Støre er vokst opp med Lyn, men håper VIF vinner serien

Etter åtte tunge år med en Brann-supporter i Statsministerens kontor, kommer selveste Jonas Gahr Støre ut av skapet som en slags Vålerenga-supporter. I hvert fall håper han at Vålerengas vakre farger snart skal vaie i toppen av norsk fotball! Det kom fram etter kveldens pressekonferanse fra Statsministerens kontor.

Den nye statsministeren sa nemlig allerede på slottsplassen tidligere i dag, at den nye regjeringen har fans fra «alt fra Brann til Bodø/Glimt».

[ Dagsavisen dekker Oslo-fotballen både i tekst og podkast. Følg Trikkeligaen her ]

– Men hvem heier du egentlig på selv? I norsk fotball?

– Jeg vokste opp i mine barndomsår med at vi heide på Lyn, fordi vi bodde rett ved Ullevål Stadion. Så har jeg vært Leeds-fan, det har vært i England at min fotballkultur ligger.

Men så kommer nyheten, som bør slå kraftig ned både øst og vest i byen. Statsministeren tar sats før han fortsetter.

– Så har jeg vært påvirket av Raymond Johansen, jeg må innrømme det. Vi har hatt så mye med hverandre å gjøre at den tiden han … og det gjør han fortsatt … levde og brant for Vålerenga, så … Jeg synes det er en klubb med sjarm. Som jeg skulle ønske gikk helt til topps.

Jepp. Sånne gigantiske nyheter kan man altså få ut en torsdags kveld, hvis man bare venter pent på tur etter en rask pressekonferanse.

Egentlig skulle Jonas Gahr Støre holde en slags velkommen-pressekonferanse. Her er jeg, liksom, og nå er jeg blitt statsminister. I statsministerens kontor nederst i Kvadraturen i Oslo sentrum. Hvor Brann-supporter Erna Solberg nettopp har pakket ut og funnet seg et kontor på Stortinget i stedet.

Støre hadde nettopp holdt sin første regjeringskonferanse.

Og da vi journalister sto i kø for å komme inn, gikk de nyutnevnte ministrene blide ut av bygget, i spissrotgang gjennom journalistkøen til sikkerhetssjekken.

Hadia Tajik. Ingvil Kjerkol. Anette Trettebergstuen. En masse menn som ser veldig like ut og som jeg ikke heeeelt husker om er statsråder eller ikke. Alle smilte bredt og hilste høflig på dem i køen de kjente igjen, før de nølende trakk seg ut til den svære parkeringsplassen utafor.

Trygve Slagsvold Vedum kunne man høre komme fra langt nedi gangen. Han lo, som vanlig. Ola Borten Moe hasta forbi og så veldig korrekt travel ut.

Utenfor sto noen titalls helt like svarte Audier og venta på hver sin minister. Sånn ser et maktskifte ut i Gamle Gnore.

[ Alvor fra første øyeblikk preget Jonas Gahr Støres første dag som statsminister ]

Når alle journalistene var blitt sjekka og kommet på plass, nøyaktig klokka 18.32, fikk vi endelig møte statsministeren i sitt rette element. Mellom en utstoppa isbjørn og en sånn sponsorplakat-aktig bakvegg kunne Jonas Gahr Støre ønske hjertelig velkommen til statsministerkontoret.

Etterpå slapp vi journalister heldigvis å stille spørsmål i plenum. At spørsmålene våre skal kringkastes for hele nasjonen, enten de er dumme og ugjennomtenkte og dermed kleint å stille foran alle andre, eller smarte og utspekulerte og dermed dumt å gi alle de andre journalistene svar på samtidig, er ikke noe gøy. Mine spørsmål, kjapt nedtegna på mobilen, fortjente heller ikke akkurat direktedekning på TV2 nyhetskanalen.

Men heldigvis gikk Jonas Gahr Støre i stedet rundt til hver enkelt redaksjons representant, mens vi andre ventet lydig på hver vår stol med så lange ører vi greide å ha, for å snappe opp om han sa noe interessant til noen av de andre.

Først NRK. Så NTB. Så Aftenposten. Så VGTV. Aftenposten. Og etter hvert, sånn passe langt bak i køen, var det tid til Dagsavisen. Og Oslo.

– Det har vært ment at det har blitt lite Oslo i den nye regjeringa. Hva tenker du om det?

– Det er jeg veldig uenig i. Hensynet til livet i byene er gjennomgående i denne erklæringen. Det vi ønsker å gjøre for bedre skole, billigere barnehage, mer tilgjengelighet i SFO. Det vi ønsker å gjøre for å øke statens andel av kollektivsatsingen, i byvekstavtalene, det er økt med denne regjeringen. Ambisjonene vi har for å få forskjellene ned er nettopp viktig overfor de sosiale forskjellene som særlig rammer barn i Oslo.

– Hurdalsplattformen har et veldig langt kapittel om distriktpolitikk og et veldig kort om bypolitikk?

– Ja, men det er kraftfullt om bypolitikk. Veldig mye av politikken på velferd, arbeid, klima, det har ikke noen adresse. Det er Norge. Og det bor flest i byene. Så den politikken treffer dem. De største klimautslippene kan vi få til i byene. Og mange av de store velferdsløftene ligger også til byene.

Nå skal det sies, at Gahr Støre nok mente at det er de største klimakutt vi kan få i byene, ikke klimautslipp. Men hvem er jeg til å tolke landets statsminister?

[ Han scoret sist VIF tok tre poeng på Lerkendal. – Er det så lenge siden? ]

– Det ligger kanskje ikke til statsministerens oppgaver å gi regjeringa si et kallenavn. Men har du noe forslag?

– Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen. Eller Støre-regjeringen. Det er litt traust, men veldig dekkende.

– Det duger ikke. Og rødgrønn er opptatt.

– Jeg tror det er mer deres oppgave, som ser på oss med et skråblikk, å finne på kallenavn.

Men så har man altså lært i journalistikken: Når pressesekretæren som står rett ved siden av statsministeren begynner å smile og nikke noe veldig, og ser deg rett inn i øya med et bedende blikk … Da skal han straks live på TV2.

Så da turte jeg ikke å spørre om mer.

I stedet måtte jeg blippe meg ut gjennom sikkerhetsslusa. Levere inn adgangskortet som det sto «med ledsager» på. Og gå ut i bakgården til statsministeren.

Det var blitt mørkt i mellomtida. Og det sto bare to svarte biler der nå. Jeg tror neppe noen av dem skal kjøre til Intility med det første.

Men det er lov å håpe.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen