Politikk

Raymond Johansen om framtida som byrådsleder: – Jeg skal vite at jeg er toppmotivert

Raymond Johansens insisterer på at han ikke har skrevet en pandemibok, han vil heller ha en samtale om sosial ulikhet. Men om han skal lede byen videre? Det er han usikker på.

– Forsidebilde på boka av ansiktet ditt. Er det en som har mer å si, som vil være med videre som byrådsleder, eller er det en som har sagt sitt?

– Hva tenker du? Spør byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

– Kona mi er ikke helt fornøyd med det bildet. Jeg synes jeg ser litt morsk ut. Men, det kan jeg ikke svare på.

– Synes du det ser ut som at du har mer å si på det bildet?

– Ja… sånn ja. Ha-ha, hva skal jeg si. Jeg har lyst til å si at jeg håper at boka blir lest. Jeg mener jeg tar opp veldig mange viktige temaer. I begynnelsen blir det nok mye oppmerksomhet knyttet til konflikter med ditten og datten. Det er først og fremst en refleksjon, og jeg bruker meg selv og min erfaring. Jeg har sagt til media at når det gjelder veien videre, så har jeg ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre.

– Jeg skal svare nominasjonskomiteen rundt 1. oktober. Jeg tenker meg litt om. Det fortjener både partiet som skal velge, og jeg selv. Etter sju år så må du få lov til å kunne reflektere litt over det. Når jeg bestemmer meg, så er det enten for å si at nok er nok, eller så skal man være på topp. Hvis man svarer ja for å prøve å vinne en tredje gang, da må man kaste seg på, og da skal jeg vite at jeg både er toppmotivert og klar, sier han og trekker på det:

– Men alle sånne jobber er en livsstil. Det er mange kvelder, helger og alle de tingene som også hører med til livet som involverer andre mennesker. Det er litt det og da. Jeg skal tenke meg om.

Mens Espen Rostrup Nakstad syns samarbeidet med Oslo under pandemien var godt, kommer Raymond Johansen med krass kritikk av Helsedirektoratet i sin nye bok.

Pandemi som forstørrelsesglass

Han har vært byrådsleder i Oslo i sju år, og mandag 22. august kom boka «Gjennom krisa», som han har skrevet sammen med taleskriver Anders Lundell.

I boka skriver Johansen om pandemihåndtering, krangler med helsemyndighetene og egen oppvekst, men også om problemene Oslo står i utenfor pandemien. Som forholdet mellom generasjoner, arbeidslivspolitikk, klasseforskjeller i Oslo og temaer han mener vi ikke snakker nok om – som ensomhet. Han insisterer på at det ikke er en pandemibok.

– Det har vært skrevet utallige saker om korona. Vi har intervjuet deg etter at koronakommisjonen kom med sin rapport i vår – assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad har skrevet sin bok, hvorfor føler du at det er viktig å skrive din bok?

– Hele hensikten med denne boka er å vise at vi trenger et forstørrelsesglass på samfunnet vårt. Når pandemien er over, skrus lyset av på dette. Jeg vil skru det på igjen, så vi kan fortsette å tak i de problemene. Jeg vil ikke at den oppmerksomheten skal forsvinne, vi er nødt til å snakke om disse tingene, og vi må prøve å lære, sier han.

– Så det er heller en bok om sosial ulikhet og Arbeiderpartiets politikk enn om pandemien?

– Jeg bruker pandemien som et forstørrelsesglass, som sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen formulerte det. Partipolitikk er ikke det verdens mest interessante for meg akkurat rundt den boka, men det er å snakke om psykiatri, ensomhet, sosiale forskjeller og de langsiktige konsekvensene av en pandemi. Når en krise er over er vi så drittlei at vi kanskje ikke lærer så mye av den.

– Dette er mitt bidrag, og det er sånn jeg har sett det. Så får andre komme med sine perspektiver. Det er for å ha lært noe, for vi hopper fra krise til krise.

Usikkert grunnlag

Raymond Johansen har vært gjennom kriser tidligere. Da terrorangrepet rammet Norge 22. juli, 2011 var han partisekretær i Arbeiderpartiet. Også dette skriver han om i boka.

«Summen av mine erfaringer med krisehåndtering, hadde lært meg hvor viktig det er å kunne handle raskt. Passivitet kan være farligere enn handling.» skriver han om denne tiden.

– Er vi i en krisetid nå?

– Vi er i en annerledes krisetid, med andre kriser. Jeg er litt prega av at jeg kommer fra Ukraina i helga. Jeg var der med kolleger fra store andre byer. Man står jo i det samme selvfølgelig, med energikrise og matvarepriser som øker. Det er klart at vi er i en skjør situasjon, og fortsatt preget av pandemien, sier han.

Johansen var i Kyiv sammen med ledere fra europeiske storbyer for å møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Han ser flere sammenhenger mellom pandemien og situasjonen skapt av krigen i Ukraina.

– I likhet med under pandemien tar man beslutninger basert på litt usikker informasjon. Det er krisehåndtering. Du kan ikke regne med at du har hele bildet. Du veit en del, men ikke alt. Vi er i en krevende, men privilegert situasjon i Norge, sier Raymond Johansen.

Byrådsleder Raymond Johansen.

Konflikter

En av konfliktene under pandemien han vier mest oppmerksomhet til i boka, er utspillet fra Molde-ordfører Torgeir Dahl fra Høyre. Det var også tema da koronakommisjonen la fram sin siste rapport i april i år.

De mente at en tidligere geografisk prioritering av vaksinene kunne spart landet for minst 300 innleggelser, gitt færre smittede nasjonalt, og bidratt til at regjeringen nådde egne mål. Ordføreren i Molde gikk ut i VG og rettet kritikk mot befolkningen i Oslo for den høye smitten i hovedstaden.

Han ville ikke skjevfordele vaksiner til Oslo. Senere kom det fram at ordføreren hadde hatt dialog om utspillet med en av Erna Solbergs statssekretærer. Den gangen kalte Johansen det for den største politiske skuffelsen under pandemien. I boka skriver han «Disse utspillene handlet kun om å fremme sitt eget parti, og var helt blottet for forståelse overfor befolkningen i de områdene av Norge som var hardest rammet av pandemien. Det var rett og slett hjerterått».

– Følte du deg motarbeidet da?

– Det blei vi jo, men ikke nødvendigvis fra regjeringen. Det var noen som forsøkte å stikke kjepper i hjula for å få til det jeg mente var riktig med vaksineprioritering til de områdene med høy smitte. Det var åpenbart. Men ikke fra regjeringa. Jeg skriver jo litt om det, et helt kapittel, sier han.

Oslo-eliten

Men han mener at den viktige grunnen til at han trekker fram denne episoden er for å forklare hvordan han mener Oslo brukes som et fiendebilde. Han nevner eksempler på fremstillinger av Oslo-folk som den rike, klimabevisste eliten.

«De stadige angrepene på dette oppkonstruerte «Oslo» har frustrert meg. Hvorfor kan vi ikke anerkjenne at ulikhet handler om klasseskiller, enten man bor på bygda eller i byen?» skriver han i boka.

– Har du troen på at det skal bli lettere å forsone by og land framover?

– Ja, vi er nødt til det. Jeg skjønner at mange er bekymra for og ikke liker sentralisering. Det er et helt legitimt spørsmål. Men det å tro at de store motsetningene i samfunnet går mellom by og land er helt feil. Det tilslører klassemotsetninger. I Oslo bor noen av de rikeste og de fattigste i landet. Mange ønsker å tegne et bildet av et rikt Oslo der de privilegerte folka bor. Da snakker man bare om en del av Oslo.

– Oslo er også innflytterbyen. Vi er minste felles multiplum av nordmenn og utledninger som flytter inn og blir her. Arbeiderpartiet hadde stolte tradisjoner før med «by og land – hand i hand, ikke mann mot mann». Jeg synes det er viktig å understreke at vi er gjensidig avhengige av hverandre. Landet er ikke større enn det. Jeg veit at det både forplikter og er krevende å være hovedstad, sier Raymond Johansen.

Bestemmer selv

Johansen ble gjenvalgt som byrådsleder i 2019. Da han håndterte pandemien to år seinere ble partileder Jonas Gahr Støre valgt til statsminister.

– Reflektere du noen gang på å gå inn i regjering?

– Nei, jeg snakka med Jonas og jeg skal være her i Oslo, og det synes jeg er veldig bra. Du får jo drive med alle sider av politikken når du er byrådsleder i Oslo. Man får gjennomført det man vedtar, og man har en enorm bredde i en så stor kommune som Oslo.

I ett eget kapittel i boka tar han for seg uenigheten med Helsedirektoratet om hvilke tiltak som skulle innføres høsten 2020. De landet vi til slutt på å innføre en rekke av grepene Helsedirektoratet foreslo, men ikke alle, skriver han. Og viser til at daværende helseminister Bent Høie (H) samme kveld sa at Oslo hadde kommet fram til en god pakke, som han stilte seg bak hundre prosent.

– Hvorfor var det så viktig å ha en egen pakke for Oslo i en sånn situasjon?

– Fordi det er vi som bestemmer. Kort og godt. Vi er både juridisk og demokratisk forplikta til å bestemme, med mindre vi er satt under statlig administrasjon – og det var vi ikke. Det er vi som bestemmer, og da må vi vite at de tiltakene vi foreslår er forholdsmessige. Det var enkelte av de tiltakene som vi ikke fant forholdsmessig, og andre ting som vi faktisk gjorde. Så det er grunnen, sier Johansen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen