Rødt-politiker anmeldt etter bråk på Karl Johan

Torsdag forrige uke ble Rødt-politiker Stig Berntsen innhentet av politiet etter å ha filmet standen til Selvstendighetspartiet.

Berntsen, som er niende kandidat for Rødt i Oslo, oppsøkte torsdag ettermiddag standen til Selvstendighetspartiet der den kjente danske høyreradikaleren Rasmus Paludan befant seg. Selvstendighetspartiet er et nystiftet parti som stiller liste i Oslo ved høstens valg. Noen av hovedsakene til partiet er tøffere håndtering av gjengkultur, fjerning av bomringer, slutt på tilflytting av fremmede, tiggere og kriminelle, samt å forby hijab og nikab og offentlig finansiert servering av halalkjøtt.

Berntsen valgte å ta turen bort for å markere avstand fra partiet og Paludans budskap.

Les også: Litteraturhuset i Oslo tillater ikke Selvstendighetspartiet å leie lokaler

Ville ta avstand

– Det er vanlig at man viser avsky mot rasisme, sier Berntsen.

På vei bort fra Rødt sin stand hevder Berntsen at han og en kamerat ble stoppet av sivilpoliti, rundt 150 meter fra Selvstendighetspartiets stand.

– Politiet sa: «Du er jo en kjent venstreekstremist». Jeg spurte om de hadde begynt med politisk siling på offentlig sted, sier Berntsen.

Etter litt diskusjon fikk Berntsen og kameraten lov til å gå bort mot Paludan og standen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Amper stemning

Ifølge Berntsen stilte han og kameraten seg opp foran standen til Selvstendighetspartiet og filmet. Dette ble oppfattet som en provokasjon mener han.

– Etter en stund kommer en person bort til meg og truer med å bruke en spray.

Berntsen fortsetter ifølge ham selv å filme, men representanten fra Selvstendighetspartiet oppsøker en politimann og forteller at han opplever Berntsen som truende. Da skal politiet ha bedt Berntsen og kameraten om å fjerne seg fra stedet i 24 timer. Et pålegg Berntsen ikke ville etterfølge.

– En ting er at Selvstendighetspartiet blir provosert av venstresiden. En annen er når politiet etterkommer ønsket fra ytre høyre, sier han.

Han mener det er en prinsipiell sak, hvor han som politiker blir fratatt muligheten til å drive valgkamp.

– «Jeg har ikke brutt noen lov. Dere får heller arrestere meg», sa jeg til politiet, sier han.

Han påpeker at selve innbringelsen pågikk udramatisk.

Bekymret

Rødt-politikeren er bekymret for utviklingen han ser i ordskiftet og hvordan politiet håndterer markeringer fra ytre høyre.

– I det sentrale Oslo er det ukentlig folk fra ytre høyre som får lov til å spre budskapet sitt under politibeskyttelse, mener Berntsen.

Berntsen bekrefter at han har mottatt en anmeldelse og et forelegg på 9.000 kroner. Han skal i retten 29. oktober.

– Det føles absurd å havne i fengsel etter å ha gått på Karl Johan, sier han.

Bekrefter innhentelse

Politiadvokat Marie Sæbø bekrefter at en person ble innbrakt av politiet torsdag 15. august.

– Politiet har kompetanse til å innbringe noen dersom de ikke retter seg etter pålegg fra politiet. Dersom en person ikke etterkommer pålegg om å fjerne seg på offentlig sted, har politiet myndighet til å innbringe vedkommende, sier hun.

– Hvordan forløp situasjonen?

– Jeg kan ikke kommentere hva som har skjedd rent direkte.

– Hva står i pågripelsesrapporten?

– Jeg kan ikke kommentere en enkeltsak, men det er slik at dersom man får pålegg av politiet, plikter man å forholde seg til dette, sier Sæbø.

– Vi er en objektiv myndighet. Vi forholder oss ikke til hva folk ytrer så lenge det de ytrer er lovlig.

Sæbø kan verken bekrefte eller avkrefte Berntsens påstander om sivilpolitiet.

Kommentar: «Fascister er ikke legitime aktører i det offentlige ordskifte, men en trussel»

 

– Problematisk å diskriminere ut ifra holdninger

– Dette er komplisert problematikk, sier Anine Kierulf, Fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettrettigheter.

Kierulf mener debatten om ytringsfrihet har to dimensjoner.

– Det ene er spørsmålet om hva som er klokt eller lurt å gjøre, der er det et stort rom for uenighet, og den ytringsfriheten der for å beskytte. Det er en grunn til at dette diskuteres kraftig, sier Kierulf og viser til at det finnes mange måter å bekjempe ytterliggående elementer på.

– Den andre dimensjonen som handler om hvordan myndighetene forvalter offentlige steder. I en valgkampsituasjon vil det være problematisk om man diskriminerer ut ifra holdninger. På offentlig sted har alle rett til å ytre seg eller demonstrere, det innebærer blant annet å kunne ha en stand, forklarer hun.

Problematisk

Kierulf mener all tilrettelegging som muliggjør ulovlige ytringer kan være problematisk, men hun viser til rettsstatens system.

– Dersom noen bryter loven for hva som kan sies håndteres det i straffesporet. Der skal ulovlighetene gjøres opp. Da blir det en tilleggstraff å nekte noen rettigheter som skal komme alle til gode etterpå. Inntil noen fremmer ny ulovlig ytring stiller ed med blanke ark, sier Kierulf.

Selvstendighetspartiet har tidligere blitt nektet å holde et arrangement med Rasmus Paludan på Litteraturhuset i Oslo.

Ifølge Kierulf er det et skille mellom offentlig rom og privateide institusjoner, som Litteraturhuset.

– Litteraturhuset kan i mye større grad bestemme selv, ut fra sitt formål og sine retninglinjer for utleie.

Blir fort bråk

Kierulf mener det kan være vanskelig for politiet å håndtere situasjoner med demontrasjoner og motdemonstrasjoner. Hun påpeker at politiet må sikre ytringsfrihet for begge parter, men også allmenn ro og orden.

– De har mulighet til å bortvise folk de ut fra vurderingen der og da vurderer som en risiko, sier hun.

Hun trekker paralleller til presten som ble vist bort av politiet i Kristiansand da Den nordiske motstandsbevegelsen marsjerte i gatene i 2017.

– Sånt fremstår uhyre urettferdig, men det var den løsningen som sikkerhetsmessig ble valgt. Man kunne sett for seg at politiet stilte seg rundt denne personen, sånn at nazistene måtte marsjere utenom. Det er ikke alltid så lett å vurdere slike situasjoner raskt og løse dem rent praktisk, sier hun.

Kierulf påpeker at det er mulig å ytre seg svært ytterliggående i Norge uten at det er ulovlig.

– Du kan si ganske mye fælt før du går over grensen. Grunnen til at ytringsfriheten er så vid er også en ekjennelse av at det er umulig for staten eller andre å forutse virkningshistorien til ytringer - de kan krenke og såre, de kan overbevise, men de kan også føre til mobilisering mot holdningene som fremmes. Hvis vi tenker at grums og rasisme bare finnes andre steder, gjør vi ikke noe med det. Med denne friheten følger også et ansvar: Det staten ikke kan løse for oss, må vi ordne opp i selv.

Hun mener de siste månedenes fokus på ytringsfrihet, ekstreme ytringer og scenenekt vitner om reelle dilemmaer.

– Man burde kanskje mest av alt være på vakt mot dem som har de klareste svarene på hva man burde gjøre, sier Kierulf.