Nå styrer ikke Raymond Oslo lenger

Det har vært litt snodig nå, har det ikke? Pandemihåndteringa i hovedstaden? Det gikk liksom fra ingenting til fullt kjør på ingen tid. Fra en mild anbefaling om munnbind, til en knallhard beskjed om å pelle seg til hjemmekontoret, på to dager? På en eller annen måte har det med forholdet mellom staten og Oslo kommune å gjøre. Og det er ikke nødvendigvis veldig bra for Oslo-folk.

For la oss spole et par uker tilbake: På bystyremøtet i november innførte Raymond Johansen munnbind-anbefaling, som sitt eneste inngripende tiltak for Oslos befolkning. Det var jo ikke særlig inngripende. På møtet snakka han om hvor viktig det var at næringslivet fikk holde hjula i gang. Om at vi måtte holde byen åpen av hensyn til arbeidsplassene. Enkelte politikere begynte forsiktig å skumle om at han var i overkant defensiv.

Så kom forrige uke. Byrådslederen sto så seint som på mandag i Politisk Kvarter og snakka om julebordene som for all del ikke måtte avlyses.

– Ikke få koronapanikk, sa han, og fortalte at sjøl Oslo kommunes eget julebord, hvor nesten 300 ansatte på Oslo rådhus skulle samles for å danse, drikke og ete julemat, fortsatt skulle avholdes.

Til og med da Stortinget sjøl avlyste sin julelunsj insisterte Raymond på å holde hjula i gang fram mot jula. Fortsatt var den litt corny plakaten av ordfører Marianne Borgen og byrådsleder Johansen som satte startkabler på rådhustaket hengende i gangene i Oslo rådhus.

[ Samler 269 til stort julebord på fredag: – Blir ikke hæla i taket ]

Men så sa helseminister Ingvild Kjerkol stopp. Torsdag i forrige uke, bare dagen før Oslo-julebordet, avholdt regjeringa pressekonferanse og innførte regionale tiltak i Oslo og Viken.

Det ble munnbindpåbud, hjemmekontorpåbud og begrensninger både på arrangementer og skjenking. Alt Raymond hadde advart mot samme uke blei nå innført. Samme kveld fikk kulturlivet panikk. Konserter ble avlyst. Julebord ble satt på vent. Vi skulle ikke lenger drikke, danse og ha det moro i hovedstaden.

Det var ikke Raymond Johansen som bestemte det. Det var Ingvild Kjerkol. Det er ikke Oslo som bestemmer over Oslo lenger, det er staten.

[ Innfører regionale tiltak for Oslo og kommunene rundt ]

Hvem kan ikke huske de vakre dagene i starten av eliteserien i fotball i år, for eksempel? Da Vålerenga fikk spille kamper, mens hele Viken måtte sitte på hjemmekontor og tørrtrene i Fifa? Det skjedde fordi Raymond var i forkant med tiltakene. Vi var ekstra strenge i Oslo. Dermed kom ikke staten og tvang hovedstaden inn i sine klær.

Jeg veit ikke hva som skjedde denne gangen. Kanskje Raymond stolte på at en Arbeiderparti-regjering ikke ville overkjøre han? Kanskje han bare gjorde det han mente var best? Det er i hvert fall ingen grunn til å tro at det var en privat drøm om å få gå på julebord som styrte byrådslederen.

Men det kan være han angrer bittelitt nå. At hvis han hadde vært litt hardere i klypa i forrige uke, og kanskje begynt så smått med noen små restriksjoner her og der, så hadde han slippi unna overformynderiet fra sentralt hold.

[ Dagsavisen dekker Oslo-fotballen både i tekst og podkast. Følg Trikkeligaen her ]

Den plakaten for julebordet til Rådhuset, den må være ekstra irriterende for Raymond Johansen og Marianne Borgen i dag. «Restart» står det, med store bokstaver.

Julebord med konsept er jo flaut nok i utgangspunktet. Og jeg tror kanskje ideen var at det var Oslo som skulle restartes etter pandemien. Men nå står den som et flaut lite symbol på omstarten av hele koronapandemien. Tilbake til hjemmekontoret, liksom. Restart.

Det bare er ikke Raymond som holder i startkablene lenger. Han har ikke en hånd på rattet en gang.

Men hvis han får det igjen, er det nok best å bruke antibakk først.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen