Midt på Tøyen torg står den svære blokka i Hagegata 30 tom, med sponplater i vinduene og synlig behov for rehabilitering. Det har den gjort de siste syv årene, siden det rødgrønne byrådet tok over. Blokka på Tøyen har skapt mye engasjement for sosial boligpolitikk, og er blitt løftet fram som et eksempel i flere debatter.
– Dette er et bygg som har stått tomt for lenge. Jeg skjønner at folk har irritert seg over det. Men det er også prisverdig hvor mye engasjement det er for dette bygget, sier byråd for byutvikling, Hanna Marcussen (MDG).
Etter en ekstremt lang juridisk prosess kunne bystyret i fjor vedta at Hagegata 30 skulle være rehabiliteres, og at boligene der skulle bli en så kalt pilot for byens nye sosiale boligpolitikk. De som skulle bo der skulle på ulike måter få kjøpe egne boliger – ikke kommunale boliger eller på det private markedet, men i «tredje boligsektor».
– Det viktige er å få en framdrift på dette arbeidet nå, så engasjementet vedvarer. Vi vil at folk skal kunne flytte inn i dette bygget igjen, sier Marcussen.
[ Denne blokka skulle endre Oslos boligmarked (+) ]
Dette er målet for «tredje boligsektor» på Tøyen:
- Byrådet ønsker i at Hagegata 30 blir et botilbud som favner en bredere målgruppe enn hva det kommunale utleieboligtilbudet vanligvis gjør.
- Byrådet har også vedtatt at utredningen skulle se på mulighetene for sosiale soner i bygget for å legge til rette for en god interaksjon mellom fremtidige beboere.
- Noen av leilighetene skal være leie-til-eie, altså at beboerne etter hvert kan få kjøpe leiligheten de leier, mens andre skal være «etablererboliger» som kjøpes med en gang. Hensikten og formålet for begge disse er å selge boliger til gunstigere betingelser enn markedsbetingelser, så folk kan komme seg inn på boligmarkedet.
- Kommunale utleieboliger for andre målgrupper.
- Byrådet ønsker en miks av ulike mennesker, og at barnefamilier skal ha muligheten til å kjøpe eller leie lenge så barna slipper å flytte i løpet av skolegangen.
Byrådet må velge
Fire ulike konsepter for hvordan dette skal bli er nå klare. Nå gjenstår det bare for politikerne å velge hvilket konsept de går for. Men de fire konseptene er veldig ulike, både i innhold og i antall boliger.
Bydelen har i flere omganger vurdert boligbehovet og kommet med anbefalinger. Lokale Tøyen Boligbyggelag har fått kommet med ett konsept. Bydelen ønsker seg flere store familieleiligheter, og boligbyggelaget vil tenke nytt og ha flere som bor sammen i 12-roms leiligheter med fellesrom.
Fagetaten har likevel konkludert med at de ikke anbefaler samme alternativ som bydelen og boligbyggelaget, fordi det vil kreve en lang og komplisert seksjonering. Kommunen eier nemlig ikke første etasje, og det kan bli vanskelig å bygge disse løsningene fordi de må få blant annet må få godkjennelse fra eierne av første etasje.
Fagetaten har konkludert med at de anbefaler alternativet som beholder dagens 50 leiligheter, dette kan gjennomføres rasket og har minst risiko for å bli mye dyrere enn planlagt.
– Det er det fagetaten anbefaler, men vi som politikere har ikke tatt en beslutning for hva vi ønsker å gå videre med ennå. Vi får se om vi er enige med dem politisk. Vi har nettopp fått denne utredningen, og den skal kvalitetssikres først, sier Marcussen.
– Men det ser ut som det ikke blir så mange familieleiligheter som dere hadde håpet?
– Det er en av tingene vi får vurdere når vi skal gå videre med valg av konsept. Vi vil ha barnefamilier inn her, vi ønsker at familier skal få bli boende lenge, så det ikke blir så store utskiftninger i skoleklassene. Det er noe av det vi må se på når vi skal beslutte hvilket av disse konseptene vi skal gå videre med. Vi vil sikre at det både blir såpass mange leiligheter at det blir et tilbud til mange, og en god miks av familieleiligheter og en mulighet for unge mennesker til å komme seg inn på boligmarkedet. Men så vil selvfølgelig ikke dette ene bygget løse alt som er av boligbehov på Tøyen, sier Marcussen.
Hun understreker også at det er mulig å slå ned vegger for å skape flere større familieleiligheter hvis byrådet går videre med konseptet som i utgangspunktet beholder dagens 50 leiligheter. Det kan bli et sted mellom 40–50 leiligheter, avhengig av hvor mange store og små leiligheter byrådet ønsker.
[ Hagegata vekker liv i den sosiale boligdebatten i Oslo ]
Ikke klar før 2–3 år
Før byrådet velger konseptet som skal bli boliger på Tøyen, må konseptene kvalitetssikres.
– Vi må kvalitetssikre grundig fordi vi må være sikre på at vi velger det alternativet som gir bomuligheter for en god miks av ulike mennesker, og at vi når ut til de som trenger det. Vi må kvalitetssikre, kvalitetssikre, kvalitetssikre, så vi unngår sprekker i budsjettestimatet. Kommunen må være sikker på at vi velger riktig konsept, og ikke feilinvesterer midler.
Da Oslo kommunes budsjett ble lagt fram onsdag denne uken, kritiserte mange av opposisjonspolitikerne i bystyret summen som var satt av til å utvikle tredje boligsektor for å være altfor lav. Byrådet satte av 10,7 millioner for 2022. Men pengene skal ikke gå til selve boligprosjektet, bare til sette i gang et forprosjekt. Midlene skal ikke bare dekke prosjektet i Hagegata 30, men også byrådets to andre piloter i Mor Go’hjertas vei på Bjølsen og på Bergkrystallen på Lambertseter.
Estimatene for hva rehabiliteringen av Hagagata 30 kommer til å koste, ligger på mellom 140 000 000 og 170 000 000 millioner kroner, omtrent.
– Når vi er klare til å investere, setter vi av penger. Men det er ikke i budsjettforslaget for 2022, det blir i et senere budsjett. De midlene vi har nå, går til å gjennomføre forprosjektet som gir oss nødvendig informasjon før vi kan ta en større investeringsbeslutning.
Beslutningen og forprosjektet skal settes i gang i løpet av 2022, og rehabiliteringen skal etter planen starte i 2023. Hvor lang tid det tar avhenger av hvor lang tid rehabiliteringsarbeidet tar, og hvilket konsept man velger, fordi noen av dem er mer omfattende.
– Det er klart at her er det en del arbeid som må gjøres, sier Marcussen.
Sosial boligpolitikk tar tid
– Jeg forstår at folk er utålmodige på å få i gang tredje boligsektor, men det å gå i gang med denne type politikk for kommunen var noe helt nytt. Under tidligere regimer i denne byen og, i Norge, har man ikke hatt denne formen for sosial boligpolitikk i det hele tatt, sier Hanna E. Marcussen, og legger til:
– Det har på mange måter vært et arbeid med å gjenopprette en sosial boligpolitikk. Ikke minst skaffe kommunen den kompetansen som man ikke lenger hadde, fordi det ikke var en politisk prioritert før vi tok over byrådet i 2015. Da er det kjempe viktig med nettopp pilotprosjekter som Hagegata 30, for å gjøre de erfaringene så man etter hvert kan oppskalere tredje boligsektor.
Byutviklingsbyråden tror prosjektet i Hagegata 30 kommer raskest i mål av kommunens tre prosjekter.
– Det blir veldig viktig å se hvordan dette fungerer. Det skal bidra til å både skape muligheter for dem som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet, og skape et godt bomiljø.
