Private overtar studentboliger

Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) overlater alt av drift og vedlikehold til private, etter å ha solgt seg ut av fellesselskapet Toma Servicepartner. Norsk Tjenestemannslag frykter dårligere tjenester til studentene.

 

Av Merete Jansen/LO Media

Det er under et år siden Toma Servicepartner ble opprettet, som et felles aksjeselskap der SiO satt igjen med 49 prosent av aksjene. NTL var allerede den gang kritisk til endringen som ble gjort. Ikke bare på vegne av de rundt 50 ansatte, men også med tanke på studentene. At resten av aksjene nå er solgt til denne spesialisten innen eiendomsdrift, gjør ikke forbundet mildere stemt.

– Hele vitsen med SiO er at penger fra studentene skal gå tilbake til mer og bedre studentvelferd, og ikke til private profittjegere, sier Synnøve Bakken, leder i NTL Studentsamskipnadene.

NTL-leder Kjersti Barsok føyer til at godt boligtilbud til studentene er mer enn bare tak over hodet.

– Boligene er en del av den helhetlige studentvelferden som studentene er med på å finansiere.

Les også: Ber kommunene sette ned foten for regjeringens privatiseringsiver

Mulig del av stort selskap

En god del av de ansatte ved drift og vaktmestertjenester hos SiO, er LO-medlemmer. De likte det dårlig da de sist vår ble overført til det nyopprettede selskapet. De var bekymret for rettighetene sine, og de skjønte heller ikke formålet med en slik endring. I ettertid viste det seg blant annet at de mistet den betalte lunsjpausen. Nå kan det komme ytterligere endringer i arbeidsforholdet, dersom det lille selskapet etter hvert innlemmes i moderselskapet Toma med rundt 4.000 ansatte. Konserndirektør Thorbjørn Graarud sier at det ikke er noen konkrete planer om dette.

– I første omgang beholder vi Toma Servicepartner slik det er i dag. Men over tid vil vi nok vurdere å slå de to sammen, sier han til FriFagbevegelse.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Velferdsstat i miniatyr

Leder i NTL Ung, Lone Lunemann Jørgensen, engasjerer seg på vegne av studentene som skal benytte seg av tilbudet, og er klinkende klar på at den valgte løsningen ikke er holdbar.

– Her har studentrepresentantene i styret misforstått rollen sin og poenget med en samskipnad. Samskipnadene er en slags velferdsstat i miniatyr. Vi som studenter i Norge, bør være stolte av denne ordninga, men dette går i helt feil retning. Hvorfor skal et selskap som har over 800 millioner i omsetning årlig, tjene penger på studentvelferd?

Saken fortsetter under bildet.

Lone Lunemann Jørgensen er leder i NTL Ung.
Foto: Ingar Haug Steinholt/Wikipedia

Lone Lunemann Jørgensen er leder i NTL Ung. Foto: Ingar Haug Steinholt/Wikipedia

Les også: Han er en av verdens rikeste. Nå skal han tjene penger på norsk helsevesen. (Dagsavisen+)

Vil gjerne ha flere

Toma mener for egen del at de sparer studentene for utgifter ved at de klarer å drifte boligene til en lavere pris enn det SiO selv klarte. Og de vil gjerne overta i flere byer dersom det skulle bli aktuelt, sier administrerende direktør Per Christian Berg i Toma Servicepartner.

Konserndirektør Thorbjørn Graarud mener de er godt rustet til akkurat det fordi de har tatt over så mye god ekspertise fra SiO.

– Selvsagt er vi ute etter å tjene penger. Men det viktigste for oss her, er å lære mest mulig om denne typen bygg fra dyktige folk som har vært lenge i systemet.

Graarud mener de som selskap også har mye å tilføre de ansatte fordi de har et mye bedre system for opplæring.

– Den kompetansen de har fått tidligere, har vært mer tilfeldig. Jeg tror nok vi er bedre på dette området, sier han.

Frykter dårligere kontakt

Synnøve Bakken, leder i NTL Studentsamskipnadene, mener noe av det beste med å ha egne ansatte i SiO til å ta seg av drift og vedlikehold, var at de var gode på å se menneskene i boligene. En undersøkelse av studentenes helse og trivsel i 2018, viste at mange sliter med ensomhet og psykiske problemer. Bakken mener det er viktig at alle samarbeider om å hjelpe de som sliter, og hun er usikker på hvordan helheten skal ivaretas når driften stykkes opp.

– Det er viktig å skape et bomiljø, ikke bare tilby en bolig. Vi må se alle velferdsbehovene i sammenheng; bolig, mat, fritidstilbud, etc. Med så spesialisert drift som vi nå får, hvor blir det da av samhandlingen på tvers?

Bakken hadde inntrykk av at de ansatte hadde et sterkt eierskap til jobben så lenge de var en del av SiO, og en opplevelse av å kunne ta seg tid til oppgaver som ikke nødvendigvis skulle faktureres. På rundene sine i studentboligene, så de gjerne de samme studentene mer eller mindre regelmessig og fikk på den måten kontakt med dem. Da kunne de enten vise omsorg selv eller melde fra videre i systemet hvis de fanget opp noe som ga grunn til bekymring. De hadde studentvelferd i ryggmargen.

Les også: Nå skal det bli vanskeligere å stikke unna velferdsprofitt i Oslo

Ledelsen forsvarer salget

Ledelsen i SiO mener selv at de har studentenes velferd for øyet når de selger seg ut av driften.

– SiO er til for bedre studentliv. Vår oppgave er å levere boliger av god kvalitet og med fornuftig pris, til studentene, svarer kommunikasjonsdirektør Nina Langeland via e-post.

På spørsmål om hvorvidt det er lagt frem noen lønnsomhetsberegning for styret før avgjørelsen ble tatt, får FriFagbevegelse dette svaret:

«Bakgrunnen er behovet for å tilpasse eiendomsdriften vår til ny teknologi, økt kompleksitet og større studentboligmasse. Vår oppgave er å levere boliger av god kvalitet og med fornuftig pris, til studentene. Priser med eksterne leverandører reguleres av leverandøravtale. Eksempel på tjenester vi kjøper eksternt er vektertjenester, renhold og eiendomsservice». (LO Media)