Høyt under taket og en velkommen atmosfære preger Stock i Barcode. Og maten står i stil til lokalene og konseptet. FOTO: HILDE UNOSEN

Over Stock og stein

Blir du ikke helt klok på Barcode i Oslo, er Stock stedet hvor du kan gå for å orientere deg. Faren er at du blir sittende.

 

5

Stock

Dronning Eufemias gate 14

Tlf.: 21 09 03 09

Mat             5

Meny          5

Miljø           5

Service       5

Prisnivå      5

– Endelig begynner ting å falle litt på plass. Jeg må innrømme at jeg liker Barcode, og nå liker jeg det enda bedre, sier Byløven når servitøren har satt forrettene på bordet.

Vi sitter på Stock, et av de nye spisestedene i Barcode-rekka med utsikt til tomta der fundamentet til det nye Munchmuseet graves ut. Litt lenger borte ligger Operaen, på samme rekke i denne betongjungelen som på få år har vokst fram, ligger også Arne Brimis restaurant Vaaghals, mens hippe kafeer og kjappmatsteder er i ferd med å klemme seg inn i sprekkene. Det vokser fram et miljø også på gateplan i Oslos nye bydel, som er både utskjelt og elsket. Stock har med andre ord etablert seg på rett sted til rett tid, og omtaler seg selv som «spiseri og drikkeri». Siden veteranen Tore Namstad (nå Løve, Litteraturhuset) holder navnet i hevd og reduserer kraften (Stock = kraft) på kjøkkenet, er det duket for et «clash of the titans» i Dronning Eufemias gate.

Stock holder hva de lover. Dette er et spiseri og et drikkeri, med et stort utvalg av cocktails og øl i baren, mens vinkartet er en hel utflukt i seg selv. Maten er som stedet, forseggjort ujålete av høy kvalitet og med noe for enhver smak etter hvert som døgnet siver på. Og uansett er det bare å gå rett inn. Ikke noen stengsler av noe slag som gjør at du føler for å revurdere skjortevalget, eller gjør deg alldeles bortkommen mens du står pent og venter på at hovmesteren skal heve blikket fra bestillingsboken. I maten er Stock definitivt en god restaurant, men velkomsten er en bydelspub verdig. La oss bare håpe at det kan holde seg sånn, for da blir stedet attraktivt også for andre enn de som innimellom Birken-ritt og skiøkter over Kikut er på jobb i de høye kontorbyggene i Barcode.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Småretter som fiskegrateng, strandkrabbesuppe, pølser og burgere på dagtid suppleres på kveldstid med en a la carte-meny der råvarene tiltes i retning nye smaker og fargerike kombinasjoner som lyser opp tallerknene. Byløvene velger forrett og hovedrett, og svineknoken dekket med porsjert egg er et syn med sin irrgrønne topp preget av persilleemulsjon og spinatolje over kjøttet og fennikelen. Det smaker like godt som det ser ut. Rullen av ishavsrøye «37 1/2» grad smelter på tungen sammen med speket eggeplomme og mye syre i eplebitene opp mot agurken og salaten. En perfekt forrett, lett og smaksrik, og en svært lovende start. Og det er åpenbart flere som har startet kvelden på Stock, og mange ser også ut til å planlegge å avslutte den der. Det er forståelig. Stedet er stort, takhøyden svimlende over tre, stål og glass, men likevel gjør utnyttelsen av plassen Stock til et elegant og intimt lokale som innbyr til hygge. Du føler deg velkommen og servitørene er oppmerksomme og velvillige, uten å bli påtrengende eller belærende. De går heller ikke av veien for hviske at torsken på menyen sannsynligvis er et bedre valg enn Dagens fisk, som denne kvelden er piggvar. Dermed er byløven veldig fornøyd, for torsken var første innskytelse da han så menyen.

LES OGSÅ: Byløvenes ti på topp i 2015

Kveldsmenyen er ikke spesielt omfangsrik, men leverer akkurat det du har lyst på. Pannestekt kveite har lenge vært en klassiker på restaurantfronten i Oslo, og i tillegg utgjør dagens fisk et tredjevalg fra havet, mens østers for mange vil være et selvsagt valgt fra en forrettmeny med mange fristelser. Her er nok fritert torsk «Brandade» – «STOCK»fisk og kolje med røkt majones - det nærmeste vi kommer en signaturrett. Er du kjøtteter frister Stock med Svinenakke av Iberico-svartgris, servert med grøt av bygg og med emmer som en av mange uvante ingredienser. Andebryst er et annet valg, og her kommer jordskokken inn sammen med saus av bringebær og steinsopp, også det et innslag av de mange norske råvarene som gir seg til kjenne over hele linja. Oppskrifter fra gamle kokebøker skal vissnok ha definert mye av menyen, også smårettene og detaljene som gir stedet særpreg.

Bakt torsk med sellerirot og blåskjell/hummer-krem og safran virket som en perfekt rett nå når sesongen er på sitt beste. Det viser seg å være et perfekt valg, severt med poteter og generøse selleriringer. På den andre siden av bordet får den kjøttglade en voksen entrecôte, med røkt hollandaise, bønner og rødvinssaus over mandelpotetene. Der hvor fisken deler seg i nydelige skiver som marmor i solskinnet, er kjøttet tilsvarende mørt, mettet og på randen til blodig, helt etter forskriftene. Ingen i følget angrer et sekund på valget, men man skal vite at hovedrettene er rause porsjoner. Med andre ord, når Stock lover gastropubkjøkken så holder de det de lover inntil du triller mett ut i gatene der vinden snor seg rundt kalde steinhjørner. Det er ikke langt unna at man snur og går tilbake igjen.