182 institusjonsplasser forsvinner i Oslo når byrådet legger om ruspolitikken

– Dette er en plan med en veldig god intensjon bak, men den er helt urealistisk. Virkeligheten gjenspeiles ikke i det vi leser i planen, sier rådgiver Eva Pay i «RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet».

Som Dagsavisen skreiv flere saker om i fjor vil byrådet legge om måten vi driver rusomsorg på i Oslo. Hovedmålet er å vri hjelpen man tilbyr folk som sliter med rus fra å være institusjonsbasert til å bli mer boligbasert i bydelene der folk bor, en desentralisering. En konsekvens av dette er at det legges ned en masse institusjonsplasser og i stedet styrkes hjelpetilbudet i bydelene. I 2019 var rusinstitusjonene på Vestli og Syningom truet med nedleggelse, men etter sterke protester fra beboerne der ble saken satt på pause, og byrådet skulle komme tilbake med en helhetlig plan. Denne planen er her nå, og kommer til å bli vedtatt i bystyret onsdag.

I den neste tiårsperioden skal det legges ned 182 institusjonsplasser, fra 657 til 475. Hensikten med å flytte hjelpetilbudet fra institusjoner til botilbud er ifølge byrådet at «innbyggere med rusproblemer skal kunne leve et aktivt og meningsfylt liv, med økt livskvalitet».

Hovedproblemet med planen, mener RIO, er at bydelene ikke er skodd skikkelig for å ta ordentlig vare på folk som i dag bor på institusjon.

– Bydelene er ikke klare for å overta det ansvaret som Velferdsetaten sitter med i dag, slik byrådet ønsker. Dette har etaten jobbet med i flere år, og vi har fulgt med på arbeidet. Tilbakemeldingene vi får er at det ikke går like raskt og godt i bydelene som man skulle ønske. Vi vil se at alt er på plass før vi eventuelt kan støtte denne planen, sier Pay.

[ Bymisjonen vil ha frisoner for omsetning av narkotika i Oslo ]

Redd for de sykeste

Intensjonen i planen er at ingenting skal skje over natta. Vridningen fra færre institusjonsplasser til flere boliger i bydelene skal skje gradvis, og ressursene til bydelene skal komme etter hvert som institusjoner bygges ned. Men resultatet kan bli et dårligere tilbud, frykter RIO.

– Vi er særlig redde for de sykeste, de man kaller blålysbrukere. De vil ikke få et fullgodt tilbud i bydelene, fordi vi ser at måten behandlingen er lagt opp vil ekskludere en del fra den brukergruppen. Samtidig er vi redde for de friskeste, altså de med minst behov for hjelp. Særlig fordi byrådet vil avvikle overgangsboliger, mestringsenhet og ressursenheter. Det er ikke alle som er klare til å dra rett fra rusbehandling til egen bolig. I dag kan man lettere bygge et rusfritt nettverk og bli akklimatisert fra institusjonsopphold. Det er vi bekymret for at vi vil miste, sier Pay.

De er også bekymret for at kommunen skal redusere antallet akuttplasser. Bolig vil aldri kunne erstatte akuttplasser, sier Pay, som viser til at akuttplassene allerede i dag stort sett alltid er fulle. Hun mener også spørsmålet om finansiering er uavklart, blant annet for de mange hundre bostedsløse folkene i Oslo som trenger hjelp.

– Hensikten med planen er en desentralisering av tilbudet, og noen vil si at dette er en strategi for å spre de rusavhengige rundt omkring i Oslo for at de ikke skal samles i sentrum. Men man vil fortsatt se at rusmiljøet samles rundt Prindsen, i Storgata og i Brugata. Alt annet er en utopi. Det er jo ikke planlagt for eksempel brukerrom i bydelene, og inntil den type ting er på plass må man være forsiktig med å tro at man skal klare å desentralisere i noen særlig grad, sier Pay.

