Anders Lunnan Oksvold er leder for Savnetavsnittet ved Oslo politidistrikt. Hvert år leter gruppen etter 1.100 savnede personer. De fleste sakene klarer politiet å oppklare.

På leting etter de Oslo savner

Savnetgruppen i Oslopolitiet oppklarer nesten alle saker. Men noen ganger finnes det bare ikke spor.

 

I andre etasje i Oslo politidistrikts lokaler på Grønland finner vi kontoret til Anders Lunnan Oksvold. Han har vært gruppeleder for Savnetavsnittet de siste åtte årene.

På veggen henger flere presseoppslag om leteaksjoner etter savnede.

Men det er spesielt én sak som irriterer ham.

Cato Solberg har vært sporløst forsvunnet i sju år. Sist familien hørte fra ham var 4. januar 2010.

– I Cato Solberg-saken finnes det ikke spor. Dønn ærlig. Det er en snodig greie. Minst sannsynlig er det at han har valgt å forsvinne, men vi kan ikke utelukke noe, sier han.

Cato Solberg-saken

Alle spor etter Cato Solberg stopper den 4. januar 2010, da 30-åringen sendte en SMS til et familiemedlem. Da familien oppsøkte Cato Solbergs hybel i Oslo 8. januar, var den tømt for alle personlige eiendeler.

28. januar dukket hunden hans opp, bundet til et busstopp i Oslo. Noen hadde farget den svart.

– Det er jævlig frustrerende med den Cato Solberg-saken. Men vi får svaret en dag. Da tenker vi sikkert «Å, selvfølgelig. Hvorfor tenkte vi ikke på det?». Men nå har vi ikke en fjerneste anelse. Alt er mulig. Han kan være hvor som helst, men jeg blir overrasket om han dukker opp i live, sier Oksvold.

Saken er i dag overført til Voldsavsnittet og etterforskes som drap, etter familiens ønske.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Mysteriene

Cato Solberg-saken er ikke den eneste som ikke er løst.

Oksvold forteller om fem andre personer som har forblitt mysterier for politiet gjennom flere år. Han vil ikke gå ut med navn av hensyn til de pårørende.

– Det er noen saker vi ikke kommer til bunns i. De er sporløst forsvunnet. Men det er få saker, sier han.

Kategoriene

Oksvold forteller at av de 1.100 sakene Oslo-politiet får på bordet hvert år, er bortimot 400 av dem saker politiet aktivt må undersøke nærmere. Sakene fordeles etter om de er savnet fra psykiatri og barnevern, selvmordsaker, og personer som ønsker å forsvinne. Dette er saker politiet får kontroll på fort. Det er i saker der politiet mistenker straffbare forhold, at de må handle raskt. Eller at de mistenker at personen kan ha vært utsatt for en ulykke.

– Det du gjør hver dag, blir du god til. Og det er lite utskiftninger her. Vi skal ikke styres av magefølelsen, men vi håndterer 1.100 saker i året, det er et voldsomt saksgrunnlag å basere tiltak ut fra. Nesten ingen case er helt ulik en annen, sier Oksvold.

Det første politiet gjør når en person blir meldt savnet er å innhente en massiv mengde informasjon, blant annet fra sosiale medier, familie, bank og forsikring, samt flyselskap.

– Det skal godt gjøres å ikke legge igjen ett eneste spor, selv om du vil forsvinne, sier han.

Høy oppklaringsprosent

Oslo-politiet har 97-98 i oppklaringsprosent, forklarer Oksvold.

Det betyr at om personen er i live, har de gjort rede for hvor personen er og hva som har skjedd. Men det betyr ikke at personen nødvendigvis hentes hjem igjen om den savnede befinner seg i et annet land.

Pårørendemøter

Oksvold snakket sist med Cato Solbergs mor for cirka ett år siden, til tross for at de ikke driver aktive søk etter ham lenger. Gruppelederen mener det er viktig å ta hensyn til pårørende og lytte til dem.

– Pårørende har et reelt behov for informasjon. Jeg vet ikke om det går ann å sette seg inn i det de går gjennom når det mangler noen hjemme. En plass ved middagsbordet er tom. Det må være helt jævlig.

Det er en av grunnene til at politiet snakker med pårørende flere ganger daglig når de driver aktive søk. De holder også egne pårørendemøter der temaet er politiets teorier, og hvor pårørende kan komme med innspill i etterforskningen.

Ingen foreldelsesfrist

På hvilket tidspunkt politiet aktivt slutter å lete etter en person varierer fra sak til sak, men det letes passivt hele tiden fram til personen er funnet.

Om du er meldt savnet, blir du nemlig etterlyst både nasjonalt og internasjonalt i politiets systemer. Dersom du ikke er lokalisert opprettholdes etterlysningen. Så om du reiser utenfor Schengen eller søker om nytt pass, ligger det inne en notis om at du er etterlyst og politiet vil få en tilbakemelding.

Per i dag er det i underkant av 20 savnetsaker politiet i Oslo jobber aktivt med. I disse sakene er det ingenting som tyder på straffbare forhold, opplyser Oksvold. Tall fra Kripos viser at 129 personer har vært savnet fra Oslo i mer enn tre måneder. Dette er tall som går 20 år tilbake i tid. Etter tre måneder blir de savnede antatt døde.

Det tar gjerne noe tid før politidistriktene innrapporterer at en etterlysning er avlyst. Tallet vil derfor synke betraktelig når distriktenes innrapportering er ajour, opplyser Kripos.

– Jævlig inspirerende

– Det er en tøff jobb, ja, men veldig interessant. Det er jævlig inspirerende å lete. Å ha ledetråder og hente inn personer. Å komme med et godt budskap. Om vi ikke finner personen i live, er det uansett en lettelse for de pårørende å vite hva som har skjedd, sier Oksvold og legger til:

– Det er død, jævelskap og fortvilelse, men det er fint likevel. Vi får opplysninger hele tiden. Pårørende er ofte positive og optimistiske og vil hjelpe oss med fakta. Så er det viktig for oss å stenge av følelsesbiten, men ikke empatibiten. Vi må identifisere oss med prosessen til de pårørende, men ikke følelsene.