Drosjekaos: Dette krever taxisjåførene fra Støre og co

Han er drosjeeier og løyvehaver i Oslo og tillitsvalgt i Norges Taxiforbund.

1. november 2020 trådte regjeringens taxireform i kraft. Formålet var at det skulle bli bedre konkurranse i drosjemarkedet, og at dette skulle komme forbrukerne til gode. Taket på antallet løyver ble fjernet, kravet om å være tilknyttet en drosjesentral ble borte og dersom en person og en bil oppfylte en håndfull enkle krav kunne hvem som helst i realiteten kjøre drosje.

Drosjesjåfører og eiere advarte høylytt, og fryktet et ødelagt taximarked, men talte for døve ører. Denne uken, elleve måneder seinere, gikk Vegvesenet, Skatteetaten, Justervesenet og fylkene Oslo og Viken til en felles aksjon mot drosjer i Oslo og Romerike. Det de fant var nedslående. 34 av 133 kjøretøy, altså hver fjerde bil som ble kontrollert ble ilagt bruksforbud.

Mange av bilene var ikke registrert som drosje. Sjåfører manglet løyver. Mange biler manglet synlig løyvenummer og utvendig merking. Flere hadde ikke med seg politiets kjøreseddel, skriver NRK.

[ Texas i taxinæringa: – For mange vil dette bli et ulevelig yrke (+) ]

Storkontroll

– At hver fjerde bil fikk bruksforbud, ser jeg som svært skremmende. Det går jo på sikkerheten for passasjerene, sier seniorkontrollør i Statens vegvesen, Ole-Martin Skjollby til NRK.

Glenn Tuxen i Taxiforbundet mener kontrollen bare avdekket toppen av isfjellet.

– Det Statens vegvesen nå har avdekket er de som kjører taxi med lampe på taket og som står på holdeplasser. Men i gråmarkedet er det mye verre. Der er det biler som styres av apper og som opererer uten taksameter. Vi ser daglig biler uten taksameter. Det er null kontroll på om sjåførene har løyve eller utdannelse, eller om de har papirene i orden. Staten vet heller ikke om pengene de tjener blir beskattet på riktig måte, eller om de betaler moms, sier han.

Han skylder, ikke uventet, på regjeringens taxireform fra i fjor.

– Etter 1. november 2020 trenger ikke løyvehavere å ha utdannelse som næringsdrivende, slik som vi gamle hadde det. Så de som startet opp etter 1. november i fjor trenger ikke ha opplæring i regelverket. Det kan godt hende mange av disse feilene rett og slett kommer av uvitenhet. Men det var noe vi påpekte i 2020 at ville komme, og det kom, sier Tuxen.

[ – Bilbruk kan bli vanskeligere i årene som kommer ]

Rå konkurranse

Kort tid etter at taxireformen var en realitet etablerte en rekke nye og gamle aktører seg igjen i Oslos transportmarked som Uber, Bolt og Yango, og antallet løyver i hovedstaden gikk opp med over 50 prosent på et halvt år.

Selv om Tuxen og alle andre «gammeldagse» drosjesjåfører opplevde langt større konkurranse enn tidligere sier Tuxen han først og fremst er bekymret for kundene.

Han minner om at selv om taxireformen ga et frislipp i drosjemarkedet er det fortsatt krav til taksameter i bilene.

– Det har kommet flere hundre nye aktører på banen som okkuperer holdeplassmarkedet og som står der hele tida. Vi andre kommer ikke til engang. Hadde vi konkurrert på like vilkår, så greit nok. Men når vi konkurrerer mot biler som ikke har drosjeforsikring, ikke har løyve knyttet til bilen og der vi ikke vet om sjåføren har riktig kompetanse, da er det vanskelig å konkurrere i det samme markedet, sier han.

Løsningen for å få bukt med alle de ulovlige bilene som kjører rundt på veiene i Oslo og Akershus mener Tuxen er ganske enkel:

– La drosjene få sine egne skilt med egne farger, sånn som det er i Sverige. Da vet alle at det er en lovlig taxi som Statens vegvesen har godkjent og at sjåføren har alle papirer i orden. Det hadde redda stumpene. Nå syntes jeg faktisk synd på publikum som ikke aner om drosjen de setter seg inn i er lovlig eller ikke, sier Tuxen.

[ Vil stanse salg av ulovlige elsparkesykler ]

Ny regjering

Nå setter Tuxen og Norges Taxiforbund sin lit til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal stramme til drosjemarkedet igjen.

I tillegg til egne skilter vil Tuxen at det første som må på plass er at drosjene igjen må være tilknyttet en sentral. Men frislippet av antallet løyer tror han det er vanskelig å få gjort noe med.

– Det viktigste er at de som konkurrerer i samme marked må ha samme regler, og det må være konsekvenser for dem som ikke gjør det. I Oslo har vi opplevd stadig flere løyver siden 1998, og det klarer vi å leve med. Vi er ikke redde for oss selv, vi greier oss, men publikum må vite at de setter seg inn i en lovlig bil, sier han.

[ «Mange urutinerte aktører kan over natta skape inntrykk av en useriøs bransje» ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her