Politikk

Alt du trenger å vite om bompenger og Fornebubanen

Oslo skal bruke mindre penger på Fornebubanen, mens Viken skal bruke mer. Hva betyr egentlig det?

Bærum 20220223. 
Dronefoto av det som skal bli Fornebubanen. T-banen blir en ny T-banestrekning som skal gå fra Majorstuen til Fornebu. Den skal stå ferdig i 2027.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Mandag kveld sto en struttende stolt byrådsleder Raymond Johansen på en pressekonferanse i Oslo Rådhus og kunne fortelle at alle hans krav var innfridd: Nå skal Fornebubanen bygges.

En av de sentrale punktene var at Oslo nå bare skal betale 43 prosent av kostnadene, mens Viken må bla opp 57. Men hvor kommer de pengene fra? Og hva betyr det egentlig for deg og meg og Oslo?

Jeg ringte han som skal ha greie på dette. Terje Rognlien er sekretariatsleder i Oslopakke 3, og har svaret på … det meste i hvert fall.

Terje Rognlien

– Hei Terje! Fornebubanen … Den finansieres av bompenger, ikke sant?

– Fornebubanen finansieres av mange kilder. Den største blir vel egentlig tilskudd fra staten.

Statens andel

Det hele går tilbake til 2008. Da ble Oslo og Viken først enige om en Oslopakke 3. Hovedplanen er at pengene fra bomstasjonene i Oslo skal gå til samferdselsprosjekter i Oslo og Viken. Men akkurat statens 50 prosents-andel av Fornebubanen, den ble først avtalt i byvekstavtalen i 2019. Da sa staten at de skulle ta 50 prosent av kostnadene ved Fornebubanen. Men noen deler av prosjektet ble unntatt. Så når staten regnet ut sin andel ble det tatt utgangspunkt i 16,2 milliarder 2018-kroner, totalt. Staten skulle betale halvparten.

– Så kom tilleggsavtalen til byvekstavtalen i 2021. Den er basert på Regjeringens bompengeavtale fra i 2019, hvor staten sa at de skal øke bidraget til 66 prosent, under forutsetning av at bompengene skulle reduseres med halvparten. Det gjorde at vi satte ned bomsatsene i fjor høst, på elektriske biler, sier Rognlien.

Dermed skal staten etter planen betale omtrent 13-14 milliarder kroner. Det er rundt halvparten av prosjektet nå, for prisen ligger i dag i området 26 milliarder.

En annen stor finansieringskilde er grunneierbidrag. Etter Raymond Johansens siste oppdatering er de på omtrent 4,2 milliarder kroner. Men pengene kommer ikke inn med en gang. Pengene som allerede er avtalt kommer i størrelsesorden 80-90 millioner kroner årlig, de neste 25 årene.

Dessuten kommer et Vognselskapsfond, som de neste fire årene spytter inn omtrent 800 millioner kroner til nytt signalsystem, som sikrer kapasitetsøkning blant annet i T-banetunnelen. Tidligere har det også vært sånn at kollektivreisende har vært med å betale for moroa, gjennom det som kalles Ruter-forpliktelsene. Men dette er nå ute av pakka.

Dermed står det igjen omtrent 9,5 milliarder kroner, som skal betales med bompenger.

Får inn 4 milliarder i året i bompenger

Trafikken gjennom bomringene i Oslo økte med 3,5 prosent i mai, sammenlignet med mai i fjor, men det er fortsatt langt igjen til nivået før koronapandemien.
Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB

– Er det da sånn at alle bompengene som kommer inn går rett til Fornebubanen, til den er ferdig betalt?

– Nei. Vi tar jo inn i størrelsesorden 4 milliarder kroner i bompenger hvert år. Så sånn er det ikke. Vi har fortsatt betydelige midler som går til drift av kollektiv, i overkant av en milliard i året til vedlikehold av T-bane og trikkenett. Og vi bruker i snitt 4-500 millioner i året på nytt signalsystem. Så det er fortsatt 2,5-3 milliarder i bompenger utover Fornebubanen.

Dessuten, forteller han, har statens bidrag kommet inn tidlig i prosjektet. Så akkurat nå er behovet for bompenger mindre, mens det gradvis vil bli større utover i prosjektet.

