Politikk

Snart kan byrådet få grønt lys for å stenge fossilbiler ute fra sentrum

Statens Vegvesen har gang på gang vendt tommelen ned for byrådets ønske om nullutslippssoner i Oslo. Men nå åpner de og regjeringen for å endre lovverket slik at fossilbiler kan stenges ute fra deler av byen.

Byrådet og bystyret i Oslo har bestemt at hovedstaden skal kutte så godt som alle utslipp innen 2030. Som et ledd mot en utslippsfri hovedstad vil byrådet ha forsøk med såkalte nullutslippssoner, altså avgrensede deler av byen der kjøretøy som går på fossilt drivstoff ikke får slippe inn.

Hensikten er både å sørge for renere luft og lavere utslipp, men også å få fart på elektrifisering av bilparken.

Planen har vært å i første omgang stenge for fossilkjøretøy i de delene av Oslo sentrum som i dag er en del av bilfritt byliv-prosjektet, minus Grønland og Tøyen, i 2023. Da skal tunge, fossile kjøretøy fortsatt ha lov til å kjøre i disse områdene, men fra 2025 skal også disse forbys.

I 2025 ønsker byrådet også å utvide nullutslippssonen til å omfatte hele Oslo innenfor Ring 2.

Men så langt har Statens Vegvesen (SVV) satt ned foten. Grunnen er at det ikke har vært noen lovhjemmel for å forby biler å kjøre i enkelte gater basert på hva slags drivstoff de går på.

Men nå kan det endre seg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

– Mulig

I fjor fikk nemlig SVV i oppdrag fra regjeringen å finne ut hva som måtte til for at Oslo (og Bergen) skulle få lov til å innføre nullutslippssoner som et forsøksprosjekt. Problemet har vært at vegtrafikkloven ikke har hatt klima som et mulig begrunnelse når man innfører trafikkreduserende tiltak. Nå har Vegvesenet konkludert, og har i en fersk rapport pekt på helt konkrete lovjusteringer og oppmykninger Stortinget må gjøre for at fossilfrie områder kan bli en realitet.

Dersom byrådet får det som de vil blir det forbudt med fossilbiler på det gule området fra neste år og innenfor hele det røde området fra 2025.

Det er altså mulig å innføre lavutslipp- eller nullutslippssoner i Norge, dersom Stortinget vil.

Samtidig advarer SVV mot enkelte uheldige konsekvenser av slike områder. Blant annet peker de på at det kan oppstå en uforholdsmessig stor belastning på enkeltpersoner, samtidig som klimaeffekten er usikker. Dessuten kan det bli slik at trafikken i stedet for å bli redusert bare flytter seg til andre områder og gater.

– En nullutslippssone vil ha nyttevirkninger med hensyn til redusert klimagassutslipp, bedre luftkvalitet, mindre støy og kan hende færre ulykker. En nullutslippssone vil ha kostnader knyttet til planlegging, informasjon, implementering og håndheving. Forskjellige grupper og områder kan rammes ulikt, skriver Vegvesenet i sin rapport.

Videre prosess

Akkurat hva som vil skje med SVVs forslag er fortsatt uklart. For at nullutslippssoner skal bli en realitet må forslagene på høring før de eventuelt vedtas av Stortinget. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård skriver i en pressemelding at regjeringen nå skal ta stilling til hva de vil gjøre videre.

– Null- og lavutslippssoner er et virkemiddel som vil kunne bidra til å nå Norges klimamål, blant annet fordi det kan bidra til en raskere innfasing av nullutslippskjøretøy. Jeg har nå fått rapporten fra SVV, og i vil vurdere saken nærmere før vi tar stilling til en videre prosess, skriver Nygård.

Tidligere klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) åpnet i sin tid for nullutslippssoner da den borgerlige regjeringen la fram sin klimaplan før valgnederlaget i 2021.

Mer fra Dagsavisen