Høyre vil ha egen fraværsgrense for Oslo

– Vi mener at fraværsgrensa er kommet for å bli, og vi mener den er spesielt viktig i Osloskolen hvor vi så at frafallet i mange skoler falt mye etter at fraværsgrensa ble innført. Den effekten vil vi ikke risikere å gå glipp av på grunn av ideologiske årsaker fra Stortinget, sier skolepolitisk talsperson for Oslo Høyre, Mehmet Kaan Inan til Dagsavisen.

Det ble både jubel og bråk da Solberg-regjeringen i 2016 innførte en maksgrense på 10 prosent fravær for å få bestått i videregående skole. Er du borte fra skolen mer enn dette må du ha legeerklæring på at du faktisk er syk for å få standpunktkarakter.

Støre-regjeringen beholdt fraværsgrensa i Hurdalsplattformen, men i oktober satt kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) fraværsgrensa på pause på grunn av pandemien. Begrunnelsen var både frykten for at elever skal gå på skolen med koronasmitte av frykt for å overstige 10-prosentsgrensa, men også at det på grunn av pandemien er et voldsomt trykk på fastlegekontorene, blant annet fra elever som ber om sykemelding.

[ Lufting av klasserom som koronatiltak? Dette er fagfolkene usikre på, og dette er rådene (+) ]

Vil ha garanti

Det er altså intensjonen at fraværsgrensa igjen skal gjelde fra neste skoleår av. Men Oslo Høyre føler seg ikke trygge nok på det, og vil binde Oslos elever til masta og vedta en egen fraværsgrense for Osloskolen.

– Bakgrunnen til forslaget er at det under valgkampen kom signaler fra den sosialistiske venstresida om at de ville fjerne fraværsgrensa. Jeg håper ikke regjeringen vil fjerne fraværsgrensa permanent, og jeg har forståelse for at grensa er satt på vent nå. Men SV er støtteparti til regjeringen, og de ønsker å fjerne fraværsgrensa. Det tilsier at fraværsgrensa er truet. Så vi ønsker en garanti for at fraværsgrensa består i Oslo uavhengig av hva SV, Ap og Sp bestemmer seg imellom, sier Kaan Inan.

Han understreker at Oslo Høyre ikke er imot at fraværsgrensa nå er satt på pause for å håndtere pandemien. Dette handler om hva som skal skje med fraværsgrensa framover, selv om Høyre er kritiske til at fraværsgrensa er midlertidig fjernet helt ut skoleåret som de mener er for lenge.

Da forskningsstiftelsen Fafo evaluerte fraværsgrensa i fjor kom de fram til at fraværet i den videregående skolen i snitt har sunket med 27 prosent siden grensa ble innført. Samtidig har karakterene til elevene blitt bedre. Samtidig understrekte Fafo at fraværsgrensen har vært til besvær for enkelte sårbare elever. Elevene som tidligere har fått «ikke vurdert» i ett fag, får det nå i flere fag. Og blant innvandrerelever har det vært en økning i andelen elever som ikke får godkjent i ett eller flere fag, mens det har vært en reduksjon blant majoritetsbefolkningen.

– Fraværsgrensa får flere elever til å fullføre og være til stede på skolen. Særlig på yrkesfaglinjene i Oslo hadde vi utforinger med høyt frafall og lavt oppmøte. De tallene har blitt bedre etter at fraværsgrensa ble innført, og vi ønsker at det skal fortsette, sier Høyre-politikeren.

[ Kronisk syke Elin har ventet i 16 år på avklaring fra Nav. Dette svarer regjeringa ]

Frykter færre vil fullføre

Leder i AUF i Oslo Varin Hiwa rister på hodet over forslaget fra Høyre.

–Jeg synes Høyre skal ta seg tidlig juleferie i stedet for å resirkulere den feilslåtte skolepolitikken sin. Det er elevene som sliter mest, som betaler mest for prisen for fraværsgrensa. Den gjør det lettere å falle utenfor i enkeltfag, og vanskeligere å fullføre videregående som helhet for de som faller utenfor, sier hun. Hiwa frykter en fraværsgrense vil gjøre terskelen høyere for å fullføre videregående.

– Jeg mener vi heller burde lytte til elevene, lærerne og alle de som faktisk jobber i den norske skolen og som sier at fraværsgrensa ikke fungerer. Koronapandemien har vist oss hvor uheldig det er med en grense som tvinger syke elever på skolen, sier hun.

Heller ikke skolebyråd i Oslo, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) har noe til overs for Høyres forslag.

– Jeg ser ingen grunn til å innføre en egen lokal fraværsgrense her nå. Og å fremme dette forslaget nå, midt under en ny nedstengning synes jeg er en underlig prioritering. Vi jobber for å ha barna mest mulig på skolen, men erfaringen viser at en rigid fraværsgrense ikke er svaret, sier hun.

Eidsvoll viser til at evalueringer av fraværsgrensa i videregående skoler viser at utsatte elever har blitt mer utsatt under koronapandemien.

- Sårbare elevene kan ha blitt påvirket negativt av en rigid fraværsgrense og forskjellene mellom elevene øker. Erfaringer fra byrådets satsing på Trygge og Varme Ungdomsskoler viser blant annet at skoler som vektlegger å bygge gode relasjoner mellom elev og voksne, praktiserer reell elevmedvirkning på skolen og arrangerer ulike positive aktiviteter før/under/etter skoletid i samarbeid med elevene, klarer å reduserer fraværet. Da er det viktig å målrette innsatsene, - ikke bare satse på ett tiltak: regler, avslutter byråden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen