Oslo har vedtatt å kutte ut all gummigranulat. Men når tre av banene skal fikses, blir det med gummi likevel.

I flere artikler i Dagsavisen de siste ukene har SV og MDG snakket høyt om gummiforbud i landets fotballbaner. Byrådet lovte i november full gummistans i byens baner. Likevel legges det gummigranulat i tre av banene som Oslo kommune selv skal rehabilitere i år. Både Kringsjå 2, Ullern 2 og Frogner Stadion rehabiliteres med gummigranulat i år.

– Dette er jo stikk i strid med politikken deres. Byrådet har innført et forbud, samtidig som de innfører masse unntak. Dette er jo keiserens nye klær, Nicolai Øyen Langfeldt, sier bystyrerepresentant for Høyre i Oslo og nestleder for Miljø- og samferdselsutvalget i bystyret.

– Det er for tidlig med et totalforbud. Det er viktigere at vi granulatsikrer banene, i påvente av at vi finner et alternativ som både er bra for naturen og bra for idretten, sier han.

Debatten har rast om regjeringas nye kunstgressregler. Men hvorfor skal egentlig noen baner i Oslo få gummigranulat mens andre ikke får det?

[ Sissel Gran, begjærets budbringer ]

Planlagt før ny plan

– Dette er banene som var planlagt før den handlingsplanen kom, kontrer byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal fra SV.

Han mener byrådet gjør nettopp det Høyre ønsker at de skal gjøre.

– Vi skal være fleksible. Det som er stikk i strid er jo Høyre som er opptatt av miljø, men ikke ønsker å utfordre leverandører og det etablerte for å få flere baner og for miljøet, sier han.

Før jul bestemte nemlig byrådet at de «vil bygge og rehabilitere kunstgressbaner uten plastholdig løst fyllmateriale». Byråden forteller at for de banene som nå skal rehabiliteres var planleggingen i gang allerede før den nye handlingsplanen ble vedtatt.

– Her er det jo ny teknologi som skal komme på plass. Og spesielt på de banene som kombinerer granulatfritt og undervarme eller granulatfritt og kunstis. Der er det fortsatt litt tricky, sier Gamal.

Det er nemlig ikke bare enkelt å bygge kunstgressbaner uten gummigranulat. Byråd Gamal mener løsningene ligger «rett rundt hjørnet». Samtidig mener han at de banene som nå får granulatfyll er så slitne at de må rehabiliteres med en gang.

– Så etter de tre banene som nå rehabiliteres kommer det ikke en eneste ny bane med gummigranulat?

– Jepp. Det stemmer, bekrefter byråden.

[ Følg Dagsavisen Oslo på Facebook ]

Bygger for 192 millioner

– Hva slags materiale legger dere på de andre banene nå framover?

– Bymiljøetaten er i dialog med leverandørene om det. Det kommer flere forskjellige alternativer som de ser på. Men det er ikke politikerne som skal bestemme alternativene, det er fagfolka, i dialog med idretten, sier Gamal.

– Men de skal være så gode som mulig, og miljøvennlige, legger han til.

Byråden forteller at de har satt av 192 millioner kroner for rehabilitering av 11 baner, pluss bygging av en helt ny, i 2021.

– Det er jo en stor investering. Men jeg synes dette er en veldig bra måte å gjøre det på. Vi får et ordentlig løft for idretten og for miljøet.

– Men er granulatfrie baner gode nok i dag?

– Ja. Husk at idretten også var skeptiske da vi kom med gummigranulat i sin tid. Man ser jo nå hva slags revolusjon det har blitt. Vi ønsker en ny revolusjon som blir et løft for idretten og er miljøvennlig. Det står og faller på at de gode fagfolka, leverandørene, blir utfordra, sier han.

Mener Oslo leder an

Også byens miljøbyråd, Lan Marie Nguyen Berg fra MDG, har vært misfornøyd med at regjeringa ikke har innført granulatforbud.

– Samtidig rehabiliterer Oslo kommune tre kunstgressbaner i år med bruk av nettopp gummigranulat. Hvorfor?

– Dette er baner med is eller undervarme som var planlagt før handlingsplanen kom på plass. Heldigvis blir disse tre også de aller siste med plastholdig gummigranulat, skriver byråd Nguyen Berg til Dagsavisen.

– Alle banene etableres med strenge tiltak for å hindre utslipp til naturen som antas å redusere spredningen inntil 98 prosent!

Hun mener regjeringa burde vært mer offensiv for å gi kommunene drahjelp til å kutte ut gummigranulaten.

– Men er ikke dette inkonsekvent?

– Nei. Oslo har nå fått en veldig ambisiøs handlingsplan for utfasing av gummigranulat. Men den gjelder altså ikke de banene med is eller undervarme som var planlagt før handlingsplanen kom på plass.

Ønsker seg gummigranulat

Samtidig på Oslo vest, sitter ledelsen i IL Heming og fortviler. Der har de en ti år gammel kunstgressbane som etter planen skal rehabiliteres av Oslo kommune i år. Men de veit fortsatt ikke hva slags materiale kunstgresset skal fylles med. Bortsett fra at de ikke får gummigranulat.

– Vi ønsker gummi, sier Svein Gundersen til Dagsavisen. Han er administrativ leder i fotballavdelingen.

– Per i dag finnes det ikke noe alternativ som fungerer med undervarme. Da må vi vurdere opp mot skadepotensialet på harde baner og at vi klarer å opprettholde et vintertilbud, sier han.

Gundersen reagerer på at flere andre baner i Oslo skal rehabiliteres med gummigranulat i år, men at de ikke får det på Slemdal.

– Vi har bedt om en forklaring om at akkurat de banene er valgt ut. Vi har også undervarme og vinterdrift. Hvorfor kan ikke vi få unntak? Vi vet ikke. Vi vet ikke hvilket underlag som kommer, sier han.

Han presiserer at Heming uansett skal følge miljøforskriften om gummigranulat på alle banene sine.

[ I år skal dommerne slå ned på uthaling av tida - møt dommersjef Terje Hauge ]

Sand, is og padding

Mens man fortsatt brukte gummigranulat i kunstgressbaner uten diskusjon, da var livet enkelt. Da var det plastgress, sand i bunnen, og så gummigranulat på toppen. Gummien sørger for at underlaget er mykt, men også at gress-stråene holder seg oppe og ikke blir liggende som et verandateppe etter første sklitakling.

Men uten gummigranulat er det mer komplisert. Man kan bruke en padding, altså et lag med gummi under selve gresset. Men det holder ikke gresset stående. Og dessuten skaper det problemer når det er varmerør under, som skal sørge for at ikke hele banen fryser til på vinteren.

– Det er ganske dyrt å drive vinterbaner. Vi brukte 300.000 kroner bare i januar måned på undervarme på to baner. Det er nesten litt for dyrt for en enkelt klubb, så vi samarbeider med klubbene rundt for å få det til å gå rundt, sier Gundersen.

Mer skader på sliten bane

Heming-lederne mener det ikke finnes alternativer til gummigranulat som fungerer om vinteren.

– Vi fører skadestatistikk og ser at det er en høyere grad av hendelser på Heming 2, antageligvis fordi banen er utslitt og trenger rehabilitering. Men verken vi eller Fotballforbundet har fått noen dokumentasjon på at det finnes noe alternativ som egner seg for vinterbruk som har de samme kvalitetene som gummi, sier daglig leder Einar Eide-Fredriksen i samme klubb.

Uansett er det viktigste for klubben å få rehabilitert Heming 2-banen.

– Vi får jo leve med det det blir. Og hvis det ikke blir godt nok, så får de vel heller komme tilbake og rehabilitere banen på nytt om noen år. Men hvor miljøvennlig er det?

– Vi har ikke så lyst til å være forsøkskanin, sier Eide-Fredriksen.

[ Hør Dagsavisens podkast om Oslo-fotball, «Trikkeligaen» her. Denne uka er det oppstart i Obos-ligaen! ]

---

Disse banene skal Oslo pusse opp i 2021:

• Frogner stadion (med gummigranulat)
• Ullern 2 og 3 (med gummigranulat)
• Heming 2
• Voksen
• Jordal (grunnarbeider skal starte i 2021, selve kunstgresset skal komme til neste år)
• Kjelsåsmyra
• Øvre Foss
• Kringsjå 2 (med gummigranulat)
• Manglerud kunstgressbane (rehabilitering av elleverbane og ny sjuerbane)
• Veitvet (under gjennomføring)
• Bjøråsen (oppstart planlagt i fjerde kvartal)

Alle banene der ikke noe annet er nevnt har planlagt oppstart tredje kvartal. Men med forbehold om at vær og temperatur dytter det ut i neste år. Kilde: Byrådsavdelingen for kultur, idrett og frivillighet.

[ Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen ]