Prestisjeskole – kun for de utvalgte?

ARKITEKTUR

Edvard Munch videregående skole, Oslo

Arkitekt: Futhark

Byggherre: Oslo kommune

Skolepolitikk og arkitektur er to sider av samme sak. Vi skal flere tiår tilbake for å finne et tilsvarende høyt antall nye skolebygg som det vi har sett de senere årene. Skoler er blitt ett av de viktigste feltene der arkitektstandens utøvere kan vise hva de er gode for. Skole er et viktig tema i kommunevalgkampen, og denne uken lanserte Arbeiderpartiets tidligere statsråd Trond Giske sin bok «La læreren være lærer. Veien til en skole der alle barn kan lykkes».

«En høyborg for de estetiske fag og de kreative fag», var Dronning Sonjas karakteristikk da hun åpnet Edvard Munch videregående skole mandag. Skolen tilbyr studiespesialisering i musikk, dans og drama, i formgivning, design og håndverk, inkludert linjer for blomsterdekoratører og møbelsnekkere. De 870 elevene fyller de høyloftede rommene i bygningen, som opprinnelig ble tegnet og bygget for SHKS, Statens håndverks- og kunstindustriskole. SHKS ble innlemmet i Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) i 1996, og i 2010 flyttet skolen til KHiOs nye lokaler i Seilduksfabrikken på Grünerløkka. Da tilfalt bygget kommunen, som har brukt den tiden som trengs på rehabiliteringen.

Historien sitter i veggene, og mye av de gamle kvalitetene i arkitekt Bredo Greves vakre bygning fra 1903 er ivaretatt. Det viktigste arkitektkontoret Futhark har gjort, er å flytte inngangen til bakgården slik at adkomsten er gjennom et portrom mot Johannes Bruuns gate. Bakgården er dermed blitt skolens hjerte, den er fint møblert og den vil garantert være et populært oppholdsrom gjennom hele året, også om vinteren. Den opprinnelige inngangen mot Ullevålsveien er stengt, men foajeen og trapperommet er integrert i kantinen slik at det vil være et visst liv her også i fremtiden. For å ivareta brannkrav og sikre rullestoladgang er det gjort små tilpasninger, men alt er gjort med så nennsom hånd at man knapt tenker på det. Gamle vinduer, dører, beslag og lamper er tatt vare på, og de tilføyelsene som er gjort, er gjennomført med stor respekt for og i samspill med Bredo Greves opprinnelige arkitektur. Så er da også Byantikvaren strålende fornøyd.

Det gamle biblioteket fra rundt 1940, tegnet av arkitektene bak Kunstnernes hus – Blakstad & Munthe-Kaas, er gjort om til dansesal, mens arkitektene Per Johan Eriksen og Bengt Espen Knutsens tilbygg på midtfløyen anno 1980 er ombygd. Det medfører at der det tidligere var malersal er det nå blitt øvingsrom for musikkelevene. I stedet for å ha like, rettvinklede øvingsrom langs en lang gang er rommene brutt opp med skjevt vinklede vegger (for å sikre god akustikk) og en krokete gang som gir en spennende opplevelse. En god løsning fra Futharks side.

Med Edvard Munch videregående skole (VGS) har de estetiske fagene fått en prestisjearena i hovedstaden. Bygningen knytter bånd tilbake til opprettelsen av Tegneskolen i 1818, og med slike historiske perspektiver skulle man tro at alt er i sin skjønneste orden. Men i en tid da estetisk og visuell kunnskap er viktigere enn noen gang, er grunnlaget for de elevene som skal søke seg hit dårligere enn tidligere. I grunnskolen er de estetiske fagene under sterkt press. Timetallet blir redusert til et absolutt minimum, og kravet til fagutdanning er desimert. I en tid da nasjonale prøver setter matematikk og andre målbare fag i høysetet, er det langt mellom de barneskolene som virkelig satser på estetiske fag. Det er liten forståelse for at estetiske fag også fører til gode læringsresultater i de andre fagene.

Med kulturministerens satsing på talentutvikling som symbolsk markør er det en fare for at estetiske fag blir en arena for eliten der de med god råd og/eller gode, kulturelle forutsetninger blir de eneste som når gjennom i disse fagene. Derfor bør satsingen på Edvard Munch VGS som spesialskole også reflekteres i læreplanene for estetiske fag i grunnskolen. Det er en nasjonal oppgave, og her finnes det dessverre ingen sammenheng med de nye læreplanene. Nå er det på tide at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gjør noe.

Lars Elton