Politikk

Ønsker seg Oslofond for strøm: – Ingen vet jo om de høye inntektene vi ser nå fortsetter

De siste årene har Oslo opplevd ekstreme svingninger i strømprisene - og har brått måttet gjøre om på kommunebudsjettene. Det vil Oslo Høyre ha en slutt på.

Vinteren dette året har bydd på så rekordhøye strømpriser, at flere har fått store økonomiske problemer og staten har måttet komme med flere krisepakker.

Men samtidig har både staten og kommunene tjent gode penger på strømkrisa. Både gjennom skatten selskapene betaler, og fordi de eier strømselskaper. Det har gitt Oslo økonomien et løft i budsjettåret 2022. I fjor var situasjonen en helt annen, da preget koronakrisa og historisk lave strømpriser fjorårets budsjett, og førte til flere kutt.

Per-Trygve Hoff i Oslo Høyre mener byens økonomi ikke kan styres av ustabile strøminntekter. Han er nestleder i finansutvalget i Oslo.

– Nasjonen Norge har jo laget et oljefond. Man kunne godt tenke seg at de høye inntekter fra aksjene våre, som vi ikke vet om er varige, ikke bør brukes til drift. De bør enten brukes til å betale gjeld, eller settes i et fond til dårligere tider, sier Hoff til Dagsavisen.

Per Trygve Hoff

For det ekstraordinære

Han mener Oslo bør få sitt eget fond for ekstraordinære inntekter fra kraft. For eksempel ved at byrådet setter av et fast gjennomsnittsberegnet beløp som inntekt fra strømselskapene til kommunens budsjettet, mens det som blir til overs bør inn i et eget fond.

– Ingen vet jo om de høye inntektene vi ser nå fortsetter, sier han.

– Oljefondet, avdeling Oslo?

– Ja, kall det hva du vil. Men et reservefond, eller i praksis nedbetaling av gjeld så man har litt å gå på. Det tror jeg er lurt, for å ikke få en jojo-effekt i økonomien, sier han.

Den ideen er finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) skeptisk til.

– Oslo kommune har solid økonomi, og vi har håndtert svingningene i utbytte til nå, også gjennom en vanskelig pandemi. Behovet for å sette av et fond tillegg til de fond kommunen allerede har er ikke så aktuelt, sier han, og legger til:

– Vi mener det er bedre å kutte utslipp, redusere forskjeller og få folk i jobb enn å sette penger i enda et fond. Jeg er i hvert fall glad for at vi ikke solgte kraftselskapet vårt som Høyre foreslo i 2004, da hadde vi ikke kunne hatt denne uenigheten her nå, sier finansbyråden.

Finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) opplyste onsdag at partene har blitt enige om å doble overtidsbetalingen i utsatte sektorer, som står i førstelinje i pandemibekjempelsen, ut april 2022.
Foto: Terje Pedersen / NTB

Venter seg ekstra millioner

Siden byrådet foreslo budsjettet i august, har strømprisene økt kraftig. Byråd for næring og eierskap Victoria Marie Evensen (Ap) sa nylig til Dagsavisen at de var trygge på at de ville få inn mer enn de 1,6 milliardene de hadde budsjettert for, men de kan ikke si sikkert før i slutten av februar.

Hoff tror Oslo kommer til å tjene svært mye mer.

– De 1,6 milliardene, de kommer fra et estimat som ble laget i august. Etter det har det jo virkelig tatt av. Så det er helt sikkert at det blir veldig mye mer. Jeg tipper at det kommer beløp som er minst det dobbelte. Men jeg vet jo ikke, sier han.

– Bør man gjøre noe for befolkninga som rammes av de høye prisene?

– Absolutt, men dette må håndteres nasjonalt. Våre kraftselskaper leverer jo ikke bare kraft bare til Oslos innbyggere. Så jeg tenker vi heller bør la innbyggerne få bedre tjenester. Bare ikke bruk alt med en gang, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen