Politikk

Ingen mistillit onsdag kveld. Men mye dårlig hørsel

Byråd Berg er anklaget for å informere bystyret for dårlig. De andre byrådene sliter mest med å lytte.

Bystyremøtet i all sin prakt. Fra øverst til venstre: Alice Aarebrodt (H), Marianne Borgen (SV), Hermann Kopp (H), Camilla Wilhelmsen (Frp), Bjørn Revil (FNB), Sofia Rana (R), Per Trygve Hoff (H), Ola Kvisgaard (H) og Eirik Lae Solberg (H).

For å være helt ærlig med dere helt fra starten: Bystyremøtet den niende juni 2021 var egentlig mest et antiklimatisk kjempeplask. I flere uker har folk knapt snakka om annet enn mistilliten mot byråd Lan Marie Nguyen Berg, etter milliardsprekken på reservevannforsyning. Det har handlet om byrådens manglende evne til å si i fra om dette til bystyret, eller i det minste innrømme at hun burde ha sagt fra.

Mistilliten kan tross alt ende med å koste byråden jobben, etter hennes tredje kjempeskandale. Søppelskandalen som endte med at kommunen overtok søpla i kommunal regi, og alle bruddene på Arbeidsmiljøloven på Haraldrud har allerede ført til både svette og innrømmelser fra byrådsavdelinga for miljø og samferdsel. Og nå er vi altså på runde nummer tre, bare tre små måneder før Nguyen Berg uansett skal forlate Oslo Rådhus til fordel for et annet og enda mer staselig bygg kalt Stortinget, litt nedi gata.

Men selv om dette bystyremøtet åpna med at Fremskrittspartiets Camilla Wilhelmsen tok ordet for å foreslå at bystyret ikke har tillit til byråden, så gikk liksom lufta litt ut av møtet etterpå. Det var ingen debatt. Ingen store eller tåredryppende forsvarstaler. Mistilliten skal, ifølge reglene, først behandles på møtet etter at den er foreslått. Og når spørretimen kom i gang var det bare ett eneste spørsmål om skandalen. (Et spørsmål som dessuten allerede var besvart i Dagsavisens spalter! Men men, alle kan jo ikke lese oss heller).


Og dermed, i mangel på mistillitskrangel, måtte vi ta til takke med krangel om for eksempel Campus Ekeberg. Det er et gigantisk skole- og idrettsbyggeprosjekt på Ekebergsletta, som utdanningsbyråd Inga Marte Thorkildsen akkurat har rekki å utsette med et år, til store protester både fra opposisjon og Oslo Idrettskrets. Akkurat det kan du lese mer om i denne saken.

Så tilbake til spørretimen:


Rødts Maren Rismyhr så ut til å ha en utspekulert plan med sitt spørsmål til byråd Robert Steen. Hun snakket om sjukepleierstreiken. Og hvordan Oslo kommune tilkalte statens helsetilsyn for å varsle om mulig fare for liv og helse, og dermed fikk sørga for at hele streiken ble stansa, til tross for at bemanninga på det aktuelle sjukehjemmet ikke skal ha vært lavere enn vanlig helgebemanning.

Så … Hva vil byråden nå gjøre for å sikre forsvarlig bemanning gjennom ferietida, spurte Rismyhr, i et forsøk på å få helsebyråden til å innrømme et eller annet.

Men av en eller annen grunn henviste både ordfører Marianne Borgen og byrådsleder Raymond Johansen spørsmålet til finansbyråd Einar Wilhelmsen i stedet. Finansbyråden svarte på sin side at han gjerne snakket om mellomoppgjøret og gangen i streiken.

«Men jeg oppfattet at spørsmålet handlet om bemanning på sjukehjem, og det tror jeg nesten at byråd for eldre, helse og innbyggertjenester må svare på», sa Wilhelmsen, før han fortsatte å svare selv. Han kunne fortelle at kommunen hadde handlet i tråd med reglene. Og han kunne i detalj forklare hvordan rapporteringsrekkefølgen var. Men han kunne åpenbart ikke svare noe om bemanning på sykehjem.

Maren Rismyhr fikk tilbake ordet og sa at Unio hadde vært villig til å gi ytterligere dispensasjoner, men at kommunen hadde satt foten ned. Einar Wilhelmsen fikk ordet tilbake og sa igjen at Oslo kommune har fulgt både regler og retningslinjer.

Og dermed fikk aldri Rismyhr svar på sitt egentlige spørsmål: Nemlig om Oslo kommune synes at det er farlig for liv og helse å ha alminnelig helge- og feriebemanning på sjukehusene.


På neste spørsmål, fra Haakon Riekles i Venstre, gjentok nesten suksessen seg. Han spurte om reguleringssituasjonen i byen, og snakket om hvor lang saksbehandling det er i byrådsavdelingen for byutvikling.

«Hva tenker byråden om at hennes egen avdeling er blitt proppen i byutvikling i Oslo?», spurte Riekles, før ordfører Borgen av en eller annen grunn valgte å gi ordet til byråden for næring og eierskap, som overhodet ikke har noe med reguleringssaker å gjøre.

Etter litt om og men fikk heldigvis byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen ordet, og kunne dermed å endelig svare på spørsmål i spørretimen igjen, etter at hun har vært ute i mammapermisjon en stund.

«Jeg har ikke vært tett på det siste året, men dette er noe jeg kommer til å ha fokus på i tiden fremover», svarte hun.

«Beklager, jeg ble litt forvirret fordi det så lenge har vært mannlig byutviklingsbyråd, og dermed ble jeg litt forvirret på dette kjønnsgreiene», unnskyldte ordføreren seg, før hun ga ordet tilbake til Riekles.

Ordfører Marianne Borgen (SV) går i ett med tapeten.

«Men hvordan er det mulig å bruke i snitt 39 uker på å bestemme seg for om man skal gå for alternativ A eller B», spurte han igjen.

«Som jeg sa er dette absolutt noe jeg tar på alvor», gjentok Marcussen.


Deretter var det spørsmål fra FNBs Bjørn Revil. Han skulle endelig inn på skandalen om vannforsyning, og spurte om når henholdsvis byrådslederen og finansbyråden fikk vite om milliardsprekken.

«Dette er jo en stor sak. Jeg ble informert av min byråd sånn tror jeg på sittende fot i midten av mars», svarte byrådsleder Raymond Johansen, som jo alltid har ordet i sin makt.

Revil ga seg ikke helt, og gjentok at han lurte på også når finansbyråd Einar Wilhelmsen fikk vite om dette.

«Ordfører, jeg tror det er viktig at når man stiller et sånt spørsmål i en sak som det også er stilt mistillit til, at man da får anledning til å gå helt tilbake og helt presist kunne svare på det. Man sitter jo ikke med datoer på det», svarte byrådslederen.

Med andre ord kunne han svare på når han selv fikk vite, men nekta å svare på når finansbyråden fikk vite. Og mer fikk ikke vi vite, heller. Det var hele mistillitsdebatten i dag, liksom.


Ylva Holm Torsteinson, også hu fra Rødt, ville spørre om arbeidsforholdene til innleide ansatte i byens helsesektor i sommer. «Det ser ikke ut til at kommunen har utlyst de nødvendige sommervikariatene, men overlatt dette til bemanningsbyråer», sa hun. «Også til byråer utenfor samkjøpsavtalen, som jo skal gi en slags garanti for seriøsitet», fortsatte hun. Og så spurte hun om rutinene her.

Til å svare pekte Raymond Johansen på Robert Steen, som jo er helsebyråd, før helsebyråden igjen pekte på finansbyråd Einar Wilhelmsen, av en eller annen grunn.

Finansbyråd Wilhelmsen derimot, fortalte at spørsmålet hakket så inmari, så han fikk det ikke med seg. Alle vi andre hørte Torsteinson heldigvis godt, så det må være fryktelig dårlig internett på finansbyrådens kontor.

Etter andre gjennomlytting, og en god del nøling, innrømte Wilhelmsen at «jeg her og nå er litt usikker på hvordan jeg skal svare», så han ba om å få det skriftlig i stedet.

Torsteinsson ba om oppfølgingsspørsmål, som var «om byråden er kjent med at vi i kommunen benytter bemanningsbyråer med utenlandske arbeidstakere med lang bindingstid med selskapet og som står i gjeld til selskapet». Dette spørsmålet er «veldig detaljert», ifølge byråden, så han ba om å få svare også på det skriftlig.


Bjørg Sandkjær, fra Senterpartiet, fulgte opp med spørsmål om handicap-parkering. Helt konkret om to HC-plasser som har forsvunnet.

Byråd Lan Marie Nguyen Berg kunne fortelle at det bare er skiltene til akkurat disse plassene som er fjernet, og ingen veit hvorfor. Så det skal komme nye. Og at det dessuten stadig blir flere HC-plasser i byen.

«Vi hører også fra andre deler av byen at HC-plasser skal fjernes», fulgte Sandkjær opp. Nå om noen på Vindern. Camilla Wilhelmsen fra Frp og Bjørn Revil fra FNB fulgte også opp, og vips, så havna vi der dette bystyret ganske ofte havner, i en krangel om parkeringsplasser mot sykkel.

Ola Kvisgaard fra Høyre fulgte opp. «Dette er jo en gjenganger av spørsmål. Men hva synes egentlig byråden om at vi gang på gang løfter enkeltsaker frem i bystyret? Hva sier det om byrådens evne til brukermedvirkning? Hva er det et tegn på?», spurte han, som for å gjøre det litt personlig igjen.

«Det er mange enkeltsaker på mange områder», svarte byråd Berg. «Det var nok også ganske mye debatt rundt mitt felt også før jeg ble byråd», svarte byråden. Og akkurat det tror jeg det nok kommer til å bli også etterpå.


Deretter var det KrFs Espen Andreas Hasle sin tur, og han sporet møtet tilbake til Campus Ekeberg, og den nye skolen/idrettshallen der.

Spørsmålet gikk til byråd Inga Marte Thorkildsen fra SV, men hun sleit visst også fryktelig med nettlinja si akkurat denne dagen.

«Jeg har veldig problemer med lyden, men jeg skal gjette meg fram til hva som ble sagt», sa utdanningsbyråden, før hun svarte på omtrent det hun hadde lyst til å svare på.

Nicolai Øyen Langfeldt fra Høyre fulgte opp med et vanskelig oppfølgingsspørsmål om det ikke var mulig å få til noe på Ekeberg likevel. Halve spørsmålet handlet om festekontrakt for selve tomta på Ekeberg, ikke bygginga. Dermed dytta Inga Marte Thorkildsen halve svaret videre til byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen.

«Ordfører, jeg må innrømme at jeg hadde litt dårlig lyd her, så jeg fikk ikke konkret med meg spørsmålet», sa Hanna E. Marcussen. Etter at Langfeldt gjentok det svarte hun, men en god dose innskutte øøhh-er og eeeeh-er, at hun ikke kunne love noe tidspunkt på når dette kan skje.

Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling (MDG)

Pia Farstad von Hall spurte om byrådet kan sørge for at bystyret kan behandle de forskjellige delene av prosjektet uavhengig av hverandre.

«Er det noen av byrådene som ønsker å kommentere på det», spurte en nølende ordfører, men det virka det som om ingen av byrådene hadde særlig lyst til. I hvert fall var det en raus dose med pinlig stillhet, før idrettsbyråd Omar Samy Gamal (SV) til slutt tok lederansvar og svarte ut sin lille del av spørsmålet.


Heldigvis for de nølende byrådene med dårlig internettforbindelse, var det i det minste en helt egen sak litt seinere på møtet. «Strategi for digital praksis og læringsteknologi i barnehager og skoler», skulle nemlig godkjennes av bystyret på denne ellers så vakre dagen.

Debatten føltes bare akkurat bittelitt som om den var fra 1991 og ikke 2021, men vi får vel likevel tenke at om en tredve-førti år, så har skolene utdanna barn som igjen har blitt voksne, og så til slutt har blitt maktmennesker i Oslo, og at de da faktisk har grunnleggende digital kompetanse. Og litt bedre nettlinje.

Hold deg oppdatert. Få Dagsavisens daglige nyhetsbrev på e-post!