Nyheter

Papirløs og uten rettigheter etter 18 år i Norge

Etter 18 år i Norge mangler etiopiske Sara fortsatt oppholdstillatelse og papirer som gir henne rett til blant annet helsetjenenester. Løsningen er Røde Kors' og Kirkens Bymisjons tilbud om helsehjelp for å papirløse.

Bilde 1 av 2

Sara kom til Norge fra en vanskelig situasjon i hjemlandet Etiopia i 2002.  Hjemme i Etiopia har hun tre barn som hun ikke har sett siden den yngste ble født like før hun flyktet til Norge.

Hun måtte flykte da mannen ble fengslet, og hun selv var i fare.

Nå aner hun ikke om mannen hennes er død eller fortsatt fengslet.

– Jeg savner barna så mye, og håper jeg får se dem igjen snart. Men det ser ikke så lyst ut, sier hun og tørker en tåre.

Lever hos venner

Som papirløs i Norge har ikke Sara krav på noe som helst av sosiale ytelser og svært begrensede helsetjenester.

– Jeg bor og lever hos etiopiske venner, sier hun.

– Da jeg kom til Norge i 2002 fikk jeg arbeidstillatelse og jobbet med «housekeeping» på hotell i 10 år. I 2011 måtte jeg slutte. I dag har jeg hverken oppholds- eller arbeidstillatelse. I prinsippet er jeg kastet ut, sier hun og tørker vekk nok en tåre.

Hvem som bli fysisk kastet ut eller ikke er mer komplisert. Noe som har med blant annet hvilke land Norge har returavtale med.

Sarah mistet jobbmulighetene i 2011. Da endret skatteetaten retningslinjene, og sluttet å sende skattekort til de som ikke hadde arbeidstillatelse.

Dagsavisen møter Sara på Kirkens Bymisjons og Røde Kors' helsesenter for papirløse migranter, som i dag fyller 10 år. Senteret har betydd mye for Sara.

– Jeg har helseplager og er blitt operert. Uten den hjelpen jeg har fått her på helsesenteret, hadde jeg ikke fått nødvendig og livsviktig hjelp, sier hun.

I dag jobber hun som frivillig på Helsenteret en dag i uken.

Flere ganger har hun søkt om oppholdstillatelse men har fått avslag hver gang.

– Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke får oppholdstillatelse. Jeg har ingen andre steder å reise. Til Etiopia kan jeg ikke dra, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

10 år

Helsesenteret for papirløse migranter kom til da Kirkens Bymisjon og Røde Kors møtte mennesker som falt utenfor det ordinære helsevesenet.

– Vi så at det var opprettet tilbud for papirløse migranter andre steder i Europa. Kirkens Bymisjon gjorde en undersøkelse, og så at det var udekkede humanitære behov blandt papirløse i Norge. Derfor startet de sammen med  Røde kors opp tilbudet, sier virksomhetsleder ved Helsesenteret, Linnea Näsholm, til Dagsavisen.

I dag består tjenesten av en rekke frivillige fagfolk innen helsetjenester som leger, sykepleiere, psykologer, tannleger, jordmødre,  fysioterapeuter, miljøarbeidere og tolker.

– De kommer hit med helt vanlige helseplager som deg og meg. Men de vi møter er i en sårbar situasjon og har kun krav på en begrenset helsetjeneste, som ofte stopper ved det akutte, sier Näsholm.

– Det primære målet vårt da vi startet var å holde på til disse gruppene kom inn under det ordinære helsevesenet, men nå har vi vært her i 10 år, og er her fortsatt, sier hun.

I dag er senteret åpent to dager i uken for drop-in, og en dag for de som har gjort avtale på forhånd. Hver åpningsdag er det et sted mellom 20 og 30 mennesker innom som trenger medisinsk hjelp.

I dag skal 10-årsdagen markeres med politisk debatt, og hvor de selv skal dele av sine erfaringer disse 10 årene, og diskutere hvor veien går videre.

– Vi inviterer politikere på besøk til Helsesenteret. De er ofte interesserte og ser ut til å forstå alvoret. Men vi har ikke sett særlig handling, sier hun, sier hun.

Likevel øyner hun håp.

– I den siste byrådserklæringen i Oslo er det kommet med et punkt hvor det står at det er et behov for grunnleggende helsetjenester for papirløse. Men det står ingenting om hvordan de har tenkt å løse det, sier hun. Trondheim kommune gir idag grunnleggende helsetjenester til papirløse. Men forandring må og skje på nasjonalt nivå. Hvilken helsehjelp du får skal ikke være avhengig av hvilken kommune du bor i. I Bergen driver også Kirkens Bymisjon og Røde Kors et helsesenter for papirløse, sier hun.

28.000 konsultasjoner

Siden oppstarten for 10 år siden har Helsesenteret i Oslo gjennomført over 28.000 konsultasjoner og gitt hjelp til 4.820 pasienter fra 121 land. De har gitt 3.483 henvisninger videre til spesialhelsetjenesten.

Helsenterets egen statistikk viser at 44 prosent av de som kommer for hjelp kommer fra et land i krig. 16 prosent av pasientene er blitt torturert.

Helsenteret har kommet med 10 krav til politikerne før dagens markering, hvor helsehjelp må betraktes som en menneskerett og ikke et velferdsgode, og menneskers helse må settes foran innvandringshensyn
og økonomiske hensyn, er de to første punktene.

– Vi opplever en del motvilje mot det vi driver med. Vi får høre at «yter vi helsehjelp til alle, vil enda flere folk komme, og bli i Norge». Men det er ingen forskning som viser at det er tilfelle, sier Linnea Näsholm.

Nå håper hun at dagens markering for alvor kan få øynene opp hos politikerne.

Mer fra Dagsavisen