Politikk

Bekymret Raymond før ny koronajul: – Nedstenging er en ulikhetsmaskin

Smitterekorder, ny nedstenging og tusenvis av folk som igjen blir permittert og mister jobben var det siste Oslofolk trengte til jul. Nå håper byrådsleder Raymond Johansen at folk igjen skal finne fram optimismen.

Raymond Johansen. Byrådsleder.

– «Alt blir bra», skreiv ungene i vinduene i mars i fjor. Nå skriver dem ikke det. Det er til ettertanke, sier byrådsleder Raymond Johansen til Dagsavisen.

Mens han lå koronasjuk hjemme opplevde han det alle hadde håpet at vi skulle få slippe denne vinteren, en ny nedstenging. Skjenkestopp, antallsbegrensninger og 1-meters avstand har igjen ført til stengte serveringssteder og avlyste konserter og idrettsarrangementer. Tusenvis av folk har mistet jobben rett før jul, og kultur- og serveringsbedrifter har igjen konkursspøkelset hengende over seg.

– Jeg vil beskrive situasjonen nå som litt skjør. Det er mer oppgitthet, frustrasjon og usikkerhet nå enn det har vært før. Da var det god grobunn for å snakke om at vi hadde en felles dugnad. Nå er det er flere som føler at «helvete», unnskyld uttrykket, «det er ikke noen dugnad for oss. Vi har stått i dette lenge, vi mister jobben!». Vi må greie å få fram en framtidsoptimisme igjen, selv om mange nå opplever at det ikke er noen grunn til å ha det, sier Johansen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Omikron

I høst har Johansen gjentatt til det kjedsommelige at man ikke bare kan se på smittetallene når folk har ropt på ny nedstengning. Man må se på sykdomsbyrden, og eventuelle smitteverntiltak måtte være forholdsmessige. Seinest i slutten av november ba Johansen folk dra på julebord som planlagt, til tross for skyhøy smitte. Selv om det var regjeringen, ikke byrådet, som tok avgjørelsen om ny nedstenging sier Johansen at han støtter tiltakene som kom for to uker sida. Den svært smittsomme omikronvarianten endret spillereglene, sier han.

Raymond Johansen. Byrådsleder.

– Jeg kommer til å være en sterk pådriver for at vi skal åpne så raskt som overhodet mulig. Men vi er ikke der nå. Jeg skjønner at man er helt avhengig av å skaffe seg oversikt og kunnskap når det kommer et virus som smitter så voldsomt, sier Johansen.

Men han understreker at Oslo ikke skal være stengt én dag mer enn nødvendig. Og når de nasjonale tiltakene utløper i midten av januar håper Johansen at nasjonale tiltak igjen kan bli erstattet av lokale tiltak.

– Omkostningene av å stenge ned er veldig høye, det veit jeg veldig godt. Da vi åpnet Oslo begynte vi å se innmaten etter å ha vært nedstengt i 197 dager. Vi begynte å se noen av de store sosiale problemene som hadde oppstått, sier Johansen, og legger til:

– Nedstenging er en ulikhetsmaskin. Få tiltak øker ulikheten mer enn nedstenging av et samfunn. Noe av det som har vært så fantastisk i Norge under pandemien er at vi har fått oppleve tillitssamfunnet. Tillit er gull verdt og noe du må behandle det med stor varsomhet. Til enhver tid er tillit noe du må gjøre deg fortjent til, ikke noe du kan kreve. Derfor er det så viktig at du i situasjonen vi er i nå ikke stenger ned og bruker makta du har bare for å virke handlekraftig. Du må være brennsikker på at det er nødvendig.

Veien ut

Da Norge og Oslo stengte ned i fjor vinter hadde alle et håp om at det var vaksinene som skulle være veien ut av pandemien. De store avisene dekket det nærmest minutt for minutt da de første vaksinene ble satt i Norge i romjula i fjor. Folk fant seg i et nedstengt samfunn fordi alt snart skulle være over. Slik ble det ikke, selv om vaksinene har sikret at de fleste av oss er godt beskyttet mot alvorlig sykdom.

Nå er det ikke særlig tydelig for noen hva som kan være veien ut av pandemien framover.

– Alle hadde håpet at vi slapp å stenge ned samfunnet denne vinteren fordi de aller fleste er vaksinert. Må vi finne oss i framover at vi må stenge ned hver eneste vinter, og at servering, kulturopplevelser og reising er noe vi bare kan drive med i sommerhalvåret?

