Nyheter

Redder verdier for milliarder

Brannvesenets oppgaver handler om mer enn bare å redde liv og slukke. Det handler også om å redde verdier.

Bilde 1 av 5

For forsikringsbransjen betyr brannvesenets innsats millioner av kroner spart. I fjor reddet de verdier på landsbasis for åtti millioner kroner.

1.3 milliarder

– Siden oppstarten av RVR i 1987 har RVR-innsatsen reddet verdier for over tre milliarder kroner, sier fagsjef i Finans Norge Forsikringsdrift, Ove Brandt til Dagsavisen.

Restverdiredning (RVR) er et samarbeid mellom brann- og redningsenheter og forsikringsnæringen i Norge. RVR-tjenesten ledes og finansieres av Finans Norge Forsikringsdrift, og er på den måten med på å betale for utstyr og biler til brannvesenets restverdiinnsats.

– Vi har et investeringsbudsjett på 17 millioner kroner, hvorav 12 er rene driftsutgifter. Vi sier at for hver krone vi bruker på dette, får vi fem tilbake. Så RVR-innsatsen er uvurderlig, sier Brandt.

Formålet er å begrense følgeskader etter brann- og vannskader samt andre hendelser. Tjenesten ble som kjent opprettet som en fast ordning i 1987.

– Ethvert brann- og vannskadetilfelle forårsaker fysiske ødeleggelser, ved tidlig og riktig redningsinnsats vil en kunne begrense skaden som igjen vil kunne gi økonomisk gevinst. Erfaringer har vist at det økonomiske tapet kan reduseres betydelig gjennom effektiv sanering, men betinger at det så raskt som mulig iverksettes rette tiltak for å stoppe ytterligere skadeutvikling. Det gjelder for eksempel inventar og teknisk utstyr som har vært utsatt for eksponering av branngasser og dermed også sannsynlig klorider, sier han videre.

Les også: Dårlig sikkerhet

I 2017 ble det utført 1.539 RVR-utrykninger og det ble behandlet totalt 1.865 skader.

– Når det brenner er primæroppgaven å redde liv og slukke brannen. Likevel forsøker vi så lenge situasjonen tillater det, å tidlig starte opp arbeidet med å berge verdier. Målet med en innsats vil ikke være å kun slukke brannen, men det vil også inneholde tiltak og en plan for å redusere ringvirkningene av slukkearbeidet. Lykkes vi med det, erfarer vi at deler av objektet er upåvirket av brannen og kan være beboelig når vi drar derfra, sier brannmester ved Kastellet brannstasjon Jørgen Lie til Dagsavisen.

Sammen med kollegaene på B-laget, Simen P. Johannessen og Reidar Anmarkrud viser han rundt på brannstasjonen, og demonstrerer utstyr.

– Restverdiarbeid kan være å trykklette med vifter for å sørge for at tilstøtende leiligheter ikke blir berørt av brannrøyk og lukt. Sette møbler på klosser slik at de ikke blir vannskadd, eller dekke til verdifulle gjenstander med dekkplast. I dag er også røykdykkerne flinke til å tilpasse vannmengden, og benytter seg også av slukkespyd med luft og skum, for å angripe konstruksjonsbranner. Ved hendelser er vi ofte i en dialog med huseier om hva de ønsker å få tatt ut, sier Jørgen Lie, og viser hvordan de suger ut røyk av en leilighet.

Les også: Flere dør i brann

Potensial

– Det er potensial for vannskader i leilighetene under der det brenner. Da kan vi gå inn der og lede slukkevannet ut eller samle opp i kar, sier brannkonstabel Reidar Anmarkrud til Dagsavisen.

– Vi var nylig på en brann på Bygdøy, hvor vi reddet mange gamle møbler ved å sette dem på klosser. Og da var en stor varmtvannslekkakasje i en flygelbutikk i Oslo sentrum i 2016 reddet brannvesenet nesten 30 flygler for 15 millioner kroner ved å sørge for at de ikke ble vannskadd, sier Jørgen Lie.

Museer

Kastellet brannstasjon er den brannstasjonen i Oslo som har som primærjobb å redde verdier ved siden av de vanlige oppgavene brannvesenet har.

– Jo tidligere vi kan sette inn vår innsats, jo lavere blir forsikringsutbetalingene, sier Simen P. Johannessen.

– Selv om vi vet hva vi skal gjøre, må vi også ofte være litt kreative for å finne gode løsninger. Det er litt «MacGyver» over oss, flirer han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Skulle det brenne på et av Oslos museer, vet de akkurat hva de skal redde først.

– Vi har et godt samarbeid med museene, og vet akkurat hvilke verk det er viktigst å få reddet ut først. Det er ikke bare røske ut bildene, men sørge for at de kommer ut uskadd og blir lagret forsvarlig ivaretatt når de har kommet ut, avslutter Jørgen Lie.

Mer fra Dagsavisen