Relative realiteter

APEROPET: Vålerenga er inne i en tung periode, men realiteten er relativ og kritikken er mulig å kritisere. Og er du Vålerenga kan du alltid drømme deg tilbake til gamledager.

Oslo

 

Etter tapet mot FK Haugesund delte en svært skuffet VIF-supporter et gammelt bilde han hadde tatt vare på. Bildet var av rundens lag i VG etter Vålerengas 4-1 seier borte mot Rosenborg, i 2004.

En fantastisk kamp der hele sju Vålerenga-spillere fikk plass på VG-laget. Bildet ble delt etter tapet for FK Haugesund. Han lurte på om vi noen gang vil få oppleve noe lignende igjen?

I sportslig motgang er det lett å se tilbake på lysere tider. Den gang alt var så mye bedre, gresset var grønnere, og Vålerenga hadde spillere som var villige til å dø for poeng. Sesongen 2004 er det likevel absurd å tro på en reprise av. Det fullstendige vanvidd.

Det året klarte Vålerenga å bli hele Norges kjæledegge. Sesongens Askeladd. Alle ville jo at Rosenborg skulle vippes av tronen. Vålerenga seilet opp som mest aktuelle tronarving. Et kollektivt norsk fotball, med unntak av trøndere og Lyn, sendte all sin godvilje i retning Oslo Øst.

Les også: Å ta en Vålerenga

Til og med fra andre klubbers supportere. Bergensere og lillestrømlinger som i det stille håper på Vålerenga. Trenger jeg virkelig å forklare hvorfor dette er utenfor normalen?

Det hele varte ikke veldig lenge. Vålerenga tok gull i 2005 og ble med det klubben som endelig brøt RBKs langdryge hegemoni, men norsk fotball generelt hadde fått en ny Askeladd det året. Nyopprykkede Start som jaget gullet vårt helt til sluttstreken. Ingen andre enn oss selv unnet Vålerenga det seriemesterskapet.

Men er du Vålerenga husker du i dag bare knallhøsten 2004 og seriemesterskapet i 2005. Det er jo poenget med de gode, gamle opplevelsene. Minner å støtte deg på når supporterhverdagen - igjen - blir grå og trøstesløs. For oss som elsker Vålerenga Fotball er det lite farger om dagen.

Supportere generelt lever nok veldig i øyeblikket – akkurat som hunder. Sier du at siste seier i serien kom i mai, og tillegger at vi ikke har vunnet på 83 dager, så kan jeg tilgi deg for å være korttenkt. Men bare for et øyeblikk.

Kommentar: "Én seier på de åtte siste kampene. Det nyter VIFs fiender." (Reidar Sollie)

Det har jo vært fotballferie. Om du ikke har glemt det måtte vi forholde oss til et aldri så lite verdensmesterskap. Med lang pause i serien blir telling av dager siden forrige seier bortimot verdiløst. Uten kontekst har det samme verdi som da Lyn telte dager siden Vålerenga sist slo dem. Det manglet alltid henvisning til at Lyn i mange år hadde vært for dårlige til å dele divisjon med oss. Apropos: Det er nå 3.623 dager siden Lyn vant et derby.

Se heller på antall kamper uten seier. Det er mer reelt. Seks kamper og tre tap. Men hvem var tapene mot? På bortebane mot et Rosenborg som fant formen. Borte mot et Molde som ser enda bedre ut. Nå sist borte mot FK Haugesund i en kamp vi var klart best, men FKH-keeperen hadde en drømmedag og stoppet alt vi skapte.

Åja, midt i disse seks kampene uten seier vant vi faktisk en kamp. I cupen borte mot søndagens motstander, Tromsø. En krigerkamp vi på ingen måte må glemme.

Det er lov å være kritisk til Vålerenga denne sesongen, men det er også lov til å være kritisk til dårlig kritikk. Passende nok har Vålerenga på søndag både spesialpris og gratisbilletter til studentene som har inntatt byens høgskoler og universiteter. En hel generasjon som skal fordype seg i etablert informasjon og aktivt kritisere den.

Kanskje de samtidig blir med å skape nye minner.

VIF-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen, Trond Erik Sandgren, Kjell Henning Thon og Truls Toftnes skriver i Dagsavisen hver fredag under vignetten Aperopet.