Riwaj er tilbake i ny fjærdrakt. FOTO: HILDE UNOSEN

Riwaj er ikke til å ta feil av

Dagsavisen kåret den til årets indiske restaurant i 2012, men i februar 2014 brant kjøkkenet. Nå er Riwaj øverst på Grünerløkka gjenåpnet.

 

4

Riwaj (of India)

Thorvald Meyers gate 26

Tlf. 21 90 00 95

MAT 5

MENY 4

MILJØ 3

SERVICE 4

PRISNIVÅ 4

 

Byløvene var her rett etter åpningen i januar 2012, og var da strålende fornøyd og ga nesten toppkarakter. Men ganske nøyaktig to år etter brant det her og siden har lokalet stått tomt, med gråpapir for vinduene. For en drøy uke siden åpnet Riwaj igjen dørene for publikum, og den første helga var det godt med folk. Oslo elsker sine indiske restauranter, det er helt sikkert.

Det er tidlig ettermiddag og vi plasserer oss midt i det store vinduet ut mot Thorvald Meyers gate. Utenfor haster borgerne forbi på vei til barnehager og kjøkkenbenker med lange blikk mot oss. Vi føler oss litt på utstilling i det nakne vinduet.

Les flere restaurantanmeldelser her

– Var ikke innsynet mer begrenset før, var vi ikke mer skjermet, undrer vi før en bunke litt kjedelige papadums med raita og en syrlig agurk og løk-miks kommer på bordet. Vi får et par fillete menyer i hendene. Den ene hopper fra forrett til dessert, så det mang­ler åpenbart sider. Men vår kelner er raskt på pletten med erstatning og forklarer at de nye menyene er til trykking.  Det betyr uansett at Riwaj-kjøkkenet fortsetter der det slapp med samme meny. Riwaj betyr «tradisjon» og menyen tilbyr det klassiske indiske kjøkkenet. Hvorfor forandre et vinne­rlag?

Flere av Oslos mest seiglivede og derfor populære restauranter er nettopp indiske. Etter at Grand Café gikk ut av tida hører Shalimar (pakistansk, men maten er i praksis den samme!) på Sinsen, Gandhi på Majorstua og Mother India i Pilestredet til byens veteraner med fartstid fra tidlig 90-tall. Men også nye utsalg popper opp raskere enn matjournalister rekker å reagere.

Siden Riwaj brant i fjor vinter, har det dukket opp flere i det samme området av byen. Agra, som lenge lå på Aker Brygge, gjenoppsto i fjor i Markveien. I Toftes gate har Bombay Cuisine etablert seg og i de gamle lokalene til Restaurant Victor på Sandaker har Jewel of India fått på plass grytene. I tillegg kan den kardemomme­elskende, nanbrødspiseren  få sitt på Nye Taj Mahal i Vogts gate eller på New Anarkali nederst i Thorvald Meyers gate. Og det interessante er at omtalene i mediene er gjennomgående svært positive. Hvilket kanskje skyldes at de lar seg forføre så voldsomt av krydderne og de store smak­ene at de ikke helt klarer å skille de gode stedene fra de mindre gode. Men det kan like godt skyldes at Oslos indiske gullstandard bare er svært høy. Byen har omfavnet dette kjøkkenet, er blitt et kresent publikum, og er blitt belønnet og bortskjemt med gode indiske spisesteder. Og Riwaj holder høyden.

SIST ANMELDT: Kyllingkjøttet får det til å bruse i fjæra

Vi forsøker oss på noe så utaktisk som en liten forrett, for vi vet at resultatet av ris og nan som regel er overspising. Men Murgh Mughlai, kyllingfilet marinert i sesamfrø, egg og limejuice, fristet. Utvalget av nan er spennende, men kloke av skade, er plain nan den perfekte følgesvenn. Vi plukker med oss raita og mangochutney, før vi bestemmer oss for hovedrett. Løvinnen liker kylling i biter, ikke lår, altså tikka, mens løven, som foretrekker mer tyggemotstand leter blant alternativene med gosht. I praksis pleier det å bety lam, men Riwaj har også biff, som det viser seg at de ikke har. Det blir chili gosht på han og garlic chicken på henne, og begge prøver madrass styrke. En heftig medium pluss, skal det vise seg. Vann til henne, en halvliter Chakra-øl til han.

Mens vi venter, kikker vi oss litt nøye rundt. Lokalet er selvsagt helt nyoppusset, med rødt og oker som hovedfarger. Men interiøret er langt enklere nå. Der gamle Riwaj var førsteklasses, overdådig og detaljrikt, er nye i økonomiklassen. De brunbeisede trebordene er litt kalde, og lokalet er i overkant åpent og luftig. Det var mer intimt her før. Vinduene er veldig store og åpne, og vi er ganske sikre på at de var delvis tildekket før brannen.

Vi kunne også tenke oss duker på bordene, som gir en mer lun stemning, og som også skaper inntrykket av fine dining og den eksklusivitet som Riwaj sikter mot. IKEA-vannkaraflene gir heller ikke inntrykk av et sted som, i hvert fall før brannen, befant seg i det øvre sjiktet av Oslos indiske steder. Nei, i sum var lokalet varmere, lunere og mer skjermet – koseligere rett og slett – før.

Dagslyset og et tomt lokale hjelper selvsagt ikke på vårt inntrykk, men maten på Riwaj er førsteklasses. Det er ikke til på ta feil av. Forretten er akkurat så syrlig og frisk som vi håpet. Den grønne tandoori-kyllingen er utrolig mør, og lammet i den dyprøde chili­sausen har fast konsistens og kommer med hele veldet av smaker: kanel, kardemomme, koriander og snittet ingefær. Litt ekstra grønn chilisaus (på huset etter en misforståelse), raita og chutney kompletterer smakspaletten. Og risen? Stekt med løk, olje og krydder. Det lille ekstra. Dessert? Tør vi? Ja, vi  rundet av med en indisk nøtte-­is på deling. En karamellaktig innertier.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!