Politikk

Reagerer kraftig på Oslo kommunes millionbruk: – Dårlig skolepolitikk

De videregående skolene i sentrum er overfylte og stadig flere søker seg dit. For å dekke behovet bruker Oslo kommune et hundretalls millioner kroner i året på innleie av lokaler.

Streikeviljen blant lærerne er sjelden stor foran årets lønnsoppgjør i offentlig sektor, ifølge fagforeningene. Foto: Thomas Brun / NTB

Det blir stadig flere elever klare til å begynne på videregående skole i Oslo, og behov for flere skoleplasser øker. Nå reagerer Utdanningsforbundet i Oslo kraftig på at Oslo kommune bruker hundretalls millioner kroner på å leie lokaler på det private markedet, i stedet for å bygge skoler.

De har bedt Utdanningsetaten i Oslo svare på nøyaktig hvor mye de betaler. Ifølge etaten er beløpet antatt å ligge et sted mellom 250–300 millioner kroner i året. Mesteparten av pengene brukes på lokaler til videregående skoler.

– Det bygges for få skoler i forhold til behovet som er der. Jeg mener dette er dårlig skolepolitikk. Kommunen må heller tenke langsiktig, slik at de slipper å være avhengige av private aktører på det private leiemarkedet. Vi er rett og slett oppgitt over denne pengebruken, sier Rune Christian Lang i Utdanningsforbundet i Oslo.

Osloskolen er i en presset økonomisk situasjon fordi Utdanningsetaten har fått varslet kutt i sine budsjetter i flere år framover. Lang mener at leieutgifter vil bidra til å svekke økonomien ytterligere.

Mener det skaper segregering

Rune Christian Lang i Utdanningsforbundet i Oslo peker på at videregående skoler som Bjørnholt, Ulsrud, Hellerud, Stovner og til dels Persbråten har lave søkertall og ledige plasser. Samtidig er populære skoler i sentrum som Elvebakken og Foss overfylte og må leie inn lokaler for å få plass til alle.

– Vi må endre inntaksordninga for videregående skoler i Oslo. Den karakterbaserte ordninga vi har i dag, skaper segregering og taper- og vinnerskoler. Det er klart at beliggenhet også spiller en stor rolle her, men vi ser også skoler som i ligger i samme området med svært ulik popularitet og søkertall. Om vi endrer på systemet kan vi spare millioner av kroner, samtidig som vi får bekjempet segregeringen i Osloskolen.

Den karakterbaserte skolevalgdebatten har rast i en årrekke. Lang mener det må mer politisk vilje til for å gjøre de «upopulære» skolene mer attraktive, og frykter byrådets arbeid vil ta for lang tid. Karakterbasert skolevalg har blitt pekt på som en av årsakene til at Osloskolen blir delt mellom såkalte A- og B-skoler. I fjor startet byrådet arbeidet med å vurdere nye inntakskriterier for Oslos segregerte videregående skoler.

Seksjonssjef i Utdanningsetaten Bjørg Novang, skriver i en e-post at et utvalg har lagt fram forslag til ulike modeller som byrådet nå vurderer, og legger til:

«Byrådet mener dagens ordning med karakterbasert rangering av elevene slår svært skjevt ut både for elevene og skolene. Målet er å komme fram til en modell som bidrar til at flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring.»

Økte priser og dårlig luftkvalitet

Lang frykter de store private aktørene vil forsøke å presse opp prisene når kontraktene skal fornyes.

– Det er særlig de populære videregående skolene i sentrum som har behov for å leie lokaler. Dette er attraktive og kostbare områder i byen, og Oslo kommune er den sikreste betaleren du kan få. Jeg frykter at utleierne vil forsøke å presse opp prisene når de får muligheten til det.

Han kjenner også til at flere av de private aktørene skolene leier av, ikke oppfyller kravene til helse, miljø- og sikkerhet (HMS).

– Vi vet at flere av lokalene skolene leier, ikke oppfyller krav til f.eks. luftkvalitet og lys. Vi vet fra forskningen at dårlig luftkvalitet har en negativ innvirkning på elevens læring, og det er synd at Oslo kommune går på akkord med HMS-krav som skal sikre ansatte og elever godt inneklima.

Bjørg Novang i Utdanningsetaten svarer ikke direkte på spørsmål om noen av lokalene ikke oppfyller kravene til inneklima, men skriver at «Alle innleielokaler som Oslo kommune tar i bruk skal møte de samme kravene til HMS».

Mener de har langsiktige planer

«Oslo kommune har langsiktige planer for å møte behovet i den videregående skole. Disse ligger i skolebehovsplanen. På grunn av flere forsinkelser i noen planlagte skoleprosjektene har behovet blitt større.», skriver seksjonssjef for avdeling. skoleanlegg i Utdanningsetaten, Bjørg Novang i en e-post. Hun er forelagt kritikken fra Rune Christian Lang i Utdanningsforbundet.

Videre skriver hun at innleie hovedsakelig brukes for å dekke midlertidige behov, i påvente av at det permanente skolebygget skal stå klart. Hun viser til Hartvig Nissen skole, som skal leie lokaler et annet sted mens skoleanlegget rehabiliteres, og Vika videregående skole som leier lokaler i påvente av at nye Myntgata videregående skole blir ferdig.

På spørsmål om hvorfor kommunen leier framfor å bygge svarer hun:

«I noen tilfeller er innleie i tilknytning av eksisterende skolebygg den beste måten å møte behovet på. Å leie inn lokaler til Foss videregående skole møter både behovet for elevplasser og gir skolen mulighet til å samle skolens musikkundervisning. Innleie i Fredensborgveien til Studio E gir mulighet til å samle undervisningen for frisør, blomst, interiør og eksponeringsdesign på et sentralt sted i byen og gir det nye fagtilbudet synlighet.»

På spørsmål om etaten frykter at de private utleierne vil presse opp prisene, svarer de:

«Prisene på skolelokaler i Oslo vil i utgangspunktet følge den generelle prisen på nærings/kontorlokaler.»