Kommunekrangel kan velte nytt kreftsenter til 1,5 milliard

– Dette er en politisk skandale, sier investor Thomas London til Dagsavisen.

Hvorfor så sterke ord?

Rett ved siden av Radiumhospitalet i Oslo ligger noe som kalles Oslo Cancer Cluster innovasjonspark. Det er et område som rommer både forskning, skole og næringsliv. Og alt sammen handler om kreft.

Ideen er å samle kreftforskningsmiljøet på ett sted. Så de kan lære av hverandre, skape arbeidsplasser og forske på kreftgåter, alt rett ved siden av landets ledende kreftsykehus.

Her holder blant annet Ullern videregående skole til, sammen med flere forskningsstiftelser, legemiddelfirmaer og Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus.

Men det er fullt. Og flere selskaper vil inn. Så parken må utvides.

Investorene

Dette har noen en plan for. To investorer, Jens P. Heyerdahl og Thomas London, eier flere av tomtene ved siden av innovasjonsparken. De har satt sammen et selskap og gjør seg klare for å bygge et gigantisk prosjekt. 40.000 kvadratmeter med laber og kontorer skal syde av nye bedrifter som springer ut av forskningsmiljøene i Oslo. Prisen på det hele blir over halvannen milliard kroner.

Men tre av tomtene som skal til eies av Oslo kommune. I tre år har forhandlingene pågått. Investorene vil helst kjøpe tomtene av Oslo kommune, eller inngå et forpliktende samarbeid. Men rett før sommeren brøt forhandlingene sammen.

Nå kan det se ut som om hele planen faller i fisk. Investorene og byrådet er helt uenige om hvordan det bør løses.

– Per dags dato har vi gitt opp, ja. Vi har gjort alt det vi har kunnet for å få Oslo kommune til å forstå hva som skal til. Og vi lykkes dessverre ikke, sier Thomas London.

[ Byrådet sier ja til «Sirkelblokka» i Groruddalen: – Oppleves som en overkjøring ]

Personlig brev til Raymond

– Hvis vi ikke satser på denne næringen, så taper Norge store konkurransefortrinn, sier Ingrid Stenstadvold Ross.

Hun er generalsekretær i Kreftforeningen. I sommer sendte hun et brev til byrådsleder Raymond Johansen hvor hun ba han personlig gripe inn og sørge for at kommunen inngår en avtale med investorene.

«Etter nesten tre år med forhandlinger stanser altså nå prosessen helt opp. Jeg henvender meg derfor direkte til deg, med en sterk oppfordring om at du involverer deg for å finne en løsning», skriver Stenstadvold Ross til byrådslederen fra Ap.

«Dersom vi skal sikre fremtidens kreftbehandling gjennom realiseringen av campusstrategien må vi få til gode løsninger, med tillit mellom de offentlige og de private aktørene. Der er vi dessverre ikke nå», skriver hun, videre.

Overfor Dagsavisen understreker Stenstadvold Ross hvor viktig prosjektet er:

– Vi står midt i en utrolig spennende tid når det gjelder kreft. Det skjer enorme fremskritt i kreftbehandling. I Oslo er innovasjonsparken et slags kraftsenter for utvikling av nye legemidler. I de kvadratmeterne skal vi utvikle morgendagens kreftbehandling, sier hun.

Driver en stapp full innovasjonspark

Hjernen bak Oslo Cancer Cluster heter Jónas Einarsson. Han er administrerende direktør i Radforsk (tidligere Radiumhospitalets forskningsstiftelse), en investeringsstiftelse som finansierer selskaper som driver med forskning og behandling av kreft.

Radforsk har også startet opp Oslo Cancer Cluster, invitert inn tomteeierne på nabotomta, og vil utvide.

– Jeg har vært opptatt av å bringe forskninga ut i verden. Vi så muligheten til å lage et miljø her, og knytte bedrifter inn mot forskningen. Første del av Oslo Cancer Cluster åpnet i 2015, og har vært veldig vellykket, sier Einarsson.

– Men innovasjonsparken ble stapp full, sier han.

Inn kom investorene på nabotomta, fulle av iver.

– Da trengte vi bare å få kontroll over tre kommunale tomter, forteller Einarsson.

Gangvei som aldri ble noe av

På to av tomtene sto det gamle og slitne omsorgsboliger som ikke lenger var i bruk. Den tredje tomta er en tynn stripe som skjærer over resten av kvartalet. Den har nemlig Oslo kommune i sin tid ekspropriert for å bygge en gangvei som aldri ble noe av.

Oslo Science Hub tok kontakt med kommunen i 2018. Planen var å kjøpe eiendommene, men fortsatt har det ikke blitt landet noen avtale. Etter forhandlinger fram og tilbake siden da, trakk Oslo Science Hub seg ut av forhandlingene nå i sommer. De ga opp.

– Jeg håpet på at dette skulle bli en gladsak. Men sånn blir det ikke det. Denne drømmen er i ferd med å gå i dass, fordi kommunen ikke vil selge tre tomter de ikke har bruk for, sier Jónas Einarsson til Dagsavisen.

