Politikk

Oslo-budsjettet er klart: – Vi trenger drahjelp

Med rekordlave strømpriser og en uheldig korona-kompensasjonsordning bak seg, har byrådet kunnet planlegge et romsligere budsjett for neste år. Men mye avhenger likevel av regjeringen.

Einar Wilhelmsen leder arbeidet i Oslo MDG med å finne en erstatter for Lan Marie Berg som byråd. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I budsjettet for Oslo kommune 2022, har byrådet satt av penger til å gjennomføre flere av valgløftene som måtte settes til side under koronapandemien. I tillegg var strømprisene rekordlave, som betydde store inntektstap for Oslo kommune. I år er de derimot rekordhøye, som betyr høye inntekter.

Endelig skal elevene på videregående skole få gratis vegetarisk skolemat, og etter hvert skal også elevene på ungdomsskolen få gratis skolemat. Det er endelig sikret nok penger til at elever i 2. og 3. klasse skal få gratis halvdagsplass på AKS i hele Oslo.

Kollektivtransporten i Oslo skal bli nær utslippsfri, og byrådet foreslår å sette av 151 millioner kroner i økonomiplanperioden for å sikre utslippsfri båt- og bussdrift i Oslo innen utgangen av 2023, gjennom blant annet elektriske busser og elektriske øybåter.

De elektriske bussene bråker også mindre når de kjører forbi, ifølge finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG). Men billettprisene blir ikke satt ned. Kutt i billettprisene med 20 prosent var ett av løftene til MDG før kommunalvalget i 2019.

Vil fortsette med buss, trikk og bane

– Antall reisende er nede i 73 prosent, og billettinntektene er lave. Vi tror ikke alle de reisende kommer tilbake med engang, og problemet starter i det øyeblikket det ikke er smittevernregler lenger, sier Wilhelmsen.

Da er det ikke sikkert staten vil kompensere. Derfor har byrådet foreslått å sette av 135 millioner til Ruter i overgangsfasen, så T-banen, bussen og trikken kan stille med et like godt tilbud som før. De pengene håper de å få tilbake fra staten. I dag ble det imidlertid kjent at regjeringen velger å videreføre den økonomiske støtten til kollektivselskapene ut året, gjennom statsbudsjettet for 2021, ifølge NTB.

– Vi har mistet mange kollektivreisende til bilen, og vi må invitere dem tilbake. Da kan vi ikke møte dem med færre avganger, dårligere tilbud og fulle busser, sier Wilhelmsen.

Nå håper de både den avtroppende regjeringa, og den påtroppende vil lytte.

– Jeg hadde ikke hatt lyst til å være i den regjeringa som påførte kollektivtrafikken i Norge et alvorlig banesår. Hvis man tar ned Ruter-tilbudet nå, så kan det jo hende at andelen reisende blir 10–20 prosent lavere framover enn den hadde trengt å være. Det vil bety mer støy og forurensning, og tapte inntekter til kommunene, sier MDG-byråden.

Håper på korona-kompensasjon

Det er ikke bare kollektivtransporten byrådet håper staten dekker. I fjor kostet koronapandemien Oslo kommune dyrt, fordi kommunene ble kompensert etter antall innbyggere og ikke hvor rammet av pandemien kommunen faktisk var.

– Det gjorde at kommunesektoren som helhet kom godt ut av det, men det ble veldig dyrt for Oslo kommune. Jeg håper vi blir riktig kompensert i år for de utgiftene vi har hatt, så vi slipper å legge ut i år også, sier Wilhelmsen.

Byrådet har foreløpig ikke lagt inn et anslag for hvor mye de regner med å bruke på pandemi-relaterte utgifter i 2022, fordi de venter til statsbudsjettet er lagt fram. Denne posten blir derfor sannsynligvis lagt til budsjettet i oktober. I fjor utgjorde disse utgiftene omtrent 2 milliarder.

– Pandemien har kostet vanvittig mye penger. Men vi forventer at staten står ved løftene sine og dekker de ekstraordinære koronakostnadene, være seg vaksine, smittesporing eller testing, sier Wilhelmsen.

Flere grønne satsinger

Oslo bystyre har vedtatt at utslippene av klimagasser i Oslo skal reduseres med 95 prosent i 2030 sammenlignet med 2009. Særlig viktig er det å kutte utslipp fra trafikk, avfallsbehandling og bygg- og anleggsvirksomhet, som står for 90 prosent av klimagassutslippene i Oslo, ifølge byrådets pressemelding.

– På et år, fra 2019 til 2020, kuttet vi kommunens egne utslipp med 39 %. Med dette budsjettforslaget nærmer vi oss dagen da kommunen ikke lenger trenger å kjøpe bensin eller diesel. Ruters busser og båter vil gå på strøm eller biogass, og tunge kjøretøy og anleggsmaskiner vil raskt skiftes ut med løsninger uten utslipp, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen.

Byrådet foreslår også å sette av 27 millioner til overvannshåndtering som følge av ekstremvær, og øke investeringsrammen for sykkelsatsingen med 253 millioner kroner i 2022. Det skal bygges 25 kilometer ny og oppgradert sykkelinfrastruktur i 2022. Totalt bruker kommunen 673 millioner kroner på sykkelinfrastruktur det neste året.

Trenger hjelp fra staten

I 2022 vil byrådet kreve nullutslipp fra transport av varer og tjenester som kjøpes via Oslo kommunes rammeavtaler. Byrådet foreslår også å øke bevilgningen til ladeinfrastruktur til 168,5 millioner kroner i økonomiplanperioden, i tillegg til 35,5 millioner som allerede er bevilget i 2022

Men byrådet mener Oslo kommune trenger hjelp fra staten for å kunne kutte så mye som de ønsker. Wilhelmsen mener blant annet at staten må åpne for at kommunen skal kunne kreve at byggeprosjekter ikke bruker fossil energi når de søker om å få godkjent reguleringsplaner. Wilhelmsen mener staten må stille de samme kravene til nullutslipp når de bygger i Oslo.

– På tross av alle disse historiske satsingene på klimatiltak i kommunen, så viser klimabudsjettet at det trengs flere tiltak dersom vi skal nå målet vårt om 95 % reduksjon av utslipp innen 2030. For å komme dit trenger vi at kommunene får tilgang til flere virkemidler. Vi bruker alle virkemidlene vi har, og skal vi redusere utslippene ytterligere trenger vi en mer kraftfull nasjonal klimapolitikk. Vi trenger drahjelp, sier Wilhelmsen.

Nytt statlig betalt drikkevann ?

I fjorårets reviderte budsjett, fikk den store sprekken i budsjettet til Oslos nye vannforsyningsanlegg stor oppmerksomhet, og daværende byråd Lan Marie Berg (MDG) måtte gå av fordi bystyret ikke lenger hadde tillit til henne fordi de mente hun ikke informerte bystyret.

Prislappen er til sammen på 27 milliarder kroner, men vannforsyningen betales i utgangspunktet av innbyggerne over vann- og avløpsgebyret.

Nå vil bystyret at kommunen skal finne andre måter å dekke det på – enten hente midler fra andre steder i kommunebudsjettet, eller be staten betale, ifølge NRK. Til statskanalen sier også ansvarlig byråd Sirin Stav (MDG) at byrådet nå vurderer disse alternative mulighetene, slik bystyret har bedt om.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her