Oslo krever full stopp for gummi i kunstgresset, men staten vil ikke. Fotballen mener det ville bli katastrofe

– Regjeringens forslag er tafatt og tar ikke tak i det grunnleggende problemet. Vi må slutte å bygge miljøskadelige kunstgressbaner som forurenser naturen med plast, raser miljøbyråd i Oslo, Lan Marie Berg (MDG).

Regjeringa har nemlig akkurat vedtatt et nytt sett med regler for å forhindre plastforurensning fra kunstgressbaner.

– Vi tar no eit stort skritt for å redusere ei av dei største kjeldene vi har til mikroplastforureining, skriver klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i pressemeldinga fra departementet.

I et sett nye forskrifter stiller han en rekke krav til hvordan kunstgressbaner skal utformes. Det skal være en fysisk barriere rundt banene som skal stoppe gummi og plast fra å forsvinne vekk. Det skal være drenering som sikrer oppsamling. Og det skal være tiltak for å forhindre at granulaten forsvinner ved snømåking og sånt.

Men regjeringa vil ikke forby gummigranulat. Det har Oslo kommune bestemt seg for, fra og med i år er det slutt på gummigranulat i Oslos baner, enten de skal rehabiliteres eller bygges nye.

– Det er uforståelig at regjeringen er så trege med å ta grep om plastforsøplingen, skriver Lan Marie Berg i en mail til Dagsavisen.

[ Breddefotballen sliter i Oslo: Oppsal-sjefen har en bønn om brønn ]

En katastrofe for fotballen

Fotballen selv er ikke nødvendigvis helt klare for å kaste gummigranulaten på sjøen. Billedlig talt, altså.

– Vi vil gjerne ha kunstgressbaner for å gi medlemmene nok spilletid. Det klarer vi ikke på naturgress. Men vi er også avhengig av at kunstgresset er ålreit å spille på, sier Ole Myhrvold, som er anleggssjef i Norsk Fotballforbund (NFF).

– Så lenge det ikke finnes gode nok alternativer til gummigranulat, så må folk få lov til å spille på det. Per i dag finnes det ikke gode nok alternativer, sier han til Dagsavisen.

[ Følg Dagsavisen Oslo på Facebook ]

– I Oslo skal alle kommunale baner nå rehabiliteres helt uten gummigranulat?

– Ja, det er riktig. Og det er en katastrofe for fotballen, sier Myhrvold.

Anleggssjefen forteller at det i fjor bare ble bygget halvparten av det fotballforbundet hadde forutsett, fordi klubbene mener gode alternativer til kunstgress med gummigranulat ennå ikke finnes. Dermed blir det, i landet, færre baner enn det kunne ha vært.

– Dette er en krise for oss.

Ingen miljøbombe

NFF mener de nye nasjonale reglene vil forhindre det aller meste av svinnet, og gjøre at bare 10-15 kilo med gummi vil forsvinne årlig. Tidligere har det vært rapporter om over et tonn med granulatsvinn hvert år.

– 10-15 kilo, det er like mye som gummien fra fem personbiler i løpet av et år. Dette er ikke noen miljøbombe, sier Myhrvold.

Han forteller at fotballforbundet driver flere pilotprosjekter og forskningsarbeider, for å finne best mulig løsninger framover. Ennå finnes ingen god erstatning, men det kommer.

– Jeg ser ikke poenget med å hasteinnføre et forbud, sier anleggssjef Myhrvold til Dagsavisen.

[ Truer med å stenge fotballbaner om ikke smittevernreglene blir holdt ]

Miljøbyråd Lan Berg mener likevel det er riktig å stille krav, både til idretten og til produsentene av kunstgressbaner.

– Når etterspørselen etter miljøvennlige alternativer øker, vil det styrke tilbudet og kunne redusere kostnadene. Alternativet vil være å sitte å vente på det perfekte alternativet, og så god tid har vi ikke for å løse utfordringene med plastforsøpling. Men vi skal selvsagt lytte til idretten, skriver hun.

Mener staten bør betale

Oslos idrettsbyråd Omar Samy Gamal (SV) er også kritisk til den nye forskriftsendringen.

– Det jeg reagerer mest på er at det ikke følger med midler, sier Gamal, som er idrettsbyråd i Oslo.

Han mener det burde vært en ordning hvor klubbene som la om til mer miljøvennlige baner fikk pengestøtte, enten direkte eller for eksempel gjennom tippemidlene.

– For mindre kommuner er det helt avgjørende. De har jo ikke råd til å drive forskning eller prøve ut alternativer. Denne forskriften er ikke verdt mer enn papiret den er skrevet på, sier han.

186 kunstgressmillioner på to år

Gamal forteller at Oslo de neste to årene skal bruke 186 millioner kroner på kunstgressbaner. Det tilsvarer en ny bane, og rehabilitering av tolv. Alle skal være uten gummigranulat.

– Vi er i dialog med idretten om hver eneste bane, sier han.

Samtidig er ikke problemet med toppidrettens krav helt løst. Toppklubbene i Oslo har nå, ifølge byråden, relativt nye baner alle sammen.

– Banene som ligger i kjømda for rehabilitering nå er breddeidrettsbaner. Men vi håper at vi finner løsninger for toppidretten før de trenger å rehabilitere, sier Omar Samy Gamal.

Ikke trege

– Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen, svarer miljøminister Sveinung Rotevatn på kritikken fra byråd Berg.

Han skriver i en epost til Dagsavisen at regjeringen er opptatt av å redusere plastforurensning. Men han har laget en regulering som skal være mulig å følge opp både for store og små eiere av kunstgressbaner rundt om i landet.

– Vi ønsker å se en overgang til andre typer underlag over tid. Mens vi venter på fullgode alternativer til gummigranulat, har vi nå fastsatt et godt virkemiddel for å hindre mikroplastforurensing, skriver statsråden.

[ Gard Holme er hovedtrener i Skeid. Hør podkast-intervju fra «Trikkeligaen» her ]