– Men inntektene fra bompenger, de skal fordeles mellom Oslo og Viken?

– Ja. Vi fordeler bompengeinntektene 60-40. Det er et prinsipp som er avtalt politisk for mange år siden. Basert på en tanke den gangen om at det var en rimelig fordeling, slik som prosjektene og utviklingen så ut den gangen. Det har ligget fast siden.

For å ta det i klartekst. Hver gang du betaler dine sårt opptjente 22 kroner for en bompengepassering, så går 60 prosent av dem til prosjekter i Oslo, mens 40 skal gå til prosjekter i Viken. Ideen kommer fra da bomringen først ble bygget, og dannet en ring rundt byen.

Samtidig er kostnadsfordelingen på Fornebubanen nå 47-53. Oslo skal betale mindre enn halvparten av Fornebubanen, men til gjengjeld skal også Vikens andel betales av bompenger som blir tatt inn i Oslo, og på grensa mellom Oslo og Viken.

Samtidig sliter Viken med å bruke opp sine 40 prosent, for de har færre store prosjekter enn Oslo på gang.

– Når vi lager handlingsplaner, så ser jo vi om vi kan fordele bompenger sånn at vi kommer så nært opp til 60-40 som mulig. Men vi greier det ikke helt, for det er for mange prosjekter i Oslo og for få i Viken. Men hvis politikerne bestemmer seg for å bygge en t-bane til Lørenskog, så øker Vikens andel. Dette er politisk sensitivt, sier Rognlien.

Fordeling mellom Oslo og Viken

Uansett er prosentsatsen Raymond Johansen snakket om mandag midlertidig. Når hele Fornebubanen er ferdig, vil man se hvor mye penger som er brukt i Oslo og hvor mye som er brukt i Viken.

– Nå ser det ut som at kostnadene til Viken har gått opp og Oslos ned. Så da sitter du igjen med mer bompenger på bok til andre prosjekter.

Det er uansett ingen tvil om at fordelinga på bompengene 60/40 mellom Oslo og Viken kommer til å bli et tema i neste Oslopakke 3-forhandling i 2024.

– Hvilke prosjekter blir utsatt nå som Fornebubanen blir så dyr?

– Vi greier i hvert fall ikke nå å bygge et t-baneknutepunkt på Majorstua. Det var meningen å legge fire spor under bakken. Sånn det ligger an i dag vil Fornebubanen komme inn via Volvat. Det vi skal gjøre på Majorstua er å foreta en oppgradering av stasjonen så den kan ta imot T-banetogsettene fra Fornebubanen og videre gjennom sentrum og til blant annet Groruddalen. Det blir ikke et nytt t-baneknutepunkt, sier han.

– Det andre er ny T-bane tunnel gjennom Oslo sentrum. Så kommer Filipstad-utbyggingen, som skal finansieres delvis med bompenger. Lokk over E6 på Furuset? Trikk til Tonsenhagen? Dette er jo det vi skal jobbe med nå i sekretariatet fram mot 2024. Hvordan porteføljen skal se ut fremover.

En liten ekstrainformasjon til slutt: Fram til nå har prisen for Fornebubanen vært 26,4 milliarder kroner. Men det har vært i 2018-kroner. I går kom det fram i Aftenposten at den nye byrådssaken om banen øker summen til mellom 27,6 og 31,3 milliarder kroner. Dette er ikke overraskende, fordi det bare innebærer at man har tatt inn prisstigningen siden 2018. I denne saken har vi altså snakket om 2018-kroner.

FOR ORDENS SKYLD (Oppdatert 15. juni klokka 12.08:) Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel (MOS) mener vi i denne saken bruker feil tall på hvor mye penger som skal tas inn via bompenger. Vi skriver i denne saken at det er 9,5 milliarder, mens MOS mener det er 6,6 milliarder, minus nye grunneierbidrag. Forskjellen ligger i to ting: Om man regner med 2021-kroner eller 2023 kroner, og om når grunneier-pengene kommer inn. De aller fleste grunneierbidragene ser nemlig ikke ut til å komme på konto før godt etter at Fornebubanen skal være ferdig bygget. I mellomtida må regningene betales, enten med lån eller … bompenger.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen