Negativitet: – Mange forstår ikke hvor stor skade det gjør å sende negative signaler til de asylsøkerne som er her og hvor mange som skal bli en del av vårt samfunn, sier Trygve G. Nordby, tidligere sjef i Utlendingsdirektoratet og nyansatt koordinator for asylsøkere og flyktninger i Oslo. FOTO: Frøydis Urbye

Oslos nye flyktningsjef

– Forjævliggjøring eller «menneskelig avskrekking» hindrer integrering, mener Trygve G. Nordby.

– Retorikken som skal skremme asylsøkere fra å komme til Norge går over alle anstendighetsgrenser, og preger store deler av det partipolitiske spekteret.

Dét mener Trygve G. Nordby, tidligere sjef i Utlendingsdirektoratet og nyansatt koordinator for asylsøkere og flyktninger i Oslo. – Vi driver ikke med menneskelig avskrekking som metode i dette landet mot noen andre grupper. Vi senker ikke standarden på sykehusene for å få bukt med sykehuskøene. Asylsøkerne nektes arbeid. De får ikke norskopplæring, og saksbehandlingstid og opphold i mottakene holdes lang. Dette virker fullstendig motsatt av det vi ønsker å oppnå, nemlig raskest mulig integrering, sier Nordby, som har jobbet med flyktninger i 25 år.

Intervjuet ble gjort rett før jul, og i går understreket Nordby at han ikke kommenterer statsråd Sylvi Listhaugs nye forslag spesielt. Hans betraktninger er knyttet til norsk og europeisk flyktningepolitikk og –retorikk mer generelt.

Venter inntil to år

– Flyktninger trenger mat, vann og klær, men trenger også å bli behandlet og omtalt på en anstendig og skikkelig måte. Mange forstår ikke hvor stor skade det gjør å sende negative signaler til de asylsøkerne som er her og hvor mange som skal bli en del av vårt samfunn. At de må vente inntil to år på å bli innkalt til det første asylintervjuet i UDI er helt unødvendig. Det hadde kostet samfunnet mye mindre å kjøre raskere løp. For dem som får opphold – og det gjelder de de fleste nå – bør behandlingen av søknadene høyst ta noen måneder. Det er avslagssakene som kan være tidkrevende og vanskelige, sier Nordby som var UDI-sjef fra 2001 til 2006.

LES OGSÅ: Mohsan Raja: Fra opptur til nedtur for «Årets Osloborger»

Kastet fra seg alt

Trygve G. Nordby nølte ikke da byregjeringssjef Raymond Johansen (Ap) ringte en torsdag i november. Nordby så både utfordringene og mulighetene til å gjøre hovedstaden bedre i stand til å løse problemene med økte asylankomster, og begynte dagen etter.

– Det finnes ikke enkle og perfekte løsninger, men det finnes alltid bedre løsninger. Alt som handler om flyktninger handler om dilemmaer, derfor er det ekstra viktig å snakke om dette på en nøktern og anstendig måte. Som min sjef Geir Lippestad sier: «Det er flyktningkrise, men det er ikke vi som har krise. Det er flyktningene som er i krise.»

– Vi må skape normalitet. Å få flyktningene inkludert i det sivile samfunn kan avgjøre om de lykkes. Det kommer mange unge enslige asylsøkere som vil fylle 18 år før de får opphold her. Da har mange av dem ikke rett til å gå på videregående skole. Skal de gå og drive dank, da? Det er klart vi må få dem på skolen, sier Nordby, som vil koble kommunen med den individuelle frivilligheten og de store hjelpeorganisasjonene.

– Jobben min blir å bidra til å sette det hele i system, og lage arenaer hvor vi kan møtes og fordele ansvar. Arbeidet må organiseres på en måte som får frivilligheten til å vare, sier Nordby.

– I Oslo akkurat nå handler jobben om mottak, barnehage og skole - og bosetting. Oslo har bosatt 800 i år, 1000 neste år. Det greier vi fint.

– Oslo har i dag ikke ordinære mottak, vi er vertskap for ankomst- akutt og transittmottakene. Men vi snakker med UDI og IMDI om muligheten for å etablere det første integreringsmottaket. Bare det å vite at du kommer til et mottak i den byen du skal bo i, gir deg en mulighet for å starte livet igjen. Flyktninger er helt vanlige mennesker som er kommet i en ulykkelig situasjon, mennesker med behov og talenter som skal fanges opp av det mangfoldige Oslo. Der slutter min jobb.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Angst i norsk politikk

Nordby opplever at humanitære prinsipper har trange kår i vår tid.

– Det er en angst i norsk politikk for å framstå som liberal i innvandringspolitikken. Nestekjærlighet og solidaritet er redefinert til godhetstyranni. Jeg synes det er uanstendig og umenneskelig. At mennesker forsøker å skape seg et bedre liv er da ikke kriminelt.

I 2001 ringte statsråd Sylvia Brustad og spurte om han ville bli direktør i Utlendingsdirektoratet. Nordby, som hadde jobbet i Flyktninghjelpen, som rådmann i Oppegård og med flyktninger for OSSE i Kroatia, begynte som UDI-sjef mandagen etter.

– Utlendingsdirektoratet er forresten et dårlig navn. Utlending. Det er å peke på «de andre». Det burde hett migrasjonsdirektorat - eller Migrasjonsverket - som i Sverige. Migrasjon er et faktum i vår tid, konstaterer Nordby.

Han teller: 30.000 asylsøkere i 2015, neste år er estimatet 32.000. Mellom 70 og 75 prosent vil få opphold.

– Det blir 20.000 per år på en befolkning på fem millioner. Det er ikke akkurat slutten på «væla», sier Nordby, og påpeker at 30.000 personer flytter ut av Norge hvert år. Per i dag sitter det 10.000 asylsøkere som har fått opphold på mottak og venter på bosetting.

– Jeg har ingen problemer med å godta både lav standard og telt hvis det er det som skal til for å berge liv og helse på kort sikt. Men når ventetida blir så lang som nå bygger brakkelivet ned motivasjon og initiativ. Oppgave nummer én er å koble alle gode krefter sammen for at de som skal bli en del av vårt samfunn skal finne seg til rette så raskt som mulig.