Politikk

Disse tre tingene må til for Oslos karbondrøm

Vil teknologien fungere? Setter Konkurransetilsynet sitt godkjentstempel på transaksjonen? Og kommer pengene fra regjeringen før sommeren?

– Oslo tar på seg den gule ledertrøya, sa en engasjert byrådsleder til pressen tirsdag morgen.

Nå skal Oslo kommune sikre at klimautslippene fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud ikke forurenser atmosfæren. CO₂-utslippet skal fanges, fraktes og lagres under bakken i Nordsjøen. Anlegget skal etter planen stå klart i 2026, og vil kunne fange opp mot 400.000 tonn CO₂ årlig. Det tilsvarer årlige utslipp fra 200.000 biler.

– I framtida vil det bli dyrere å forurense. Og selv om dette prosjektet ikke er risikofritt, ser vi for oss at et storskala karbonfangstanlegg på Klemetsrud vil lønne seg når prisen på å fange CO₂ blir lavere enn prisen på å slippe CO₂ rett ut i atmosfæren, sa finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG).

Drømmen om å realisere karbonfangstprosjektet (CCS) på Klemetsrud så ut til å briste da EUs innovasjonsfond i november sa nei til å bidra med de milliardene som var nødvendig for å komme i gang.

Karbonfangsten er blitt beskrevet som helt avgjørende for å nå klimamålene innen 2030, og det har vært flere skjær i sjøen de siste årene. Staten har ikke gått med på å fullfinansiere anlegget, og dermed ble søknaden til EU en mulig vei til målet. Da heller ikke det gikk veien, så det dystert ut.

Et industrieventyr

– Oslo må gå foran, sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap) da han innledet pressekonferansen på rådhuset tirsdag morgen. Han kalte løsningen for et industrieventyr.

Klementstrud

Nøkkelen til å nå målet om karbonfangst på Klemetsrud er denne finansieringsløsningen:

  • I dag eier Oslo kommune 50 prosent av selskapet Fortum Oslo Varme, mens Fortum eier den andre halvparten. Fortum selger sin halvdel til Hafslund Eco, Infranode og HitecVision.
  • De tre selskapene betaler til sammen ti milliarder kroner fordelt på eierandel for halvparten av Fortum Oslo Varme, som dermed verdsettes til 20 milliarder kroner.
  • Hafslund Eco er i tillegg heleid av Oslo kommune, og som en del av transaksjonen overføres Oslo kommunes eierandel til Hafslund Eco. Etter salget vil Hafslund Eco eie 60 prosent av fjernvarmeaktøren, mens Infranode og HitecVision vil eie 20 prosent hver.
  • Med denne transaksjonen har altså Oslo sikret at de har finansiering til å realisere anlegget innen 2026, og arbeidet vil begynne til sommeren.

Under tirsdagens pressekonferanse var byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen (Ap) tydelig på at prosjektet har risikofaktorer, men at det realiseres på grunn av politisk vilje. Det etableres et aksjeselskap som er heleid av Oslo kommune. Oslo kommune stiller eksisterende aksjonærlån til Hafslund Eco som sikkerhet, så selskapet vil kunne låne opp mot 2,1 milliarder kroner.

– I verste fall vil vi måtte avskrive noen av aksjonærlånene våre. Det er en politisk beslutning vi må tørre å ta. Det forutsetter at staten innen utgangen av juni stiller opp som de skal, sa hun.

Tre utfordringer

Men det er noen forutsetninger:

  • Konkurransetilsynet, ESA og bystyret må godkjenne planen.
  • Regjeringen må stille med de tre milliarder kronene som Stortinget har vedtatt at de skal bidra med innen sommeren. Departementet vil i tråd med statens prosjektmodell måtte ferdigstille en ekstern kvalitetssikring av kostnadsestimatene og finansieringsforslaget før man kan ta en beslutning.
  • Det er første gangen denne teknologien brukes til avfallsforbrenning.

