Politikk

Oslo kommune fikk ikke pengene de håpet på

Budsjettet for Oslo 2022 er avhengig av drahjelp fra staten. Solberg-regjeringens siste statsbudsjett innfrir hittil ikke forventningene.

Oslo 20210927. 
En normal hverdag på Karls Johans gate etter gjenåpningen av Norge i Oslo mandag.
Foto: Javad Parsa / NTB

Da Oslo kommune presenterte budsjettet for 2022, la de til grunn at staten skulle komme inn med økonomisk støtte. Solberg-regjeringens statsbudsjett for det kommende året, imponerer ikke finansbyråd i Oslo kommune, Einar Wilhelmsen.

– Dette er som forventet fra den blå regjeringen og det er ingenting nytt om kommuneøkonomien for 2022. Vi merker oss at det fortsatt er en del tiltak som ikke er fullfinansiert av staten. Det gjelder for eksempel pedagognormen i barnehagene og ansvaret for andrelinjebarnevernet. Dette er store summer som kommunen i dag må delvis dekke selv.

Wilhelmsen har ansvaret for økonomien til Oslo kommune, og han er ikke spesielt fornøyd med klimatiltakene.

– Det lite på klimaområdet, ut over økningen i CO₂-avgiften. Vi ser derfor fram til at ny regjering legger fram forslag til tilleggsinnstilling. Vi forventer bedre rammer for kommunene med en ny regjering.

Tapte inntekter

I september kunngjorde regjeringen at de valgte å videreføre økonomisk støtte til kollektivselskapene ut året, gjennom statsbudsjettet for 2021. Nå er byråden bekymret for 2022.

– Vi er spesielt bekymret for at regjeringen ikke legger opp til å kompensere for tapte inntekter fra kollektivtransporten etter 1. januar 2022 som følge av koronapandemien. Men, vi vil trenge litt mer tid på å sette oss inn i alle sider ved statsbudsjettet, sier han.

Wilhelmsen er usikker på om det er satt av midler til rehabilitering av koronapasienter, eller om det forventes at disse utgiftene skal dekkes innenfor gjeldende økonomiske rammer.

– I 2021 har vi fortsatt ikke blitt fullt ut kompensert for utgifter Oslo kommune har hatt med å håndtere koronapandemien. Det er viktig at det kommer på plass, sier han.

Positiv økning

I statsbudsjettet ber Solberg-regjeringen kommunene om å bruke 100 millioner av veksten i frie inntekter til å ansette flere barnehagelærere. I pressemeldingen skriver de at disse midlene vil være nok til et første steg i opptrappinga for å nå regjeringens ambisjon om 50 prosent barnehagelærere, blant de ansatte i barnehagene.

– Økningen i frie inntekter vil dekke opp for noe av det kommunen har prioritert av egne midler til flere barnehagelærere, og det er positivt, sier byråd for oppvekst- og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV).

Hun viser til at Oslo kommune allerede har et mål om 50 % barnehagelærere, nedfelt i grunnbemanningsavtalen for de kommunale barnehagene. Siden byrådet overtok i 2015 har andelen barnehagelærere økt fra rundt 33 til 39 prosent, ifølge Thorkildsen.

– I 2022 er bevilgningen til bydelene økt med nærmere 20 mill. Det er lagt til rette for at målet om 50 % barnehagelærere kan bli nådd i 2024. Oslo kommune har med andre ord forskuttert statens satsing, sier hun.

– Overraskende svakt

Regjeringen foreslår i tillegg å gi 20 millioner kroner til et nytt øremerket tilskudd som skal gi flere barnehagepedagoger i levekårsutsatte områder.

– Det er viktig at alle barn får et godt barnehagetilbud samme hvor de bor og hvilken bakgrunn foreldrene har, sa kunnskapsminister Guri Melby (V) i pressemeldingen.

– Oslo har mange levekårsutsatte områder, hvor langt kommer Oslo med 20 millioner og er det nok?

– Dette er en puslete satsing. Bare i Oslo har byrådet satt av 100 millioner for oppbemanning i levekårsutsatte områder de neste årene. At regjeringen nå vil bruke 20 millioner til dette, i hele landet, er overraskende svakt. De tar ikke ropet fra fagfolk og ansatte i barnehagene om økt bemanning på alvor. Dette gjelder særlig i levekårsutsatte områder, sier Inga Marte Thorkildsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!