyn i ting.

– Oslo kommune bør ikke være fornøyde med dette. De har sagt i mange sammenhenger at de ønsker mer journalistikk på innsyn. Da må de legge til rette for det, sier Foss.

Da jeg oppdaga endringene rett over nyttår, sendte jeg av gårde et par sinnamailer. En til Einnsyn, som svarte noe goddag mann hostesaft-aktig om at det går an å søke på bydel (som jo er noe litt annet enn byrådsavdeling, tross alt), og at vi heller fikk kontakte Oslo kommune. Og en mail gikk til Oslo kommune. Der havnet jeg, etter en ukes tid, hos spesialrådgiver Jon Sundby på kontoret til byrådsleder Raymond Johansen.

– Hvorfor finnes det i praksis ikke lenger tilgjengelige postjournaler for hver enkelt byrådsavdeling?

Sundby forklarer at det aldri egentlig har vært egne journaler for hver byrådsavdeling, men at det har vært én felles journal, som man kunne filtrere.

– I en prioritering av hvilke behov man prioriterer å løse i eInnsyn, har denne saken så langt blitt prioritert ned.

Når jeg spør om endringen går ut over muligheten til å drive kritisk journalistikk på Oslo kommune, kontrer han med at det er verdifullt å samle Oslos journaler sammen med statens.

– Det gir muligheter som de gamle fragmenterte løsningene ikke ivaretok, skriver han.

– Det er klart at dette er et steg tilbake, isolert sett.

Han legger til at de håper at «en god søkemotor for øvrig, med mulighet for å lagre søk som URL for gjenbruk, vil kunne kompensere, i alle fall delvis for denne ulempen.»

Og dermed er vi like langt. Det å ha tilgjengelige postjournaler for hver enkelt byrådsavdeling har så langt blitt prioritert ned.


Men kanskje det bare er meg? At andre og mer erfarne Oslo-journalister synes den nye løsninga er bedre, og nå finner spennende gravesaker de ikke fant før? Vel, jeg ringte politisk journalist og autorisert ringrev Olav Juven, i NRK Østlandssendingen. Du veit, han som eier den stemmen du hører når NRK dekker hva som foregår i Oslo Rådhus.

– Jeg har konsekvent brukt det gamle systemet, fordi jeg har vurdert Einnsyn som ganske ubrukelig, sier Juven.

Nettopp det at Einnsyn legger all korrespondanse i en haug, gjør det rett og slett ubrukelig for NRK-journalisten, forteller han.

Olav Juven, ringrev i NRK Østlandssendingen

Olav Juven, NRK

Juven går ukentlig inn i det gamle Offentlig Innsyn-systemet for å leite etter gode saker. Der har han en prioritert liste over hvilke seksjoner under hvilke byrådsavdelinger han går inn i først. Sånn kan han oppdage hva som rører seg der ute, lenge før det blir en formell sak av det på et politisk nivå.

– Jeg vet jo hvor det ligger gode saker som folk er opptatt av, sier han.

Men hva blir nå konsekvensen? Når det ikke lenger blir mulig å følge med på hver enkelt byrådsavdeling og seksjon?

– Konsekvensen er at jeg sannsynligvis ikke kommer til å bruke postjournaler som kilde. Det blir som å leite etter nåla i høystakken. Og da kan jeg jo gå glipp av viktige saker, sier han.

Men heldigvis finnes det en enkel løsning. I hvert fall om de ansvarlige på Rådhuset lytter:

– Jeg vil henstille til at man begynner å oppdatere det gamle systemet igjen, sier Juven.

For balansens skyld ringer jeg også og sjekker med en annen konkurrent, journalist Christian Sørgjerd i Aftenposten. Også han sitter alltid på bystyremøtene og følger med, og graver stadig opp nyheter fra kommunens indre liv. Sørgjerd forteller at det gamle systemet har gitt han mange gode nyhetssaker oppigjennom.

– Noen ganger har jeg hatt sånne eureka-øyeblikk der. Hvor jeg har funnet ordentlig gull der, forteller han.

Christian Sørgjerd, alltid lys våken Oslo-journalist i Aftenposten.

Christian Sørgjerd, Aftenposten

Det nye systemet, Einnsyn, kommer han til å bruke mye mindre enn før, forteller han. Nettopp fordi det er så tungvint og mer tidkrevende å finne saker.

– Hvis du putter alt sammen i én stor gryte, så er det også mye lettere å gjemme bort alt du ikke vil at noen skal se, sier Sørgjerd.

Og han mener at selv om den gamle løsningen er utgammel, så har den vært enkel å bruke.

– Nå gjør de det paradoksalt nok vanskeligere å finne frem, selv om alt skulle ligge til rette for å gjøre det enda enklere.

Og det, kjære leser, er den muligens ganske nærsynte og egostiske fortellinga jeg hadde å by deg i dag. Kanskje er resultatet at det blir færre gode nyhetssaker fra Oslo kommune framover.

Eller kanskje det finnes noen i Oslo rådhus som leser denne artikkelen og tenker «Å faen, det var kanskje ikke så smart likkavæl, det der?»

Det er jo lov å håpe.

Mer fra Dagsavisen