– Vi har noen utfordringer til regjeringen: Vi har ti års driftsperiode, dette må godkjennes av Konkurransetilsynet og ESA og regjeringen må stå ved de tre milliardene som er vedtatt i Stortinget. Gir de oss et klapp på skulderen og sier vi er best i klassen så er jeg fornøyd med det, sa en smilende Johansen til Dagsavisen etter tirsdagens pressekonferanse.

– Hvor trygge er dere på at dette blir godkjent?

– Veldig. Hvorfor i all verdens land og rike skal ikke tilsynet akseptere dette? Vi tror ESA går bra, da trenger vi hjelp fra staten, sier Raymond Johansen til Dagsavisen.

Dagsavisen har vært i kontakt med Olje- og energidepartementet for å høre om regjeringen vil bidra med de tre milliardene de har lovet. Departementet skriver i en e-post at det er svært positivt at Oslo kommune ønsker å øke investeringene i prosjektet så betydelig.

– Dette er gode nyheter. Vi vil nå raskt sette oss ned og se på forslaget og detaljene i det før vi kan ta stilling til tilbudet. Dette må vi gjøre før vi kan konkludere med hva som skal til for å kunne starte prosjektet til sommeren, svarer olje- og energiminister Terje Aasland.

Han skriver at departementet nå må se på dette nye finansieringsforslaget fra eierne og Oslo kommune og de vilkårene som ligger der før regjeringen kan ta stilling til forslaget.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) (t.h.), finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) (i midten) og Martin S. Lundby, visekonsernsjef og konserndirektør for vekst og investeringer i Hafslund Eco, under pressekonferansen om karbonfangst på Klemetsrud. Foto: Terje Pedersen / NTB

25 dager

– Når partene er forpliktet til å melde saken inn til Konkurransetilsynet utløser det i første omgang en frist på 25 dager der tilsynet må bestemme seg for om de vil gå videre med saken eller ikke. De fleste meldinger blir henlagt i denne første fasen, tilsynet må bare vise at det kan være en bekymring for konkurranseskade for å gå videre med saken. I så fall utløser det en ny, lengre frist slik at de får vurdert saken skikkelig, sier Erling Johan Hjelmeng, professor ved Institutt for privatrett, ved Universitetet i Oslo.

Det tilsynet da må vurdere er om transaksjonen etablerer en betydelig begrensning i effektiv konkurranse.

– Den vurderingen beror på hvordan konkurranseforholdene er mellom den som kjøper og det som blir kjøpt forut for transaksjonen, og om den bortfaller som følge av transaksjonen.

– Hvordan da?

– Om det for eksempel er slik at Hafslund kjøper seg inn med kontroll i et nytt marked der de ikke selv er til stede, så bør det være uproblematisk, med mindre karbonfangstselskapet også er leverandør til en av Hafslunds konkurrenter og Hafslund dermed får et nakketak på konkurrentene, sier Hjelmeng.

– Dersom ingen av disse skadehypotesene er til stede, er jeg tilbøyelig til å være enig med Raymond Johansen om at dette vil være uproblematisk. Men, saken må meldes og man må vente 25 virkedager før man får en eventuell henleggelse fra konkurransetilsynet, sier Hjelmeng til Dagsavisen.

Økonomisk risiko

Martin Lundby, visekonsernsjef og konserndirektør for vekst og investeringer i Hafslund Eco, la ikke skjul på at risikomomentene i prosjektet er noe de har snakket mye om.

– Karbonfangst er en veldig viktig del av å nå klimamålene. Vi vet at det finnes andre anlegg som kan bruke samme teknologi, men det må vi utforske når vi har realisert dette prosjektet. Vi ser på karbonfangst som en forretningsmulighet som kan skape ny forretning på sikt, sa han til Dagsavisen etter pressekonferansen.

– Hva er risikoen med dette?

– Det er mange risikoer. Det er første gangen denne teknologien brukes til avfallsforbrenning. At det er ny teknologi er en risiko i seg selv. Også har man mange innsatsfaktorer som betong og stål så det er en kostnadsrisiko som også er lagt til grunn. Vi har tatt hensyn til denne risikoen og har en buffer i disse tallene vi har lagt fram nå. Alle prosjekter har risiko, men vi har tatt tilstrekkelig høyde for det, sier Lundby.

