Nyheter

Raser mot endring av mobbeparagraf: – Det siste Osloskolen trenger nå

Å endre den såkalte «mobbeparagrafen» er det verste som kan skje Osloskolen nå, mener Høyre. De mener Arbeiderpartiets forslag kan frata elevene makt.

– Dette er det siste Osloskolen trenger akkurat nå.

Det sier Høyres Mathilde Tybring-Gjedde til Dagsavisen. Hun reagerer på forslaget om å endre den såkalte mobbeparagrafen i Opplæringsloven.

Det var i gårsdagens Dagsavisen at Aps Torstein Tvedt Solberg tok til orde for å gjøre endringer i Opplæringslovens paragraf 9a.  Ap ønsker å endre loven slik at lærerne får et sterkere rettsvern, og de vil også ha en forskriftsendring som sikrer kontradiksjon for lærerne.

Bakgrunn for saken: Ap vil endre omstridt mobbeparagraf (+)

Skapte uro

Lovendringen, som kom i 2017, har skapt mye uro blant lærere, og en undersøkelse viste at seks av ti lærere følte seg mer utrygge etter endringen som blant annet innebærer at elever kan klage rett til fylkesmannen dersom de opplever at skolen ikke følger opp. Det er også elevenes subjektive opplevelse av å bli krenket som skal ligge til grunn.

Nå frykter Høyres skolepolitiske talsperson, Mathilde Tybring-Gjedde, at en lovendring vil ramme elevene, hvis deres subjektive opplevelse ikke skal få samme tyngde som nå. Hun mener uroen i skolen kommer av feil praktisering av regelverket.

Mobbeombudet: Mener pila peker feil vei i Osloskolen (+)

Bagatellisering

– Vi risikerer å gå tilbake til en tilstand vi hadde i skolen før. Der elevenes opplevelser ble bagatellisert, og de ikke turte å si ifra. Mobbeparagrafen har ført til skjerpede rutiner hos skolene. Og med tanke på det som nå skjer rundt Læringsmiljøteamet i Utdanningsetaten, så kommer dette forslaget på verst tenkelig tid for Osloskolen, sier Tybring-Gjedde.

Hun viser til helgas nyhetssak om at åtte personer i seksjonen Læringsmiljøteamet i Utdanningsetaten, slutter i protest mot ledelsen.

– Jeg har reist rundt i Osloskolen, og har besøkt sikkert 40 skoler de siste tre månedene. Og jeg er bekymret for oppfølgingen av skolene. Lovendringen som har ført til at skolene har fått bedre rutiner i oppfølging av elevenes læringsmiljø, må derfor ikke skrotes nå, sier hun.

Balansere hensyn

Deloittes evaluering fra 2019 av lovendringen problematiserer nettopp den skvisen som lærere har tatt opp:

«Selv om det er stor oppslutning om at opplæringsloven bør inneholde en bestemmelse om skjerpet aktivitetsplikt, stilles det også spørsmål ved om de ansattes rettssikkerhet i tilstrekkelig grad ivaretas når det er elevens subjektive opplevelse som skal vektlegges i disse sakene. Det oppleves av mange skoleeiere og skoler at det kan være krevende å balansere hensynene i både opplæringsloven og arbeidsmiljøloven, og at det er problematisk at lærere eller andre ansatte ved skolen som beskyldes for å krenke en elev ikke i tilstrekkelig grad får mulighet til å uttale seg og komme med sin versjon av saken».

Les også: Dette er de nye direktørene i Utdanningsetaten (+)

Tydeliggjøre

Ap ønsker å endre forskrift i loven, slik at lærerne sikres en kontradiksjonsrett, fortalte Torstein Tvedt Solberg i Dagsavisen mandag. Høyres Tybring-Gjedde understreker at hun ikke er imot noen forskriftsendringer som kan tydeliggjøre lærernes kontradiksjonsrett.

– Vi kan gjerne tydeliggjøre, og vi kan presisere ting. Men å endre en lov fordi den praktiseres ulikt og galt enkelte steder, det er å gå for langt, sier hun.  Lærerne skal lyttes til, mener Tybring-Gjedde, men hensynet til elevene skal veie tyngst, sier hun:

– Jeg forstår at det er ubehagelig å måtte stå i slike saker. Men vi kan ikke gjøre terskelen høyere for at elever som opplever vanskelige ting i skolen skal kunne si ifra, sier hun.

– Mange mobbesaker

Elevorganisasjonen er også skeptiske til Aps forslag.

– Vi synes det er skummelt at Arbeiderpartiet vil gjøre noe med den skjerpede aktivitetsplikten til skolerer og skoleleder når det gjelder mobbesaker mellom ansatte i skolen og elever. Når det er en maktbalanse mellom den voksne og eleven, er det viktig at lovverket anerkjenner det og ivaretar den svakeste parten. Dette gjør lovverket i dag, hvor elevenes subjektive oppfatning av en situasjon skal ligge til grunn, sier leder Kristin Schultz.

–Det finnes dessverre alt for mange mobbesaker med lærere involvert i skolen i dag, og da er det viktig at elevene har et lovverk som sikrer at deres rettssikkerhet også blir sikret. Den politikken Arbeiderpartiet nå ønsker å føre, frykter vi vil dra oss tilbake til en skoledag hvor vi ikke blir tatt på alvor, legger hun til.

Kristin Schultz, leder i Elevorganisasjonen.

Foto: Amanda Iversen Orlich

Mer fra Dagsavisen