Nyheter

Psykisk knekk

Stor oppmerksomhet rundt forventningspress, kroppshysteri og lav selvtillit blant unge jenter, hjelper ikke: Stadig flere sliter tungt psykisk.

Det kommer fram i rapporten «Ung i Oslo 2015» som forskningssenteret NOVA legger fram i dag.

Den viser at 3 av 10 jenter i alderen 15 til 18 år er så mye plaget at man kan betrakte det som tegn på depressive symptomer – en andel som ligger over resten av landet.

Opplevelsen av at alt er et slit, store bekymringer og søvnproblemer, er de mest vanlige plagene, ifølge rapporten.

Basert på svarene fra 24.000 ungdommer er det anslagsvis 3.500 tenåringsjenter fra 10. trinn til utgangen av videregående skole i Oslo, som sliter tungt i hverdagen.

– Dessverre viser utviklingen over år at vi verken har greid å stoppe eller snu den negative trenden. Andelen unge jenter som sliter psykisk fortsetter å øke, bekrefter NOVA-forsker Patrick Lie Andersen overfor Dagsavisen.

Også for hele ungdomsgruppen går utviklingen feil vei: Mens rundt 1 av 10 unge hadde psykiske plager i 1996, gjelder det nesten 1 av 5 i 2015.

Sammensatt

Byråd for helse og sosiale tjenester i Oslo, Øystein Eriksen Søreide (H), reagerer slik på funnene:

– Dette er veldig bekymringsfullt. Men det viser også at det vi gjør er rett, nemlig å styrke skolehelsetjenesten.

– I handlingsplanen om psykisk helse, som vi nettopp har avlevert, er barn og unge et hovedsatsingsområde. De to siste årene er bevilgningene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene økt med 40 millioner kroner. Målet er at både ungdomsskoler og videregående skoler skal ha forsvarlig helsesøsterdekning, sier Eriksen Søreide.

– Men hva med den forebyggende innsatsen?

– Disse problemene er ganske sammensatt og vil ofte handle om totalopplevelsen av hva som skal til for å være vellykket. Jeg mener også at lærerne har kompetanse til å inkludere tema psykisk helse i undervisningen, sier Eriksen Søreide.

Les også:  Takket«ghetto-gjengen» fra Romsås

Mindre skulk i øst

Et annet viktig hovedfunn i NOVAs rapport, er de store sosiale forskjellene i ungdommenes oppvekstvilkår basert på foreldrenes økonomiske og sosiale status:

  • Unge i de mest velstående boområdene i de ytre bydelene trives best, har best helse og lever et sunnere og mer aktivt liv enn andre ungdommer – men er oftere beruset.
  • Unge i de østlige og sentrumsnære områdene er minst fornøyde med egne foreldre og eget lokalmiljø. De har også færrest venner og bruker mest tid foran skjerm.
  • Samtidig bruker østkantungdommene mer tid på lekser. De både skulker og drikker mindre.

– I hjem der foreldrene står uten jobb, har rusproblemer eller psykiske plager, går dette ut over barna. Derfor må man ta tak i dette og bidra til økt sysselsetting og ulike støttetiltak i familien, sier Eriksen Søreide.

LES OGSÅ: De flinkeste gjør det også best på ungdomsskolen

Historisk lavt

Det store bildet viser imidlertid at mye er bra:

Et hovedfunn fra undersøkelsen er at Oslo er et godt og trygt sted å vokse opp for de aller fleste av byens tenåringer. De trives på skolen og har et godt forhold til venner, foreldre og lærere.

Mange har en aktiv fritid der trening, digitale medier og samvær med jevnaldrende preger hverdagen.

De aller fleste er fornøyde med seg selv og egen helse. Bare noen få røyker eller snuser.

Bruken av rusmidler er historisk lav, og et mindretall av byens ungdommer er utsatt for mobbing eller vold. I tillegg har ungdomskriminaliteten gått ned.

Samtidig bruker ungdom i Oslo langt mer tid på lekser enn ungdom i resten av landet. Flere vil også ta høyere utdanning.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

Mer fra Dagsavisen