[ MDG-Lan med fotballkritikk mot regjeringen: – Tafatt  ]

– Dårlig bruk av skattepenger

Byråd for arbeid, sosiale tjenester og mangfold, Rina Mariann Hansen (Ap), har fått med seg innvendingene mot planene, både fra andre partier, organisasjoner og enkelte bydeler. Hun forklarer at i dag står en god del av institusjonsplassene i Oslo kommune tomme. Det gir verken det beste tilbudet til folk eller den beste bruk av skattepenger. Samtidig skal de aller fleste institusjonsplassene bestå, men det vil bli lagt større vekt på at rusbrukere som trenger hjelp skal få oppfølging i bolig i bydelene.

Hun presiserer også at rusplanen vil følges opp med nye handlingsplaner annethvert år for å sikre at ting foregår på en ordentlig måte.

– Kommer bydelene til å få tilstrekkelig med ressurser for å gjøre jobben ordentlig?

– Bydelene kommer vel aldri til å si at de har tilstrekkelig med ressurser, men over flere år har vi flyttet penger til bydelene for å få dette til. Det handler også om å sikre en generelt god bydelsøkonomi. Og Velferdsetaten, som har enormt mye kompetanse, bidrar til kompetanseheving i bydelene, sier Hansen.

En annen innvending mot rusplanen er at når bydelene får en større del av ansvaret for å følge opp folk risikerer man at folk får ulik kvalitet i tjenestetilbudet fra bydel til bydel.

– Fra i år får vi på plass et program for rusfeltet i Oslo der alle bydelene er med, og vi vedtar Oslostandarder for rusfaglig arbeid, bo-oppfølging og bomiljøarbeid. Den kanskje viktigste motforestilling mot desentralisering av tilbudet til folk som sliter med rus er at man ikke kan være sikker på å møte den samme standarden over hele byen. Det løser vi altså ved å lage Oslostandarder som bydelene må følge om hva de skal tilby til innbyggere som trøbler med rus, sier Hansen.

Hansen minner om at de aller fleste som sliter med rus i Oslo i dag allerede får oppfølging fra bydelene, og de fleste bor ikke på institusjon. Omlag 4000 personer mottar tjenester fra bydelene på grunn av rusproblemer fra år til år. Og det er bydelene som fatter vedtak om noen skal få plass på institusjoner. Det er bydelene som jobber nærmest innbyggerne, og da er det naturlig å legge inn en ekstra innsats for å nettopp flytte innsatsen ut i bydelene.

– Det er ikke sånn at personer som trøbler med rusbruken sin bare skal plasseres i en bolig, så forlates. Vi jobber mye med å bygge opp ulike tjenestetilbud i bydelene i tråd med russtrategien som ble vedtatt av bystyret i 2018. Vi har åpnet flere nye væresteder, og vi har økt utdeling av brukerutstyr desentralisert i bydelene, sier sosialbyråden.

– Fjerner for mange

I bystyret har alle partier minus Rødt, Fremskrittspartiet og til dels Venstre varslet sin støtte til saken, og i bystyret på onsdag kommer planen til å bli vedtatt av et bredt flertall.

– Vi er som flere av organisasjonene som har gitt høringssvar i saken, bekymret for at byrådet nå fjerner for mange institusjonsplasser som trengs, og for at bydelene får for store, ressurskrevende og nye oppgaver uten at det hører med noen ekstra økonomiske midler fra byrådet, sier Aina Stenersen, leder i helse- og sosialutvalget i bystyret (Frp).

Fremskrittspartiet og Stenersen mener det er bra med en satsing på boliger og hjelpetilbud i bydelene for rusavhengige, men mener dette ikke må gå på bekostning av institusjonsplasser.

– Rusplanen til byrådet er en stor omveltning på svært kort tid, som vi ser på som utfordrende, og vi ønsker at rusavhengige skal få all den hjelpen, kompetansen, og kunnskapen som trengs, også om de trenger institusjonsplasser nå eller i fremtiden, sier Stenersen.