Politikk

Sårt behov for familieleiligheter: Slik vil beboerne ha det

De ville ha en miks av barnefamilier, unge og enslige. Beboerne foreslår helt nye måter å bo sammen på, men fagetaten og bydelen vil ha en annen løsning.

Ole Pedersen og Afri Ali.

Mange sliter med å komme seg inn på boligmarkedet, og flere står i kø for kommunal bolig. På Tøyen i Oslo har mange barnefamilier opplevd å måtte flytte midt i barnas skolegang.

– Mange blir tvunget til å flytte vekk fra nærmiljøet sitt, og mange av dem som leier kommunal bolig lever med en konstant frykt for utkastelse og usikkerhet fordi kontrakten må fornyes hvert tredje år. Vi får ikke mulighet til å planlegge livene våre, sier Tøyen-beboer, og styremedlem i det lokale boligbyggelaget, Arfi Ali.

På tross av dette har den store blokka i Hagegata 30 på Tøyen torg stått tom i sju år. Først skulle det bli studentleiligheter, men så kom en helomvending. Blokka skulle bli en del av noe helt nytt – en «tredje boligsektor», som skulle bestå av leiligheter til folk som ikke har råd til å kjøpe egen bolig på det private markedet.

Afri Ali.

Overrasket

Engasjerte fagfolk i Tøyen boligbyggelag (TBBL) har sammen med Arfi Ali og andre beboere kommet med forslag til blokka. Forslaget deres er vurdert i den første store rapporten om hvordan en tredje boligsektor i Hagegata 30 kan bli. Men i rapporten kommer det fram at forslaget deres ikke blir anbefalt av verken bydelen eller fagetatene.

Det lokale boligbyggelaget har laget et konsept som består av tre ulike forslag til planløsninger. TBBL har laget sin egen rapport som går inn på andre sider ved konseptet, men den er ikke vurdert i sin helhet av kommunen.

De tre forslagene består av moduler for ulike størrelser på leilighetene som kan slås sammen etter hva det er behov for. Alle forslagene inneholder flere typer fellesrom.

TBBL mener det er viktig at det er beboerne selv som får være med å utforme hva det er behov for. De ønsker at barnas behov skal være i fokus, og blant annet at det ikke skal være mulig å tjene på prisøkning hvis boligen skal selges videre.

Et eksempel på en etasje de har tegnet består av tolv 1-roms, tre 2-roms, fire 4-roms, sju 5-roms, og fem 8-roms boliger. I dette forslaget er det satt av 225 m² til fellesarealer. Leilighetene med sju og elleve soverom foreslår de at kan være generasjonsboliger, leiligheter for store familier eller kollektiv.

Mener de ikke treffer

Under arbeidet med kommunens rapport har de bidratt med tilbakemeldinger, og i sin egen rapport er de tydelige på at planløsningene de har laget bare er forslag, og at faktiske løsninger må utformes sammen med de fremtidige beboerne.

De tre andre forslagene som er vurdert i rapporten, er utarbeidet av Arkitektskap AS på oppdrag av Boligbygg i Oslo kommune.

Bydelen mener forslaget til Tøyen boligbyggelag i for stor grad inkluderer beboere som ikke har boligsosiale utfordringer. Fagetatene mener forslaget deres innebærer for mye økonomisk risiko.

– Bydelen mener at vårt konseptforslag ikke treffer det lokale boligbehovet, sier styreleder i Tøyen boligbyggelag, Ole Pedersen.

Det synes han er overraskende.

– Vi leser bestillinga fra byrådet som at vi skal ha et blanda boligmiljø, så vi mener bydelen kritiserer konseptet vårt på feil grunnlag når de sier at vi inkluderer dem som ikke er de mest vanskeligstilte. Vi i nabolaget har jobbet over lang tid for å forstå det lokale boligbehovet, så det er vanskelig å forstå hvordan de kan hevde at vi ikke forstår hva som er behovet, sier han.

Bydelen har på sin side pekt på at de har aller størst behov for boliger til personer som «oppfyller grunnvilkår for kommunal bolig, men som ikke kan prioriteres til bolig grunnet mangel på kommunale boliger». Da særlig familieleiligheter til familier med mange barn, eller enslige forsørgere. Men det er ikke de eneste som har behov for bolig i bydelen, det er også mange unge i utdanning, uten en stabil boligsituasjon.

Da rapporten ble ferdigstilt sist uke, var byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) tydelig på at blokka på Tøyen torg ikke kan løse hele boligbehovet på Tøyen.

Ole Pedersen.

Oslo kommunes budsjett for neste år ble lagt fram sist uke, og mange reagerte på at det bare var satt av 10,7 millioner til å utvikle en tredje boligsektor. De store summene kommer først når kommunen er klar til å investere i prosjektene, og i 2022 er prosjektet fortsatt bare i planleggingsfasen, ifølge byrådet.

I den store vurderingen av Hagegata 30 er det vurdert hvor mye de ulike forslagene kommer til å koste. Det er her Tøyen boligbyggelags sitt forslag kommer dårligst ut, fordi fagetatene mener det er størst økonomisk risiko og usikkerhet knyttet til prosjektet.

– Det er jo et paradoks at man i pilotprosjektet automatisk går for alternativet med lavest risiko, da pilotering og innovasjon nødvendigvis innebærer risiko, sier Pedersen.

– Ikke det viktigste

I den store vurderingen ble bare planløsningene til Tøyen boligbyggelag vurdert, og i vurderingen står det at de ikke fikk vurdert hele konseptforslaget grundig fordi det ble ferdigstilt sent.

Det viktigste med tredje boligsektor er at folk skal få kjøpe og leie leiligheter på andre måter enn kommunalt eller privat, ifølge byrådet og beboerne på Tøyen. Det kan enten være leie-til-eie eller etablererboliger. De to variantene er litt ulike:

  • De som får kjøpe etablererboliger kjøper boligen umiddelbart når de betaler en avtalt kjøpesum, mens for leie-til-eie-boliger skjer kjøpet gradvis ved at en andel av leien anses som delbetaling av avtalt kjøpesum. Etter et visst antall år har leier rett til å kjøpe boligen ved å betale restbeløpet av avtalt kjøpesum. Begge boligformene skal være billigere enn på det private markedet.

Den eneste forskjellen mellom disse ordningene er måten kjøper betaler på, ifølge etaten. En del av boligene i Hagegata 30 kan også bli kommunale boliger som leies ut til andre målgrupper enn bydelen vanligvis gjør.

Ole Pedersen fra Tøyen boligbyggelag sier at planløsningene og hvor mange leiligheter det blir, ikke er det viktigste for dem.

– Planløsninga er en veldig liten del av vårt prosjekt. Vi ønsker oss helst at det skal være et beboerdrevet prosjekt. Det bidrar til å skape et bedre nabolag og oppvekstmiljø, fordi man får et bedre eierskap til boligen, sier han.

I rapporten har fagetatene vurdert det forslaget som kommer best ut av analysene som de anbefaler. Dette forslaget har to alternative løsninger: det kan enten bli 70 prosent etablererboliger og 30 prosent kommunale boliger, eller 40 prosent etablererboliger, 30 prosent leie-til-eie, og 30 prosent kommunale boliger.

Kan bli klart i 2024

Selv om etaten anbefaler dette forslaget, så er det byrådet som har siste ord. Hva som skal være kriteriene for hvem som skal få muligheten til å kjøpe og leie må også utformes. Denne biten håper Tøyen boligbyggelag at de får komme med innspill til.

Hvis alt går som det skal, kan byggedelen av prosjektet starte i 2023, og leilighetene kan bli innflytningsklare i 2024.

– Når man tenker på at bygget har stått tomt i sju år, så er det klart at det er lang tid. Men nå er vi bare glade for at det endelig skjer noe, og da er ett år med prosjektering ikke lang tid. Nå håper vi bare at de ikke kaster bort de mulighetene som ligger i et pilotprosjekt, sier Pedersen.

I løpet av de fem årene Tøyen boligbyggelag har jobbet med boligproblematikken i nabolaget, er det mange barnefamilier og andre som har måttet flytte ut av nabolaget.

– Er dere redd for å miste håpet?

– Både ja, og nei. Man kan jo miste håpet, samtidig så er det akutte boligbehovet drivkraften til engasjementet, og det blir jo ikke borte med det første.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her