Prisene på flere råvarer som betong og stål har steget kraftig under pandemien. Ifølge SSBs prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, steg prisen på stål og jern med over 40 prosent fra februar 2021 til februar 2022.

Seksjonssjef for prisstatistikk i SSB, Espen Kristiansen, sier det er sannsynlig at prisnivået vil holde seg på et høyt nivå framover.

– Det er rimelig å tro at det ligger flere forhold bak prisøkningen globalt knyttet til logistikk utfordringer og ubalanse i tilbud og etterspørsel. Ser man på det globale bildet i dag så er det grunn til å tro at en del av de forholdene ikke kommer til å bedre seg med det første, sier han.

Ikke ny teknologi

– Jeg vil ikke si at det er stor usikkerhet eller risiko for at denne teknologien ikke skal fungere. Det er forholdsvis nytt at vi fanger og lagrer CO₂ fra avfallsforbrenning, men fangst og lagringsteknologien er lik den som brukes for å håndtere CO₂ fra andre forbrenningsprosesser, for eksempel i kraftfremstilling fra naturgass, sier forsker Rikke Bruhn fra Universitetet i Oslo.

Hun forsker på CO₂-lagring ved seksjon for geologi og geofysikk.

På Klemetsrud skal CO₂ bli skilt ut fra forbrenningsanlegget, gjort flytende og mellomlagret i tanker på Klemetsrud. Fra disse tankene vil tankbiler frakte flytende CO₂ til Oslo havn der det er lagringskapasitet til CO₂ fra omtrent fire døgn med produksjon. Deretter skal CO₂ fraktes med skip til Northern Lights lagerplassen der den skal lagres permanent i geologiske formasjoner under havbunnen.

– Transport av CO₂ i væskeform har mange likheter med transport av flytende naturgass (LNG) med skip, som er en vanlig transportform på verdensbasis, så dette er ikke noe nytt i seg selv. Men det er klart at det er mange tekniske detaljer som atskiller seg og som må på plass i dette prosjektet, sier Bruhn.

Når det kommer til sikkerheten i lagerplassen har Norge allerede stor kjennskap til undergrunnen fra olje- og gassbransjen som er eksperter på havbunnen der CO₂ skal lagres, ifølge forskeren.

Samarbeid

– Utfordringen for CO₂ fangst og lagring generelt er å etablere en verdikjede og kontakt mellom de ulike fagfeltene og aktørene, sier hun.

Planen er at metodene man utvikler fra energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo skal kunne brukes av flere anlegg og bransjer.

– Anleggene og aktørene må finne sammen og lage løsninger som gjør det så billig og effektivt som mulig å transportere og lagre CO₂. Hvert anlegg som forurenser må ha sitt eget karbonfangstanlegg, men det er transporten de ulike anleggene må gå sammen om.

Det finnes allerede flere aktører i Europa som jobber med å utvikle karbonfangstanlegg, og som kan lagre CO₂ i Nordsjøen når transportmulighetene kommer på plass. Håpet til Oslo kommune og selskapene som nå har investert i prosjektet, er at prosjektet kan bli nyttig for resten av landet og Europa. Det mener Rikke Bruhn er mulig.

– Vi har mye lagringsplass under bakken i Nordsjøen. Vi har plass til å lagre utslipp fra vår egen tungindustri, og fra andre EU-land som enten har mindre plass eller juridiske rammeverk som gjør at de ikke lagre CO₂ selv. Denne industrien kan bli stor i Norge, sier Bruhn.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette er karbonfangst

  • Karbonfangst og -lagring er teknologi som gjør det mulig å skille ut og lagre CO₂ fra utslippene fra kull- og gasskraftverk og ulike industriprosesser.
  • Formålet er å unngå utslipp av klimagassen CO₂ til atmosfæren.
  • Kalles på engelsk Carbon Capture and Storage (CCS).
  • Utskillingen, eller «fangsten», gjøres ved hjelp av kjemiske prosesser, før CO₂-en fraktes til «lagerplasser» i egnede bergarter under bakken eller havbunnen.

NTB

---