Rørospledd, eplejus og vasen Fabian Stang skulle gi til Lørenskog: Får ikke politikere gaver mer?

Hvis man skal tro registrene får nesten ikke Oslo-politikerne gaver lenger. Nå skal kommunen gjøre om på gaveregistrene sine.

Nittende november 2019 var ordfører Marianne Borgen i skogen for å gi bort et juletre til London. I møtet med Lord Mayor of Westminster mottok hun en gave. Den var av såpass stor verdi at hun følte det mest korrekt å oppgi gaven i Oslo kommunes gaveregister.

Der kan vi lese som følger:

«bok: Secret Alliances av Tony Insall,Puslespill over Westminster, boks med kjeks (spist) – bok i bibliotek-puslespill til gavelager» Skrivefeilene er nok ordførerens egne.

Her feller ordfører Marianne Borgen årets julegrangave til London, med god hjelp. Lite vet hun at hun som takk for jobben skal få både en pakke kjeks og et puslespill.
Foto: Oslo kommune/Sturlason

Her feller ordfører Marianne Borgen årets julegrangave til London, med god hjelp. Lite vet hun at hun som takk for jobben skal få både en pakke kjeks og et puslespill. Foto: Oslo kommune/Sturlason

Gaven er registrert med en totalverdi på ca. 5-600 kroner og er den siste innrapporterte gaven i registeret, med unntak av tolv flasker eplejus som ordføreren mottok et par uker seinere.

LES OGSÅ: Espressobønnene som kan koste Oslo åtte millioner

Kniver og modeller

I hele 2019 mottok ordføreren totalt ni gaver. De færreste har verdi på særlig over 500 kroner. Det er en liten modell av Christian Radich, en jakke og et trykk, et smykke, noen bøker, tre små skåler på et trefat og et par kniver, hvorav en er tatt i bruk i felleskjøkkenet, og en annen har blitt med hjem, mest sannsynlig som en del av ordfører Borgens private lille tur-kit.

Skal vi tro gaveregistret er det rett og slett bare ordføreren som får og gir gaver i denna byen. Men fullt så enkelt er det heldigvis/dessverre ikke i virkeligheten.

Oslo har nemlig, av en eller annen uforståelig grunn, to konkurrerende gaveregistre. Det andre heter Oslo kommunes økonomiregister, og skal inneholde gaver men også økonomiske bindinger. Det eksisterer for at vi, altså folket, skal kunne gå inn og sjekke om for eksempel bystyrerepresentantene som stemmer for en diger høyblokk midt i byen har aksjer i selskapet som bygger det. Eller om de som stemte mot sitter i styret i borettslaget på andre sida av gata. Eller sånne ting, da.

Hvor eier politikerne aksjer?

Det er absolutt interessante ting i økonomiregistret. Som at Elin Horn Galtung, James Stove Lorentzen og Øystein Sundelin i Høyre har flere styreverv og aksjeposter enn vi andre har jobber gjennom et langt liv, at Line Oma i Ap eier aksjer i både olje og gass, mens Camilla Wilhelmsen i Frp eier mest i sjømat og den slags, mens Haakon Riekeles i Venstre selvfølgelig har spedd på lønna med eierskap i bemanningsbransjen. Og at digitaliseringsbyråd Robert Steen har aksjer i både Google, Amazon, Apple og Facebook, da. For så high-tech er han!

Men gaver? Jeg finner én eneste en. Høyres ordførerkandidat Saida Begum har registrert at hun en gang fikk en reise til en konferanse for kvinnelige lokalpolitikere i Tyrkia. Turen ble dekket av kvinneforumet til Recep Tayyip Erdoğans parti AKP i Tyrkia.

Bortsett fra det? Ingenting. Ingen bystyrerepresentanter har fått gaver. Ingen varaer. Ingen byråder. Ingenting. 
Kan Oslo virkelig være så røddig?

LES OGSÅ: Krever lobbyregister for Oslo-politikerne

Mindre gaver enn før

– Det er nok mye mindre gaver nå enn før. Det det ikke er noe mindre av er interessekonflikter, sier Guro Slettemark, som er generalsekretær i Transparency Norge. 

Guro Slettemark er generalsekretær i anti-korrupsjonsorganisasjonen Transparency International.
Foto: Thomas Brun/NTB kommunikasjon

Guro Slettemark. Foto: Thomas Brun/NTB kommunikasjon

Hun mener at de siste tiårene har det blitt mer åpenhet rundt gaver, og at regelverket rundt dette kan ha fungert disiplinerende. Likevel tror hun ikke det er mindre korrupsjon enn før. 

– Oslo kommune har jo mange alvorlige korrupsjonssaker. Unibuss. Boligbygg. Ruter-saken. Påspanderingene på Solsiden. Alle sånne saker må vi ta lærdom av, hvordan tetter vi de hullene? Det kan godt hende at gavene ikke er det som representerer noe stort problem nå, men kanskje retter du deg litt ekstra opp i ryggen når det er et sånt gaveregelverk, sier hun.

Slettemark og Transparency International lobber nå mest for oppretting av et lobbyregister i kommunen, samt for mer åpenhet om anskaffelser, og trekker fram Marianne Borgens åpne kalender som et forbilde. 

– Kanskje gavene har utspilt sin rolle? Det er en god diskusjon å ta, sier hun. 

Lysestaker og Rørospledd

Før Marianne Borgen tok over som sjefsgalleonsfigur for hovedstaden var det Fabian Stang som var ordfører. Også han oppdaterte gaveregistret med stor iver. Blant presangene han fikk var et bilde av Pushwagner, et håndknyttet Kashmir-teppe og en lysestake i messing. 

På lista over «utgående gaver» er det stort sett av en eller annen grunn Rørospledd Oslos ordfører bommer bort, enten det er fordi Lan Marie Berg gifter seg, fordi Rune Gerhardsen fyller år, eller fordi Japans ambassadør fratrer. (Ambassadør Shirotas fikk faktisk, i motsetning til disse andre, hele TO Rørospledd i stedet for det vanlige enkeltpleddet, så vi er vel ekstra glade i Japan, da).

Men det går altså stort sett i pledd. 

Alt for liten vase

– Alle gaver av den typen er jo helt uproblematiske. Jeg satt i bystyret i 20 år og som ordfører i åtte. Jeg kan ikke huske at jeg på noe tidspunkt ble tilbudt noe av verdi som kunne være i nærheten av å fordre en motytelse, sier Fabian Stang.

Den glade eks-ordfører forteller villig vekk om gavepraksisen i politikken når vi ringer.

– Et av mine første oppdrag var en årsmarkering for ordføreren i Lørenskog. Da ble jeg utstyrt med en bitteliten vase jeg skulle gi bort. Men den var så liten, så jeg ble redd for at det skulle tolkes som om jeg hadde noe uoppgjort med Lørenskog, forteller Stang lattermildt.

– Men rett før jeg skulle gå fant jeg en maken vase i litt større størrelse i vinduskarmen, så da tenkte jeg at jeg tar den, så blir det i hvert fall litt størrelse. Heldigvis så jeg i siste liten at det sto «En hilsen fra Fjell kommune» på den. Hahaha. Gaver er et meget følsomt og krevende tema, flirer han.

Stang mener frykten for at det foregår noe som skaper usikkerhet gjør det nødvendig med sånne registre. Og at selv om han iblant mener det kan være litt formalistisk, tror han det er klokt. 

FØLG DAGSAVISEN OSLO PÅ FACEBOOK 

Armbånd og afghanske tepper

Blant gavene som har skapt bråk i norsk offentlighet er særlig armbåndet til Liv Signe Navarsete. Da den tidligere samferdselsministeren skulle døpe en båt på oppdrag fra Kjell Inge Røkkes selskap Aker Yard fikk hun et armbånd i gave. Verdien var 26.000 kroner, og Navarsete måtte levere det tilbake, etter bråk i offentligheten.

Bråk ble det også da det ble kjent at Jonas Gahr Støre som utenriksminister tok imot fem afghanske tepper han fikk av blant andre Afghanistans president Hamid Karzai. Verdien skal ha vært rundt 20.000 kroner.

– Jeg hadde ikke reist til Afghanistan om du hadde gitt meg en hel teppefabrikk, sier Fabian Stang.

Han presiserer likevel at gaver verdt titusener av kroner, det skal man ikke få og ta med hjem.

Aldri tilbudt noe som helst

– Jeg ser for meg at du lever i et miljø der det er mye gaver og tilbud om å bli klødd litt ekstra på ryggen?

