Politikk

Bystyremøte, valgkamp... eller nesten litt skoledebatt?

EN SLASK I BYSTYRET: Et av demokratiets mest meningsløse øvelser: Å arrangere bystyremøte en halv uke før valget.

Bystyremøte i Oslo

Det har vel vart en måneds tid nå: Man kan knapt gå ut av leiligheten sin uten å få politikere i trynet. Det er Erna på veggen, Jonas på TV, Guri på Facebook og Jan på bussen. Alle har sine kjernesaker de skal banke inn. Alle bruker de mest fantasifulle metoder for å rakke ned på sine motstandere og fremme seg, sitt parti og sitt vakre utseende for å få oss alle til å vandre lykkelige inn i valglokalet med nettopp deres partis lapp i hånda førstkommende mandag.

Men livet må jo gå videre selv om det er valgkamp. Byen må styres. Skolebehovsplaner må diskuteres. Dispensasjoner til bygging av støttemurer kan ikke stoppe opp bare fordi landets framtid står på spill.

Derfor er det så viktig å ha bystyremøter! For gjør egentlig byrådet det de skal? Bruker kommunen pengene fornuftig? Hvordan bør reglementet for karanteneutvalget revideres? Altså, hver eneste stein må snus i jakten på maktmisbruk på etatsnivå. Og hver eneste støttemur-dispensasjon må faktisk behandles også.

I stedet får vi … FEM (?) timer valgkamp.

Marianne Borgen og Kamzy Gunaratnam

Du veit …

Rødt bruker spørretimen på å fortelle hvor innmari mot riving av Ullevål sykehus de er, selv om det ikke er noen spesiell grunn til å ta opp dette akkurat nå. Ja, og forresten, at Aker skal være lokalsjukehus for hele Groruddalen. Byrådsleder Raymond Johansen brukte anledninga til å erklære at han ikke støtter statlig regulering, «på et prinsipielt grunnlag».

Senterpartiet støtter det veldig.

Høyre bruker spørretimen på å ta enda en runde på at byrådet kanskje vurderer å gå bort fra karakterbasert opptak (unnskyld, Fritt Skolevalg. Helt fritt. Dritfritt!). Bruker særlig mye tid på ideene om positiv diskriminering basert på kjønn eller minoritetsbakgrunn. Sjøl om arbeidet med å utrede en masse forskjellige modeller for opptak til videregående skole ikke er ferdig på lenge ennå, og Høyre har spurt byråd Inga Marte Thorkildsen om dette på stort sett annethvert bystyremøte det siste året.

Venstre snakker om forurensning i Oslofjorden. «Hvis vi ikke får snudd utviklingen risikerer vi at kystkulturen blir noe våre barnebarn bare får høre fortellinger om.»

Frp snakker om sykehjem og skole.

Og Rødt snakker litt om at de er enda mer motstandere av fagforeningsknusing enn Raymond Johansen.

Så, når spørretimen endelig ble ferdig (særlig den tjue minutter lange runden på fritt skolevalg var tung, altså), så var det over på enda flere svært lite aktuelle saker, men som passa veldig bra inn i valgkampen.

Fremskrittspartiet argumenterte for eksempel knallhardt for sitt forslag om gjøre nynorsk valgfritt. «Valgfrihet for elevene!» «Få ned karakterpresset!»

Høyre og Venstre slåss for de aller flinkeste elevenes rett til spesialtilpasset opplæring. «Du skal ikke komme her og være flink og nysgjerrig! Du skal være gjennomsnittlig!» «Dette er som å si at vi skal ha en båt, og så senker vi båten!» «Dette tilbudet har de mistet. Takket være drømmeknuserne i byrådet!»

Snakking og spising på bystyremøte

Og sånn holder dem på.

Det er nesten så det er fristende å foreslå ett av to litt større grep for dette bystyremøtet som alltid har en tendens til å havne rett før valget. Jeg har to forslag, ett kjedelig og ett enda kjedeligere.

Det kjedelige er å flytte første bystyremøte etter sommeren i valgår til etter valget. Altså, det er én uke. Og tenk så mye kjedelige greier vi slipper på den måten!

Det enda litt kjedeligere er at vi bare erstatter det med et spesialbystyremøte. Hvor hvert parti bare får ti minutter til å si det de har lyst til. Halvannen time med valgkamp-enetale, som de bare kan holde på med, og slippe å late som om det er veldig viktig, eller at man må kamuflere valgkamppraten sin med at man legger fram viktige forslag, eller noe.

Fordelen med dette vil selvfølgelig være at vi andre bare kan hoppe over det, og se partilederdebatten på TV2 i stedet. Kanskje mer prat i munnen på hverandre. Men i det minste litt ærligere.

Hallstein Bjercke og Anne Haabeth Rygg. Utenfor vinduet i bakgrunnen er det en person som ser ut til å klø seg bak.

PS: Ordfører Marianne Borgen åpna dagens bystyremøte med å forklare hvorfor det fortsatt ikke er mulig å avholde fysiske bystyremøter.

Sjøl om det meste annet i byen åpner opp, og det kan være 1000 folk på hockeykamp, liksom, så må fortsatt bystyret samles fra hver sin skjerm rundt om i byen. Forklaringa er todelt: I selve bystyresalen er det ikke mulig å sitte med en meter avstand mellom representantene. Og i den svære Rådhushallen er det fullt av datamaskiner og stemmetellere som forbereder seg på å avholde valg førstkommende mandag.

Forhåpentligvis blir dette siste gang, altså. De glade gamle dager, med skravlende representanter overalt, rådgivere som stjeler presseplassene, bananskall som flyter i gangen og alt mulig, det låter plutselig fristende igjen. Ennå så rart det høres ut.

Hold deg oppdatert! Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

PS2: Det skal sies. Det skjedde også noen få faktisk politiske ting på bystyremøtet i kveld. Det ene er at bystyret vedtok å faktisk kjøpe den gamle Veterinærhøgskolen, som byrådet har varslet at de ville.

Et annet forsiktig forsøk på faktisk politikk var det Høyres James Stove Lorentzen som leverte, da han stilte spørsmål om Velferdsetatens anbud om ordninga om BPA, brukerstyrt personlig assistanse i spørretimen. Uloba, en organisasjon for folk med funksjonshemninger, har kritisert kommunen kraftig for det nye BPA-anbudet. Stove Lorentzen pressa helsebyråd Robert Steen, som ikke kunne gjøre annet enn å takke organisasjonene som har fulgt med og gjort jobben sin.

– Det synes klart at kommunen er på vei med å fjerne BPA-ordningen fra intensjonen om å være et likestillingsverktøy, og ikke en helsetjeneste. Vil byråden ta politisk initiativ og sikre at BPA fortsatt blir et likestillings- og frigjøringsverktøy, spurte Lorentzen.

– Det korte svaret til James Stove Lorentzen er ja, svarte byråd Steen.