Omfattende prosjekter, som byggingen av kulturbygg i Bjørvika, er prosjekter som kommunen har måttet ty til eksterne konsulenter for å løse. FOTO: ARNE OVE BERGO

Prosjekter kan bli 50 prosent dyrere

Oslo kjøper konsulenttjenester for rundt halvannen milliard kroner årlig. Kulturbygg i Bjørvika og bymiljøetaten sto for 400 millioner kroner alene i 2014.

– Jeg synes byrådssaken er en slapp oppfølging, sier SVs medlem i finanskomiteen i Oslo bystyre, Ivar Johansen.

Etter at det over lengre tid har vært satt søkelys på Oslo kommunes omfattende bruk av eksterne konsulenter, kom det forrige byrådet med en byrådssak rett før de gikk av. Saken var et svar på bystyrets vedtak om at byrådet skulle utrede hvordan bruken av eksterne konsulenter kan reduseres. Dette vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2014.

Konsulentbruken skaper trolig unødvendig høye utgifter, viser beregninger fra kommunen.

Vanlig timepris for en konsulent er på rundt 1.000-1.200 kroner per time, uten moms. Holder man moms utenfor, kan kostnaden ved å bruke innleid konsulent til et prosjekt være mer enn 50 prosent høyere enn ved å bruke egne ansatte, står det i en ny rapport fra Bymiljøetaten, som nå har vurdert sin egen konsulentbruk.

LES OGSÅ: Bruker 35 mill. på konsulenter

Mest på bymiljø

Av en totalsum på 1,5 milliarder kroner, går over 800 millioner kroner til bruk av konsulenter i kommunenes etater.

Størst bruk finner vi i nettopp Bymiljøetaten, som i 2014 brukte over 230 millioner kroner.

Av oppgaver som ligger under Bymiljøetaten er for eksempel revitalisering av Tøyen Torg, oppfølgingen av Munch-vedtaket og planer for Tøyenparken, å gjøre Holmenkollen nasjonalanlegg i stand til skiskyting-VM i 2016, og oppgradering av ulike gater i byen, blant annet Torggata.

LES OGSÅ: Trenger minst 400 mill. for å redde biblioteket

167 mill. i Bjørvika

Men Bymiljøetaten er på ingen måte alene om konsulentbruken, selv om de står for en stor del av den. I en oversikt fra tidligere finansbyråd Eirik Lae Solberg sendt som svar på et spørsmål fra bystyremedlem Ivar Johansen (SV) fra i sommer, framgår det at Kulturbyggene i Bjørvika brukte 167 millioner kroner på konsulenter i 2014. Munch-museet brukte 5,7 millioner, Kulturetaten 8,5 millioner, og Undervisningsbygg Oslo KF brukte over 300 millioner kroner.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Skarpere blikk

I byrådssaken til det forrige byrådet forklares den høye bruken av konsulenter med at kommunen har små fagmiljøer, og må leie inn den kompetansen de trenger. Lønnsnivået gjør det angivelig utfordrende å rekruttere den nødvendige kompetansen til ulike prosjekter.

– Selvsagt er det i mangel sammenhenger riktig å leie inn ekstern spisskompetanse, men det kan ofte være vel så klokt å bruke den kompetansen kommunens ansatte selv allerede besitter. Mangler kompetansen kan det være riktig å bygge opp denne. Å gjøre seg avhengig av eksterne konsulenter er sjelden klokt, sier Ivar Johansen.

Det nye byrådet har nå trukket byrådssaken, for å utarbeide en egen plan for oppfølging.

Det forrige byrådet konkluderte med at de ville vurdere tiltak som «gjenbruk av felles kravspesifikasjoner eller ved bruk av fellesløsninger innenfor IKT, eller ved at det benyttes felles styringsverktøy og gjennomføringsmetode i det enkelte prosjekt». De ønsket ikke å innføre begrensninger overfor de ulike virksomhetene eller etatene.

Den nye finansbyråden, Robert Steen (Ap) vil komme med en egen byrådssak «veldig snart», opplyser byrådsavdelingen for finans.

– Det vil om kort tid komme en ny sak som ser med et skarpere blikk på bruk av konsulenter. Det nye byrådet ønsker å redusere bruken av konsulenter til et minimum, opplyser Steen via sin pressekontakt.

LES OGSÅ: Venter nær dobling av gjelda

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!