– Men det er det altså ikke. Jeg er så heldig at jeg kjenner folk fra både høyt og lavt, men jeg kan ikke noensinne huske at jeg har blitt tilbudt noen godtgjørelse for å stemme riktig eller noe sånt. Jeg ville merket det med en gang hvis noen prøvde seg, forsikrer eks-ordføreren.

Derimot forteller han at da han sammen med byrådslederen ble invitert til cruise til Kiel, for å feire Color Lines 70-års-jubileum betalte de selv. Men det var bare byrådsleder Røsland som dro.

– Han tapte loddtrekninga, så han dro. Men jeg tror han var den eneste om bord som betalte for seg, sier Stang.

– Var det mer gaver før?

– Det vet jeg ikke. Jeg tror det har blitt en bevissthet rundt gaver, som gjør at det har blitt veldig redusert. 

– Vi hadde, da dette var på sitt mest hysteriske, en kineser her, før det ble kald front. Da fikk jeg en krukke. Den så ut som en Ming-vase fra 1300-tallet, men jeg så jo at det ikke var det. Likevel ville noen på kontoret at vi skulle taksere den, men utgiftene til taksering ble nok veldig mye høyere enn verdien. 

Han mener du gjerne kan både gi og ta i mot en «oppmerksomhetsgave». 

– Men den skal være symbolsk.

LES OGSÅ: Slik kan Oslos nye bydel bli – hvis forhandlingene ikke strander før sommeren

Pins, medaljonger og fotballbilletter

Tilbake i registrene er det påfallende mer gaver i Stortingets register enn i Oslo kommunes. 

Der kan vi lese om Trine Skei Grandes besøk i Taiwan etter at Venstres søsterparti der vant valget. Om Kari Henriksens medaljong fra Mongolia, om Bård Hoksruds pins-samling, Hadia Tajiks påspanderte fotballbilletter og ikke minst Rigmor Aasruds fat med inngravert «Potetprisen», fra Gran Handel og håndverk. Eller Knut Arild Hareides ipad uten 3g fra 2011. Til gjengjeld er den første ipaden fortsatt den beste. Så det skal ikke kimses av! Ja, og så har Abid Raja oppgitt at han har fått energi-barer til en verdi av 4223 kroner. Det må ha vært veldig mange energi-barer!

Men i Oslo har vi altså to forskjellige registre, hvorav ingen av dem har særlig mange gaver i seg.

Derfor har bystyrets sekretariat foreslått å slå sammen de to registrene. Saken ble klubba gjennom i Forretningsutvalget forrige mandag.

– Gaveregistret har ikke vært så godt kjent blant representantene. Det er primært ordførerene, Stang og Borgen, som har registrert gaver der, forteller Lars Arne Ryssdal. 

Lars Arne Ryssdal er direktør for bystyrets sekretariat.
Foto: Mimsy Møller

Lars Arne Ryssdal. Foto: Mimsy Møller

Han er direktør for bystyresekretariatet, og mener grunnen er at sekretariatet ikke har gjort representantene tilstrekkelig oppmerksomme på at det finnes to forskjellige registre. Så Gaveregistret har blitt glemt litt av bystyret.

– Virker egentlig disse registrene?

– Hva som virker og ikke virker er jo vanskelig å si, men representantene tar det i hvert fall på alvor. De vet jo at hvis de ikke registrerer dette her, så dukker det opp en eller annen våken pressefyr og stiller spørsmål, sier han.

– Men det er jo veldig få gaver, da?

– Ja, det avspeiler jo at det det er mindre som mottas. Både i bedrifter og i offentlig sektor er det mye strengere justis på å ta imot noe som helst nå, sier han.

Enden på denne lille visa er at to registre som nesten ikke inneholder noe som helst skal slås sammen. Vi får avslutte det hele med Fabian Stangs bevingede ord:

– Journalister har pleid å ringe meg om dette. En gang lagde jeg nesten skandale, ved å si «Jeg får en masse gaver, men det er bare søppel alt sammen». Heldigvis fikk jeg tatt meg sammen, og sa at «det er mer av souvenirpreg».

LES OGSÅ: Det er ikke noe gøy i Oslo. Så la oss ha bystyremøter hver uke!