Nyheter

Samler beboere til å gjøre opprør mot kommunen

Mange som bor i kommunale boliger i Oslo, føler seg fanget i et system med høye leiepriser, dårlig bomiljø og korte kontrakter. Nå gjør de opprør.

Gjennom flere reportasjer har Dagsavisen synliggjort konsekvensene av gjengs leie for leietakere med store utfordringer.

Gjengs leie

Etter flere oppslag i media gikk bystyret i forrige uke tilbake på gjengs leie for den gruppen som ble hardest rammet av en brutal husleieøkning så å si over natta, mennesker som bor i såkalte samlokaliserte boliger i kommunens regi.

Gjengs leie er for øvrig ikke nytt for folk som leier sin bolig av Oslo kommune, og i fjor høst samlet beboere i kommunale boliger seg i det de kaller Boligopprøret.

– Vi som deltar i Boligopprøret, er en gruppe bestående av folk med ulik bakgrunn, og med ulike livssituasjoner. Noen av oss bor i ordinære kommunale boliger, mens andre bor i kommunale omsorgsboliger. Noen er pårørende for mennesker med utviklingshemming og deltar i aksjonen fordi de med all grunn er svært bekymret for framtida til sine omsorgstrengende familiemedlemmer. Noen deltar for å vise solidaritet. Mange er i jobb, noen er pensjonister, noen har varig nedsatt funksjonsevne og står utenfor arbeidslivet, sier Helle Bakke til Dagsavisen.

Les også: – Politikerne viser en utrolig arroganse

Krever lavere husleie

Hun er en av flere aktive i gruppen, som i antall består av ca. 20 personer.

– Nå organiserer vi oss. Nok er nok, sier hun videre.

– Få av oss har noen særlig politisk eller organisatorisk erfaring fra tidligere. Vi samarbeider med Leieboerforeningen, og har fått bistand fra deres jurister, tilfører Cathrine Skårn, som også er en aktiv og engasjert deltaker i gruppen.

Boligopprøret har listet opp en rekke punkter de vil kjempe for:

* Husleienivået må ned.

* Alle uføre og beboere over 60 år får tidsubestemte leieavtaler, og øvrige beboere får tiårige tidsbestemte leieavtaler.

* Boligene skal være sunne.

* Konsernbidraget må fjernes.

– Eter at sakene om konsekvensene av gjengs leie kom opp i media, har vi for alvor begynt å jobbe med dette i gruppa, sier Helle Bakke.

– Målet er at Oslo skal få en rettferdig og hensiktsmessig boligpolitikk.

Les også: Han ble offer for «gjengs leie»

Korte kontrakter 

I dag er det rundt 11.000 kommunale boliger i Oslo. I disse bor det rundt 25.000 mennesker.

Boligopprøret ønsker også mer forutsigbare leiekontrakter.

– I dag får man, med noen unntak, tre års kontrakter. Med så korte leiekontrakter gir det ikke folk en følelse av at dette er deres hjem. Får man lange kontrakter, får man et helt annet eierforhold til boligen, noe som også vil være med på å kunne skape et langt bedre bomiljø enn det dessverre ofte er i dag, sier hun.

– Når man ikke har økonomi til å kjøpe sin egen bolig, er man prisgitt et stadig grådigere leiemarked. Det blir feil når Oslo kommune skal profittere på dem som ikke har noen mulighet til å kjøpe. Med en husleie på for eksempel 16.500 pluss strøm i måneden og en netto inntekt på 23.000, blir det av åpenbare grunner umulig å legge seg opp egenkapital nok til å kunne kjøpe sitt eget hjem, sier hun.

– Dette er med på å øke den reelle forskjellen mellom folk i samfunnet vårt; de som eier sin bolig og får være med på prisoppgangen og verdistigningen – og de som forblir i fattigdomsfella på leiemarkedet, og som i realiteten finansierer noen andres eiendom, utdyper Bakke.

Hun mener at det vi trenger er en ny boligmodell.

– Det mest fornuftige vil være en tredje boligsektor. En boligsektor som ikke drives kommersielt med profitt som eneste motivasjon. Vi trenger en boligsektor som ivaretar folks behov for å bo trygt og godt rett og slett, avslutter Bakke.

Boligopprøret oppfordrer leietakere i kommunale og private boliger til å bli med på noe de håper kan være starten på en mer human boligpolitikk.

Les også:  Byrådet tar grep etter gjengs leie-avsløringene

Mer fra Dagsavisen