– Da fortsetter ikke Oslo å være Oslo. Oslo er den byen med høyest andel ansatte i privat sektor. Det er en del av hovedstadens oppgave å ha mange ansatte i servering, kulturnæringa, reiseliv og museene. I tillegg har du en del kunnskapsbaserte næringer som kurs og konferanser, sier byrådslederen, og legger til:

– Noe av det som gjør Oslo til Oslo er alle de små, uavhengige stedene. Restauranten og puben på hjørnet. Der er marginene små. Hvis internasjonale, store konsern rykker inn når de små går dukken er det oppskriften på mer ensretting. Jeg vil ikke ha noen «McDonaldisering» av hovedstaden. Snarere tvert imot. Jeg vil ha et mangfold. Men mange av de små og uavhengige har ikke så mye å gå på nå. Det kan endre en by om vi ender der at de blir sesongarbeidere.

– Hvis vi må stenge ned hver vinter er det i realiteten det de blir?

– Det er en uutholdelig tanke. Det vil få enorme konsekvenser. Når vi leser at noen mener dette vil vare til 2024 og sånt, så merker jeg at det setter seg i magen.

De uvaksinerte

Selv om de aller, aller fleste nordmenn nå er vaksinerte og oppfriskningsdosene rulles ut om dagen, er det fortsatt 400.000 voksne nordmenn som ikke har tatt en eneste vaksinedose, eller omtrent 7 prosent av befolkningen. Likevel står denne lille andelen for omtrent halvparten av sykehusinnleggelsene. Presset på helsevesenet er kanskje den viktigste begrunnelsen for at regjeringen valgte å stenge ned Norge rett før jul.

– Hvor stor skyld har de uvaksinerte for at alle nå må leve med ufrihet?

– I starten av pandemien la mange skylda på noen skiturister som hadde vært i Østerrike. Så var det innvandrere som blei pekt ut. Så blei det russ og bygningsarbeidere. Under hele pandemien har jeg vært veldig opptatt av at vi ikke skal legge skylda på noen. Ingen av oss er skyld i denne pandemien, men vi har alle at ansvar for å bidra til å stoppe den. Jeg vil oppfordre folk på det sterkeste til å ta vaksine, og Oslo kommune har fullt trykk på vaksineringa nå, men samtidig er det frivillig. Du må ikke tro at du ikke ødelegger noe i et samfunn når du går fra frivillighet til tvang. Da gjør vi en alvorlig feil, sier Johansen.

I forrige uke løftet Høyres gruppeleder på Oslo rådhus Anne Rygg på nytt fram debatten om et koronapass, altså et krav om enten vaksine, gjennomgått sykdom eller negativ test for å kunne delta på arrangementer eller bruke kultur- og serveringstilbud. På den måten vil man kunne redde stumpene av kultur- og serveringsnæringa, mente Rygg.

Johansen har hele tida vært skeptisk til innføring av et slikt koronapass.

– Jeg var fullvaksinert, men blei sjuk. 98 prosent av de som var på julebordet på Aker brygge var fullvaksinerte. Likevel blei de smitta. Det blir sendt en ny forskrift på høring på nyåret om innføring av koronapass. Jeg har uttalt meg kritisk, fordi jeg grunnleggende er bekymra for at det vil skape et «oss og dem» i samfunnet. Men vi får se hva det faktisk vil kunne innebære når forskriften kommer, sier Johansen.

Ensomhet

Byrådslederen er på beina igjen etter covidsjukdommen, men har fortsatt ikke fått smaks- og luktesansen helt tilbake. Og han sier han merker han fremdeles blir litt raskere sliten enn tidligere. Men han ble i det minste frisk til jula, og kan tilbringe tida med familie og venner rundt seg.

Slik er det ikke for alle. Mange må tilbringe jula i karantene eller isolasjon uten venner eller familie rundt seg. Byrådslederen ber nå Oslofolk ta vare på hverandre i en tid som kan være svært vanskelig for mange.

– I vårt samfunn er ensomhet et stort sosialt problem, særlig i store byer. Mange flytter fra sine nettverk inn til byene, og har kanskje ikke fått etablert et nytt nettverk og er aleine og ensomme. Ta den ekstra telefonen til tanta di. Eller bank på hos naboen og spør om du kan hjelpe til med noe. Prøv å vær en som ser andre i en tid som er veldig familieorientert. Det er mange som ikke har den nære familien rundt seg, og det merkes ekstra godt nå i juletida, sier Johansen.