– Alle er kjempepositive. Alle ønsker dette. Og så strander det på dette idiotiske her, sier han.

Også Thomas London, tomteeieren som til daglig er sjef i Brødrene London, skraphandlerselskapet bestefaren bygde opp i sin tid, er irritert.

– Vi har møtt galskapen i Oslo kommune. Vi gjør et tappert forsøk på å få dem til å forstå at vi må lage et samarbeid. Vi kan ikke ha løse tråder, vi må ha forutsigbarhet. Men ingen ville snakke med oss. Absolutt ingen ville snakke med oss, sier han.

Når skal tomta selges?

Forklaringa på hvorfor forhandlingene har strandet er litt forskjellig fra hver part. Oslo Science Hub vil helst kjøpe hele tomta. Eventuelt vil de prøve å få regulert den om, med en forpliktelse fra Oslo kommune at de får kjøpe tomta når reguleringen er ferdig. Men kommunen vil regulere først, og selge etterpå.

På Oslo rådhus sitter byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) med en helt annen virkelighetsoppfatning.

– Da jeg over sommeren fikk vite at samtalene om å regulere tomta hadde brutt sammen, da ble jeg overrasket. Vi mener jo tomta skal brukes til dette. Jeg har litt vanskelig for å forstå hvordan det er mulig å mistro det, når det blir sagt så tydelig, sier hun.

– Byrådet er veldig tydelig på at vi ønsker at denne tomta skal brukes til Oslo Cancer Cluster. Målet er selvfølgelig at kommunen selger tomta når vi er ferdig med reguleringsprosessen. At det mangler vilje her, det stemmer rett og slett ikke.

Marcussen mener uenigheten bunner i når tomta skal selges. Før eller etter regulering.

– Vi ønsker å regulere først, og selge etterpå. Det blir mindre plunder på den måten, da er man faktisk enige om hva man selger, sier hun.

Forhandlingene kom aldri så langt til at man diskuterte en konkret pris for tomtene.

– Men nå er altså samarbeidet brutt?

– Ja. Men jeg har håp om at man skal komme tilbake. Det er veldig dumt om Oslo Cancer Cluster vil kaste fra seg den muligheten. Her må man bare komme i gang med samtalene igjen, sier hun.

– Hvordan har klimaet vært i forhandlingene?

– Jeg rapporterer ikke nødvendigvis i media om det. Men møtet jeg var i, sammen med Raymond Johansen, var konstruktivt og ikke minst tydelig.

– Hvorfor er det så viktig å regulere før dere selger?

– Det er mye lettere å sette en riktig pris på noe man vet reguleringen av. Erfaringen er at det ellers blir veldig mye juridiske komplikasjoner i ettertid, for å finne riktig pris, sier hun.

[ Anne Lindboe vil bli ny ordfører i Oslo: – Noen ganger kan jeg kalle meg litt turkis ]

Må være bindende

Jónas Einarsson på sin side mener det må gjøres på den måten. Først salg, eller forpliktende løfte om salg, og så regulering. Et av forslagene har vært å selge først, men sette en klausul i kontrakten hvor verdien skal beregnes etter at reguleringen er gjennomført.

Men det viktigste er forpliktelsen.

– Den må være bindende. At kommunen ikke kan trekke seg. Det er jo ikke kommersielle vilkår. Du kan ikke gå til en bank og ta opp et stort lån uten å ha forpliktende avtaler.

– Oslo kommune kan jo også selge seg ut når de vil. Med en helt standard avtale om at de andre eierne har forkjøpsrett. Men nei. Det er ingen muligheter, sier Radforsk-sjefen.

Heller ikke Thomas London ser særlig lys i tunnelen nå.

– Hvis Oslo kommune kommer til fornuft i løpet av veldig kort tid, så kan vi se om det finnes en åpning. Men det vil koste. Det har kostet oss enorme summer allerede, sier han.

– Hvis dette skal bli noe av nå, så avhenger det av at hele tomta overlates til oss. Vi kan ikke samarbeide med Oslo kommune, rett og slett, sier han.

Tiden løper fra oss

Ingrid Stenstadvoll Ross, lederen i Kreftforeningen, er redd for at hele prosjektet går i vasken.

– Jeg er veldig redd for at en konflikt gjør at vi ikke får realisert utbyggingen. Dette har tatt så uendelig lang tid. Min bekymring er at prosjektet strander på grunn av tre års saksbehandling uten at man har kommet nærmere. Jeg er utålmodig, rett og slett, sier hun.

– Hvordan tror du dette ender?

– Jeg håper det ender med at vi utvikler området til det beste for kreftpasientene. Jeg vet om flere pasienter som har reddet livet på grunn av studier som har skjedd der oppe. Men jeg er redd for at tiden løper fra oss.

– Både byråden og investorene sier de vil få det til. Burde det ikke gå an å bli enig?

– Absolutt, det skulle man tro. Men så strander det i teknikaliteter. Da tenker jeg at noen må gå inn og ta tydeligere styring. Nå må det noe skikkelig vilje til.

[ Pusse opp for lavere strømregning? Sinnasnekkern har tre tips til deg ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen