Politikk

Klart for oppgjøret om Obos: Dette krever opprørerne på tirsdagens møte

Obos-opprørerne er langt fra fornøyde med demokratireformene styret har satt i gang. De krever en tydelig hånd på rattet når framtidas medlemsdemokrati i Obos skal meisles ut.

– Det er bra at også styret ser behovet for et demokratiarbeid. Men vi synes ikke det er så bra at styret vil legge mange av premissene for hvordan det arbeidet skal skje.

Det sier talsperson for gruppa «Et medlemsstyrt Obos» Benjamin Endré Larsen til Dagsavisen.

Medlemsopprøret i Obos har spredt seg voldsomt de siste månedene. På generalforsamlingen tirsdag skal rekordmange 691 delegater møte og stemme over rekordmange 49 innkomne forslag.

Opprøret kommer i kjølvannet av en rekke negative overskrifter for boligbyggerlaget Obos. I fjor avslørte NRK at Obos solgte en hel blokk på Ulven til kommersielle investorer. At Obos har stått i bresjen for flere kontroversielle veiprosjekter har også provosert mange. At Obos forsøkte å selge en leilighet til 95 millioner og at en tidligere direktør forvaltet jaktrettigheter har også satt sinnene i kok hos mange medlemmer.

Økt demokrati og mer brukermedvirkning er hovedoverskriftene bak opprøret, og de aller fleste av de innkomne forslagene handler om dette. For å møte opprøret har styret i Obos valgt å sette ned et eget demokratiutvalg, som skal gå gjennom alle forslagene som handler om medvirkning og demokrati i Obos. Utvalget skal levere sin innstilling etter jul, og en eventuelt demokratireform i Obos skal etter planen skje i 2022.

Men Obos-opprørerne er langt fra fornøyde med demokratiprosjektet. De krever en tydeligere hånd på rattet for å ha tillit til utvalget.

Medlemmer i mindretall

I sitt forslag peker Obos-styret på at demokratiutvalget skal bestå av jussprofessor Tore Bråthen, advokat Tore Fjørtoft og tidligere konsernsjef i Tine, Hanne Refsholt. I tillegg skal to vanlige Obos-medlemmer sitte i gruppa, og en representant for de ansatte.

Ikke bra nok, mener protestgruppa, som særlig er skeptisk til at medlemmene er i mindretall og fort kan bli overkjørt.

– En BI-professor, en forretningsadvokat og en tidligere konsernsjef i Tine er de tre fagfolkene styret har pekt på. Men de har for eksempel ikke pekt på noen med erfaring med å dyrke medlemsengasjementet i en større medlemsorganisasjon. Det skinner gjennom at styrets perspektiv på dette er hvordan de kan rigge Obos for business på en god måte. Vi er ikke uenige i det, men da glemmer man fort perspektivet om hvordan drive Obos på en måte som medlemmene kjenner igjen, sier Larsen.

Han har fremmet et alternativt forslag til hvordan demokratiutvalget skal settes sammen. Sekundært har han foreslått fire medlemmer i arbeidsgruppa i stedet for to, slik at medlemmene har flertall.

– Vårt forslag går ut på at vi skal gjennomføre et valg blant Obos’ medlemmer for å få satt sammen en arbeidsgruppe. Så skal denne arbeidsgruppa knytte til seg nødvendig kompetanse. De skal gjøre en jobb og gjennomføre debatter, og levere en innstilling og et sett forslag før generalforsamlingen neste år, sier Larsen.

Mye makt

Selv om det er generalforsamlingen som skal ta stilling til forslagene demokratigruppa kommer med neste år, mener Larsen det er helt sentralt at medlemmene også har flertall i selve arbeidsgruppa.

– Alle med erfaring med denne typen store utredninger vet at det ligger mye makt i å skrive innstillingene, velge hvilke temaer som blir tatt opp og hvordan de vektes. Når spørsmålet kommer til generalforsamlingen neste år kan man stort sett bare gjøre noen små endringer, eller noen veldig få store endringer, sier han.

Styreleder i Obos, Roar Engeland, hilser diskusjonen om hvem som bør sitte i demokratiutvalget velkommen.

– Det er en viktig diskusjon det går an å ha flere syn på. Slik styret ser det har vi nå et utvalg med tre faglige representanter, hvorav to er de tyngste juristene i Norge innen styre av samvirker. Samtidig har vi Hanne Refsholt som i tillegg til å være tidligere konsernsjef i Tine er styreleder i Sintef og Oslo Røde Kors, og sitter i styret til Tankesmien Agenda. Hun har et stort samfunnsengasjement, og kjenner på kroppen hvordan et samvirke virker, sier Engeland, og legger til:

– Vi har i tillegg foreslått tre Obos-medlemmer til utvalget. To som er helt utenfor Obos’ organisasjon i dag, og et medlem som også er ansatt. I tillegg til utvalget foreslår vi en referansegruppe på 25 medlemmer som vil bli tilbudt å møte utvalget flere ganger underveis og gi sine tilbakemeldinger. Når gruppa leverer sin innstilling vil den bli offentliggjort med en gang, slik at alle kan se hva de har foreslått og hvordan de tenker. Styret vil diskutere forslagene med representantskapet før styret på den bakgrunn lager sitt forslag til generalforsamlingen neste år.

– Så dere mener det demokratiske aspektet i denne prosessen er godt ivaretatt?

– Ja, jeg mener det. Det er viktig at utvalget ikke har noen slagside mot preoppfattede meninger om hvordan dette skal bli. Den politiske diskusjonen må komme etter at utvalget har klarlagt hvilket terreng vi bør holde oss innenfor og hvorfor. Styret skal ha en god og bred debatt med representantskapet etter at utvalgets hovedkonklusjoner er lagt fram, og forslagene vil bli solid diskutert før generalforsamlingen tar sine beslutninger neste år.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen