Politikk

Kan vi håpe at Raymond forsnakka seg i bystyremøtet?

Alkohol, trening, boligbygging og el-sparkesykler: Bystyremøtet i mai handla om vårens gleder.

Bilde fra Oslo kommune-TV av mange politikere som har Teams-møte.

Bystyrerepresentanter er ikke noe særlig bedre enn oss andre. De sikler etter sprit, de tripper etter trening og de spytter etter sparkesykler, minst like mye som resten av byens befolkning.

Det kan man i hvert fall få inntrykk av, etter spørretimen i månedens bystyremøte.

Du skjønner, fredag skal byrådsleder Raymond Johansen og resten av byrådet legge fram nye lettelser for byen. Koronatiltaka skal, etter alt å dømme, bli slakka opp et nytt lite hakk. Hele byen venter i nitid spenning, i drømmen om en gang å få tatt seg matbit ved et bord, sett litt fotball, eller kanskje å få løfta en vekt eller fem, for eksempel.

Det gjør at både aviser og sosiale medier er stappfulle av spekulasjoner, drømmer, masing og hinting. Enhver liten uttalelse fra byrådene blir tolka i både det vide og det breie. Og, sjølsagt, når det da er spørretime i bystyret, er det ikke få av representantene som benytter anledningen til å prøve å få dratt ut et ørlite signal eller hint fra byens toppledelse.


– Under hele pandemien har vi i Venstre forholdt oss lojalt til tiltakene, men nå mener vi det er på tide å gi befolkningen byen sin tilbake, åpnet Venstres Hallstein Bjercke.

Og det er nok godt å vite, for byrådsleder Raymond Johansen, at han har Venstre i ryggen når han fredag skal åpne opp litt mer. Men det var også alt han svarte. Det kommer pressekonferanse på fredag. Eventuelle lettelser kommer der.

Aina Stenersen fra Fremskrittspartiet mente at Trinn 2 i kommunens gjenåpningsplan er for omfattende. At både trening, øl og butikker er litt mye å gape over i ett enkelt trinn.

– Nå blei jo trinn 2 delt opp, da, svarte Raymond.


Men det artige kom i fortsettelsen hans.

– Når vi åpna … øhh … når vi eventuelt åpner treningssentre … så vil det fortsatt ligge sterke restriksjoner der.

Poenget hans er bare at det ikke blir fullt frislipp. At det ikke er sånn at når man åpner for servering, så betyr det stappfulle buler til langt på natt, men at det fortsatt vil være en masse restriksjoner.

Men den lille «når vi åpnA» treningssenteret, det er ikke helt fritt for at det kunne gi en tilfeldig tilhører følelsen av den avgjørelsen allerede er tatt. Sjøl om en forsnakkelse noen ganger bare er en forsnakkelse.

Ellers var kristenfolkets representant Espen Andreas Hasle mest opptatt av åpning av trossamfunn og kirker. Den tidligere fotballederen Raymond Johansen var opptatt av fotballsupportere. Mens Høyres Anne Rygg var mest ivrig på å la folk slippe å være på hjemmekontor. Det ville jeg også vært, om jeg bodde i båt.


Men det var flere litt interessante saker oppe på onsdagens bystyremøte. Detaljregulering av et boligprosjekt i Sandstuveien på Nordstrand, for eksempel. Der delte bystyret i nokså vanlige skillelinjer.

Du veit, Bompengepartiet var mest opptatt av at det var for få parkeringsplasser, mens Fremskrittspartiet var mest bekymra for at utbyggerne blir pålagt å fikse for mye park til nærområdet. Og Rødt mener det blir for få og dårlige uteområder.

Fremskrittspartiet var ikke snauere enn at de også fremma forslag om å avvikle hele leilighetsnormen. Enda så kjedelig en leilighetsnorm høres ut, er det rett og slett et dokument som sier noe om hvordan leiligheter skal bygges i bydelene i indre by.

Det Camilla Wilhelmsen, forslagsstilleren, er særlig opptatt av er at normen sier at leiligheter ikke skal være under 35 kvadratmeter. Dette mener store deler av høyresida er en uhyrlighet, og at flere små leiligheter er det ungdommen drømmer om og trenger for å komme seg inn i boligmarkedet.

I tillegg mener de at normen ikke bare er en norm, men at normen er enorm, at den også legger føringer for leilighetsbygging i resten av byen. Det er uvisst om de også mener normen er en orm.


Neste punkt er noe så artig som «Ny gebyrforskrift etter bestemmelser i plan- og bygningsloven, matrikkellova, forurensingsloven og eierseksjonsloven». Det betyr rett og slett at de avgiftene folk betaler når de skal bygge hus eller pusse opp skal forandres.

Plan- og bygningsetaten krever inn penger fra dem som skal bygge ting, men nå er systemet de krever inn penger med snudd på. Det har vært to hovedpoenger: Det ene er at det skal være lettere å vite på forhånd hvor mye du skal betale i gebyr. Hvis du for eksempel skal bygge en bolig på mellom 50 og 150 kvadratmeter, så skal du betale 22.600 kroner i gebyr.

Skal du sette opp et tilbygg på under 50 kvadrat, er prisen 13.560. Og hvis du for eksempel er NRK og skal sette opp et næringsbygg på over 2500 kvadratmeter i indre by, ja da er prisen 113.000 kroner.

OK, det er sikkert mer komplisert enn det. Du må også betale per møte, per arbeidstime for Plan og bygg, og en masse andre greier. Men i hvert fall skal det være mer forutsigbart. Enklere å vite på forhånd hva etaten skal kreve i gebyr.

I tillegg er poenget med forslaget at etaten skal få inn mer penger. Rundt 15 millioner kroner ekstra i kassa til Plan- og bygningsetaten kommer sikkert godt med.

Og på toppen av det hele vedtok bystyret at man skal kunne få gebyr-fradrag hvis man tar ekstra godt vare på naturen mens man bygger.

Helt til slutt: Hvis du synes byen har blitt fullstendig overtatt av el-sparkesykler de siste årene, er det en av kveldens siste saker du burde følge mest med på.

Der skal det nemlig vedtas at kommunen får muligheten til å ta betalt av elsparkesykkelutleierne.

Om du regner el-sparkesykler som den største trusselen mot moderne byliv, eller om du ser på dem som et artig tilskudd for byens fartssøkende latsabber, så er onsdagens vedtak uansett et skritt i retning av regulering.

Sparkesykler skal ikke lenger være Oslos svar på det ville vestens løshester. Nå skal også elsparkesyklene settes i system. Du kan lese mer om det i denne saka her.


PS: I morra, torsdag, kommer det reviderte budsjettet for Oslo kommune. Det kan være det blir en viktigere dag enn akkurat dette bystyremøtet, for å være helt ærlig.